Nå skal statsministeren virkelig får høre et alvorsord. Ordføreren i Skjervøy leder an. John Steffensen er en røslig kar. Den naturlige lederen for flokken.

De syv går hvert til sitt etter å ha formant hverandre om å møte presis neste morgen. Avtalen med statsminister Trygve Bratteli og samferdselsministeren Reiulf Steen er klokka 10, og Trygve Bratteli liker ikke folk som kommer for sent.

Dagen etter er ikke Skjervøy-ordføreren å se noe sted. De seks venter ubesluttsomt i resepsjonen, men må til slutt tusle opp mot regjeringskvartalet i håp om at Steffensen har gått i forveien. De finner ham ikke, og usikre lar de seg vise inn på møterommet. Der sitter statsministeren øverst ved det store, blankpolerte møtebordet. Ved siden av samferdselsministeren.

De seks finner sine beskjedne plasser helt nederst. Etter innledende fraser, er det som de ikke kan komme på noe viktig å si. Ærendet er klart: De vil ha vei rundt Storfjorden. Bilen har for lengst blitt allemannseie, og fergesambandet over Lyngen er et stort drawback for næringsutviklingen i Nord-Troms. Men uten Steffensen er de tafatte og fåmælte.

Etter noen lange minutter melder Steffensen sin ankomst og alle legger merke til at han holder et stort brød under den ene armen. Han ser seg om i rommet. Ser sine kolleger sitte der de sitter. Selv går han rakt frem til statsministeren, hilser, legger brødet fra seg og ser Bratteli rett inn i ansiktet.

Han folder hendene foran seg, og Reiulf Steen skal ha fortalt at han aldri har sett så store hender – det var som om de kom stadig nærmere der ordføreren bøyde seg over møtebordet og tok sats, før han sa:

”I Oslo er det mange veier, men i Nord-Troms har vi bare en.”

Det er som stemningen i møterommet med ett blir lysere. Bratteli smiler og reiser seg henvendt mot sin samferdselsminister:

”Dette ordner du, Reiulf”, sier han og forlater rommet. Veien er vedtatt.

Slik kan det neppe gjøres i dag, og samferdselsminister Ketil Solvik Olsen fra Frp har nettopp sammen med sin regjering gjort landet en stor tjeneste. Han har fjernet avgiftslettelsen på diesel for yrkesbiler og maskiner. Bare ei av maskinene som eventuelt skal være med på å bygge tunnel gjennom det nå rasfarlige Nordnesfjellet slurper i seg 100 liter pr. time. Når dieselen da over natta blir dobbelt så dyr, kan vi tenke oss hvordan det går med kalkulatorene i departementet hans. De går ikke på diesel, de går varme. Hver eneste veimeter stiger i pris raskere enn vannstanden i Glomma under vårflommen.

Og her nord, jeg tror neppe det er likere andre steder, spratt dieselprisen for vanlige forbrukere opp over 16 kroner literen, og det før bilistenes beste venner hadde regjert i 100 dager. Vi kommer til å få mye å takke partiet til nedsettelse av skatter og avgifter for i årene som kommer. Og Siv Jensen? Hun smiler bredere enn noen gang bak det mørke og fredete møblementet i finansdepartementet.

Svenn A. Nielsen,

skribent