JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

House of something

Under by:larm får vi nok en gang høre regjeringens innholdsløse budskap. De skal satse på «kvalitetskulturen».
Hege Haukeland Liadal, stortingsrepresentant Ap, medlem av familie- og kulturkomiteen.

Hege Haukeland Liadal, stortingsrepresentant Ap, medlem av familie- og kulturkomiteen.

Arbeiderpartiet

Det er ikke første gang vi hører dette, jeg begynner bare å bli så inderlig lei av å høre budskapet som ikke sier noen ting som helst. Statssekretær Åmås (H) snakker i store ord og savner innspill fra bransjen. Musikkbransjen må visstnok selv komme med ideene slik at de kan evalueres.

Jeg ønsker imidlertid å utfordre Statssekretæren til å komme med nye ideer selv. Han kan begynne med det som ble lovet av Høyre i valgkampen. Han kunne i det minste startet med å definere kvalitetskultur, siden dette åpenbart er det viktigste kriteriet. Jeg ser at «kvaliteten» i deres verden har resultert i mer penger, men også konsekvenser. Solistkoret fikk 2 millioner ekstra i 2014. Et fantastisk kor som både er profesjonelt og i verdenstoppen. Men økningen går dessverre på bekostning av de svært viktige semi-profesjonelle korene. Er dette en rettferdig fordeling? Vi skulle gjerne gitt til alle, men også kulturpolitikk er prioriteringer. Regjeringen Solberg gir mest til de sterke. Helt vanlig borgerlig politikk. Men er det en ny ide og god ide? Nei, mener jeg.

Den norske filmindustrien går også spennende tider i møte. Også her varsler regjeringen at de skal satse på «kvalitet». Problemet er at ingen våkner opp en dag og lager kvalitetsfilmer som «Kon-Tiki», «Blind», eller er «Prima Ballerina». Selv ikke under Regjeringen Solberg. Det er med kultur som med alt annet, man må øve for å bli god. Finne talentet sitt og øve på det. En må gå på en smell eller to, men ikke gi opp. Ha gode rådgivere underveis. For å sitere idretten; «en må ha bredde for å nå toppene». Med kvalitetsbegrepet som ledestjerne vil bredden bli smal og talent vil forsvinne.

Mens Regjeringen Solbergs utsendte ønsker «kvalitet» i kulturen må jeg lytte til og prøve å forstå hva statsråd Widvey og Åmås mener og gjør. Det er enklere sagt en gjort. Særlig hvis de ikke helt selv forstår hva de mener og gjør. Det føles som en ny episode i «House of randomness». En ide til en norsk tv-serie? Det blir i tilfellet en triller.

Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Under by:Larm ble ideen om å lage en «regnværsgaranti» for norske festivaler lansert av musikkbransjen selv. Det er en god ide. Den er også ny i norsk sammenheng. Jeg håper den nye regjering griper den ideen med begge hendene.

Hege Liadal

Kulturpolitisk talskvinne (A)

Annonse
Annonse