Korona:
Hurtigruten er i krise: De ansatte krever umiddelbar hjelp fra staten
Nødvendige finansielle avklaringer må på plass for at Hurtigruten kan starte opp igjen. Det mener LO, Sjømannsforbundet og Sjøoffisersforbundet.
I OPPLAG: 14 av 16 skip i Hurtigrutenrederiet er i opplag under Koronakrisen. Nå vil sjømannsorganisasjonene i LO ha strakstiltak for å redde selskapet.
Kim Lekva Velve
tri@lomedia.no
– Hurtigruta fyller en viktig, tradisjonsrik og samfunnskritisk funksjon langs kysten. Hurtigruta trenger likviditet og sikkerhet for å bygge opp aktiviteten igjen. LO mener staten raskt må ta grep slik at Hurtigruta kan starte opp aktiviteten igjen, sier Peggy Hessen Følsvik 1. nestleder i LO.
Snart sommersesong
Siden mars har det vært full stans i all reisevirksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Dette har tvunget Hurtigruten til å legge 14 av 16 skip i opplag og permittere nesten 3000 ansatte. I Norge er rundt 1300 av 1650 sjøansatte permitterte. Samtidig er 300 landbaserte ansatte permitterte.
Sammen med Hurtigruten etterlyser LO og forbundene økonomiske tiltak for at selskapet kan starte opp igjen før sommersesongen setter inn for fullt.
– Kystruta er en hjørnestein for reiselivet langs hele kysten. Hurtigruta i drift vil hente mange arbeidstakere i reiselivsbedrifter tilbake på jobb. I år vil vi feriere i Norge. Vi kan ikke vente til sommeren er startet før løsningen er på plass. Da er det mange som har lagt sine ferieplaner, sier Hessen Følsvik.
Dialog med regjeringen
I et brev til Finansdepartementet, Næringsdepartementet og Samferdselsdepartementet har sjømannsorganisasjonene sammen med Hurtigruten etterlyst følgende strakstiltak:
1. En kortsiktig løsning der staten midlertidig kjøper mer kapasitet og kompenserer for bortfallet av billettinntekter, slik regjeringen har gjort for tog og fly.
2. En langsiktig løsning der Hurtigruten får tilgang til likviditetslån gjennom Statens obligasjonsfond eller en låneordning gjennom GIEK.
Livsnerven i nord
– Det er selvsagt viktig at vi får tiltak på plass så raskt som mulig. Hurtigruten er ikke bare en av landets største arbeidsgivere for sjøfolk, men også livsnerven for folk i Nord-Norge, sier leder av Sjømannsforbundet Johnny Hansen.
Hans Sande, forbundsleder i Norsk Sjøoffisersforbund, kommenterer tiltaksforslagene slik:
– Tiltaket som er foreslått er et godt og rimelig strakstiltak som sørger for at mange kommer i jobb igjen raskt. Vi trenger selvsagt en kombinasjon av kortsiktige og langsiktige tiltak, men dette er det vi er sikre på treffer best på kort sikt.
Usikker oppstart
Hurtigruten har en avtale med Samferdselsdepartementet om driftsstans fram til 15. juni, bortsett fra to skip som går i en redusert rute mellom Bodø og Kirkenes. Om de kan starte opp igjen etter denne datoen er usikkert på grunn av usikkerhet rundt reiserestriksjoner og manglende avklaringer av den finansielle situasjonen for selskapet.
– Vi har signalisert til departementet at vi ønsker å begynne en gradvis opptrapping fra den 16. juni med fire skip. Ut over sommeren og høsten vil de resterende skipene komme i drift igjen i tråd med at restriksjonene, også til utlandet, slippes opp, sier Daniel Skjeldam, konsernsjef i Hurtigruten i en pressemelding.
Skjeldam har registrert at en rekke transportaktører har mottatt kompensasjon for bortfall av kundegrunnlaget, som VY og Widerøe, og ønsker lignende ordning for tapene Hurtigruten skal bære.
– Starter vi med seilinger i juni, vil det være ren underskuddvirksomhet i en overgangsperiode til man begynner å slippe på de internasjonale reiserestriksjonene. Det norske markedet alene kan ikke understøtte Kystrutevirksomheten. Det trengs å øke godtgjørelsen for Kystruteavtalen, sier Skjedam.
