KOMMENTAR: Kjell Werner, ansvarlig redaktør ANB

Spørsmålet blir riktignok utredet av et utvalg, men tre regjeringspartier har allerede sagt nei til en grunnrenteskatt på oppdrett. Det realistiske alternativet er å satse videre på dagens system med innbetaling til havbruksfondet. 80 prosent av pengene i dette fondet tilføres i dag kommunene og fylkene hvor de aktuelle oppdrettsanleggene er lokalisert. Resten går til staten.

Flere eksperter hevder at oppdrettsnæringen må betale for bruk av den ressursen som havet representerer. Det kan være gjennom en grunnrente på linje med det som er tilfellet ved utvinning av olje og gass på norsk sokkel og uttak av energien i norske elver og fossefall.

Men de lærde strides om sammenlikningen mellom olje og havbruk er god. For oljens vedkommende dreier det seg om å hente ut en ressurs og tjene penger på den. Ved oppdrett av laks er det derimot bare snakk om å låne et begrenset område i havet. Oppdrettsselskapene betaler for innsatsvarene i form av yngel og fôr.

• Følg oss på Facebook

På den annen side er det et faktum at oppdrett påvirker havet, spesielt lokalt. Derfor er det naturlig at vertskommunen får en erstatning for dette. En grunnrente vil gå rett i statskassen. Her vil det i tilfelle bli gråsoner. Skal det måtte betales grunnrente for fiskeoppdrett langt til havs? Hva med oppdrett i anlegg på land?

Flere av de store lakseoppdrettsselskapene har gjort det godt økonomisk de siste årene. Det er et argument for å innføre grunnrente, som da vil komme i tillegg til ordinær selskapsskatt. Men historien har vist at lønnsomheten i denne bransjen varierer.

Men det avgjørende bør være konkurransen internasjonalt. Dersom det innføres grunnrente på oppdrett i Norge vil resultatet fort kunne bli at norsk laks blir utkonkurrert av laks fra andre land, spesielt fra nye landanlegg. Slik vi forstår det, vil grunnrenteskatt innebære at norske oppdrettsselskaper får en ekstraskatt som er betydelig større enn dagens avgift til havbruksfondet.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Systemet med et havbruksfond bør i stedet videreutvikles og kanskje øke noe i omfang. På den måten kan berørte kommuner og fylker få mer forutsigbare inntekter fra oppdrettsvirksomheten. Det vil være urimelig om staten skulle stikke av med disse inntektene. Det vil ramme norske arbeidsplasser og verdiskapning om for høy særnorsk «lakseskatt» fører til at utenlandske selskaper vinner markedsandeler.

Verdiene som skapes må i stor grad komme lokalsamfunnene til del. Derfor bør også Ap bite på denne fiskekroken. Det er håp i hengende snøre.