SOLFRID RØD

solfrid.rod@lomedia.no

Bøter eller fengsel i inntil ett år. Det synes regjeringen er passe straff for å tigge til livets opphold, og for medvirkning til slikt. Regjeringen vil ha dette gjennom i rekordfart til tross for høylytte protester. Forslaget ble sendt ut 22. januar. Høringsfristen går ut allerede 15. februar.

Europarådets menneskerettskommissær, Nils Muiznieks, ber Norge legge forslaget om å forby tigging på hylla. Forslaget er lite gjennomtenkt og synes først og fremst å være et forbud mot romfolk, advarer menneskerettskommissæren.

Slike betraktninger om menneskerettighetene biter som kjent ikke det partiet som bestyrer Justisdepartementet. Partiledelsen brukte hele forrige uke på å demonstrere at FrP er partiet for handling, ikke prinsipper.

Det leder tankene til hvordan dette forbudet skal håndheves. Skal politiet komme hjem til oss og sjekke om vi gir husly til hjemløse? Hvis jeg kjøper en baguett til romkvinnen som alltid sitter mellom inngangsdøra og lunsjkiosken, hva er passe straff for meg?

Og hvor skal vi egentlig gjøre av alle nye forbrytere? Fengslene er jo fulle. Skal de/vi sendes til fengselsceller i Nederland på statens regning?

Det er ikke bare FrP som kaster prinsippene på båten i møte med romfolk.

Høyre, som vanligvis latterliggjør venstresida for å ville forby alt de ikke liker, gjør et unntak for Europas forfulgte.

Plutselig er det heller ikke så viktig å basere politikk på kunnskap. Om rom er synlige i gatebildet, er de nesten usynlige i forskningen. Harde påstander om menneskehandel og mafiavirksomhet er ikke dokumentert. Forskere betviler at de ullkledde, lutryggede kvinnene i bybildet i stor stil inngår i organisert kriminalitet.

Senterpartiet var med på å sikre flertall da det i fjor ble åpnet for lokale tiggeforbud, og partiet har tidligere tatt til orde for et nasjonalt forbud. Nå varsler riktignok Kjersti Toppe i dag at hun vil ha omkamp. Men hva skjedde med ryggmargsrefleksen; å nedkjempe at noen i Oslo bestemmer over kommune-Norge?

Tigging er et symptom på et voksende problem i Europa; fattigdom og utenforskap. Politikere som vil ha forbud viser til at det er uverdig for Europas fattige å tigge på våre gater. Men de har ingen oppskrift på hvordan livene deres kan bli mer verdige.

Organisert kriminalitet og menneskehandel er ulovlig. Politiet trenger ikke et tiggeforbud for å slå ned på det. Lovforslaget er i realiteten et forbud mot romfolk i et Europa der sterke krefter igjen ønsker splittelse basert på etnisitet. I dette landskapet framstår Norge som et kaldt og inhumant land under verdimessig kollaps. Vi omtales for eksempel slik av Aljazeera: «Norway may criminalise those who help beggars».

Kort høringsfrist er satt for å få forbudet på plass kjapt. I de neste 11 dagene trengs alle humanitetens røster, også LOs. Fagbevegelsen har lang tradisjon for å kjempe for trygghet og frihet for alle, idealer som nå er under press.

For å vise at ikke alt som heter samhold har forlatt oss, bør vi også, hver og en av oss, nå vurdere å bli kriminelle.