Nei til arbeidsmiljølov for sjøfolk som dykker
Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget går inn for regjeringens lovendringsforslag om at yrkesdykking skal være underlagt Arbeidsmiljøloven.
Dersom dette blir innført risikerer sjøfolk å miste sosiale rettigheter, som blant annet full lønn under sykdom. Dykkeberedskapen langs kysten vil også svekkes, advarer Sjømannsforbundets leder, Johnny Hansen.
NEI: Sjømannsforbundets leder, Johnny Hansen, er kritisk til at sjøfolk skal være under både skipsarbeiderloven og arbeidsmiljøloven avhengig av hva slags operasjon de skal gjøre på skipet.
Tri Nguyen Dinh
tri@lomedia.no
Om det blir en lovendring avgjøres i den endelige voteringen på Stortinget 22. mars. En lovendring vil bety at sjøfolk med dykkekompetanse, som gjør dykkeoppdrag vil falle under to lover; Skipsarbeiderloven når de operer på båten og Arbeidsmiljøloven når de tar på seg dykkerdrakten.
Stortinget kan snu
Johnny Hansen håper Stortinget innser problemene de risikerer å skape og stemmer mot lovendring.
– Om arbeidsmiljøloven innføres for dykkeroperasjoner på et skip betyr det at man om bord på et fartøy kan ha to forskjellige og tidvis motstridende vernelover for en og samme person, skiftende fra time til time og minutt til minutt, alt etter forefallende arbeidsoppgaver, sier Hansen.
Han mener Arbeidsmiljøloven er et lovverk som ikke er tilpasset sjøfarten. Skipsarbeidsloven ivaretar allerede alle ansatte ombord på skip på en fullverdig måte. Til forskjell fra arbeidsmiljøloven er skipsarbeidsloven tilpasset sjøfarten, påpeker Hansen.
Bred støtte i næringen
NSF-lederens advarsler om å innføre arbeidsmiljøloven for sjøfolk som skal dykke får støtte fra alle partene i næringen, deriblant Rederiforbundet, NHO Sjøfart, Kystrederiene og Sjømat Norge.
En lovendring er et brudd på det grunnleggende prinsipp om at sjøfolk skal reguleres gjennom det maritime regelverket, skriver de i et felles brev til blant andre arbeids- og sosialministeren, næringsministeren og fiskeri- og sjømatministeren.
Organisasjonene er særlig bekymret for følgende konsekvenser av forslagene;
• Brudd på de folkerettslige forpliktelser som Norge har påtatt seg og uklarhet om det maritime regelverk.
• Svekkelse av den totale sikkerheten for skip og mannskap.
• Svekkelse av dykkerberedskap langs kysten.
Organisasjonene påpeker at lovforslaget bryter med folkerettslige forpliktelser Norge er bundet av gjennom ILOs Maritime Labour Convention, MLC. Konvensjonen oppstiller rettigheter som gjelder alle som har sitt arbeid om bord på skip og er gjennomført i skipsarbeidsloven. Arbeidsmiljøloven er derimot ikke tilpasset konvensjonen.
De advarer også om at en lovendring vil kunne medføre endringsoppsigelser og oppsigelser av sjøfolk som er tilknyttet dykketjenester ombord. Dykkere vil da trolig skilles ut i egne landbaserte selskap. Dette vil svekke dykkerberedskapen ved at tilgangen til dykkere blir redusert langs kysten, påpeker de.
Vil også påvirke sosiale rettigheter
– Dersom dette blir innført risikerer sjøfolk som kommer under begge regelverk for eksempel å miste sosiale rettigheter som blant annet full lønn under sykdom, og mye mer som følge av at arbeidsmiljøloven er svakere på enkelte punkter, sier Hansen.
NSF-lederen håper Stortinget vil lytte til en samlet næring, stoppe behandlingen og sende saken tilbake til Regjeringen for en ordentlig konsekvensutredning.
– Vi bør ha en skikkelig utredning før det eventuelt blir implementert et nytt lovverk for sjøfolk. Sikkerhet for dykkere er i høysete, men jeg ser ikke at den blir bedre ved at vi innfører Arbeidsmiljøloven for denne gruppen. Dersom dagens lovverk, skipsarbeiderloven og skipssikkerhetsloven, ikke beskytter dykkerne nok bør vi heller videreutvikle den, sier Hansen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.