Kritisk for Hurtigruten
Det statlige kjøpet som i 2020 beløper seg til 830 millioner kroner, dekker bare en liten del av kostnadene forbundet med å operere de 11 skipene som inngår i Kystrutetrafikken, opplyser Hurtigruten. Staten dekker om lag halvparten av de direkte driftskostnadene som lønn, drivstoff og havnekostnader alene gjennom kompensasjonen. Hurtigruten er derfor avhengig av kommersielle inntekter for å kunne betjene Kystruten.
– Når 95 prosent av det kommersielle inntektsgrunnlaget er falt bort, understreker det hvor kritisk situasjonen er for selskapet.
Langsiktig tiltak
Statens kjøp av mer kapasitet for å kompensere for bortfallet av billettinntekter er et hastetiltak for å få i gang driften av Hurtigruten raskt igjen. For at selskapet skal overleve i lengden er selskapet avhengig av muligheten for likviditetslån.
– Justeringen av mandatet for Statens obligasjonsfond som ble gjennomført fredag 8. mai for å senke terskelen for bedrifter som vil omfattes av ordningen, er et skritt på veien, men så lenge det underliggende formålet til Statens obligasjonsfond ikke endres med hensyn til krav til avkastning, frykter vi at denne ordningen ikke vil ha vesentlig effekt for Hurtigruten. Vi er glade for at mange politikere har vært tydelig på at solide selskaper som Hurtigruten, som gjorde det bra før koronakrisen men nå står uten inntekter, må få tilgang på låneordninger som sikrer langsiktig likviditet, sier Skjeldam i pressemeldingen.
Han understreker at uten en langsiktig løsning der Hurtigruten får tilgang til likviditetslån gjennom Statens obligasjonsfond eller en låneordning gjennom GIEK av betydelig størrelse, er det finansielt uansvarlig å sette i gang en opptrapping av tjenesten langs kysten, uten at Samferdselsdepartement øker sitt kjøp tilsvarende kostnadsøkningen Hurtigruten tar på seg ved å øke produksjonen.
Vurderer innspill
– Vi har i dag hatt møte med Hurtigruten for å lytte til deres innspill. Vi vil vurdere deres forslag, skriver statssekretær i Samferdselsdepartementet Ingvild Ofte Arntsen i en e-post til Maritim Logg.
Samtidig understreker hun at staten står ved sitt vederlag til Hurtigruten, som er på 856,1 million kroner etter vedtatt budsjett for 2020.
– I den situasjonen Hurtigruten nå befinner seg i foreligger det "force majeure" i henhold til kontrakten, ettersom selskapet er forhindret i å oppfylle kontrakten på grunn av forhold som ligger utenfor selskapets kontroll, som for eksempel offentlige påbud og forbud. Når Hurtigruten ikke oppfyller kontrakten som følge av force majeure, fritas selskapet for erstatningsansvar, samt konvensjonalbot, skriver Arntsen.
– Departementet har stilt krav om midlertidig rute for å sikre den kritiske infrastrukturen kystruten utgjør, spesielt i Nord-Norge. Skipene som opereres har god lastekapasitet, med både kjøl og frys, for å kunne bistå næringslivet best mulig mellom Bodø og Kirkenes. Denne ruten er forlenget til 15. juni.
Kystruteavtalen
• I dag har Samferdselsdepartementet en avtale med Hurtigruten AS om helårlige, daglige og gjennomgående seilinger med anløp i 34 havner på nordgående og 33 på sørgående rute mellom Bergen og Kirkenes.
• Formålet med statens kjøp av transporttjenester langs norskekysten er å sikre et godt rutetilbud for passasjerer som reiser lokalt, regionalt og mellom angitte anløpssteder.
Dette er en sak fra
Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.
Flere saker
Kystruteavtalen
• I dag har Samferdselsdepartementet en avtale med Hurtigruten AS om helårlige, daglige og gjennomgående seilinger med anløp i 34 havner på nordgående og 33 på sørgående rute mellom Bergen og Kirkenes.
• Formålet med statens kjøp av transporttjenester langs norskekysten er å sikre et godt rutetilbud for passasjerer som reiser lokalt, regionalt og mellom angitte anløpssteder.