Arbeidstid:
«Det overordnede bildet er at tariffavtalen leder an, politisk bestemte lover følger etter»
Fellesforbundet må ta diskusjonen om hvordan fritid skal fordeles og hvordan arbeiderne kan sikre seg mot at arbeidstidsreduksjon kun blir en økonomisk gevinst for arbeidsgiverne, skriver Eline Lønnå.
Her markeres 1. mai på Jevnaker i 1907. Parolen er åtte timers arbeidsdag.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
eline.lonna@lomedia.no
Å være fri, er å ha fri, ifølge Dag Solstad i arbeiderromanen 25. septemberplassen fra 1974. På tidlige bilder fra demonstrasjoner i fagbevegelsen er det nettopp retten til et liv utenfor jobben som dominerer. Åtte timer arbeid, åtte timer frihet, åtte timer søvn. Kampen for åttetimersdagen pågikk i mange tiår, og det var etter press fra fagbevegelsen at den til slutt ble innført i Norge i 1919 – med arbeid også på lørdager. Men allerede i 1891 ble 1. mai innstiftet som en internasjonal kampdag for åttetimersdagen.
p
Denne våren har LO markert hundreårsjubileet for åttetimersdagen. I dag er åttetimersdagen og 40-timers-uka lovfestet i arbeidsmiljøloven. Den definerer arbeidstida som «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». Tariffavtalen kan sørge for bedre ordninger enn det loven krever, for eksempel betalt spisepause og bedre tidspunkter for når overtidsbetaling slår inn. 40-timersuka var på plass i mange tariffavtaler da den ble lovfestet i 1977. I dag har mange tariffavtaler 37,5-timersuke – for Fellesforbundet kom dette på plass etter storlockouten i 1986. Det overordnede bildet er at tariffavtalen leder an, politisk bestemte lover følger etter.
Folk i Fellesforbundets bransjer var viktige forkjempere for den historiske reduksjonen av arbeidstid som kom på plass for 100 år siden. Spørsmålet nå er hvordan forbundet skal forholde seg til de diskusjonene om arbeidstid som er i gang og som vil komme med større styrke framover. Automatisering og digitalisering kan sørge for effektivisering som åpner for at arbeidskraftbehovet reduseres, samtidig som verdiskapningen opprettholdes. Må vi dele mer på arbeidet i framtida? Hvilke muligheter gir dette framtidas arbeidstakere? Det er tid for å ta diskusjonen i Fellesforbundet om hvordan godet det er å ha mer fritid kan fordeles, og ikke minst: hvordan arbeiderne kan sikre seg mot at arbeidstidsreduksjon kun blir en økonomisk gevinst for arbeidsgiverne.
