– Å, ja. Det er grus. Når det er mange små steiner som dette, kalles det grus.

– Hvorfor det?

– Grus er et annet ord for småstein. Den har ligget oppå isen.

– Hvorfor det?

– For at det ikke skal bli så glatt å gå her. Men nå har isen smeltet, ser du.

– Hvorfor det?

– Fordi det har blitt varmere.

Hvorfor det?

– Tja, det nærmer seg vår. Og is smelter når det blir varmt.

– Hvorfor det?

Treåringen har oppdaget hvilket smart verktøy to bittesmå ord kan være, og bruker dem for alt det er verd. Og jeg må gi ham rett: «Hvorfor det?» er utvilsomt det klokeste og det mest undervurderte av alle spørsmål. Ikke minst for en stakkars journalist som skal ha svar på både dette og hint. Dessverre brukes det så altfor lite.

Jeg fristes til å spørre på en treårings vis, eller som huldretussene i Ronja Røverdatter: Varför gör dom på detta viset? I møte med arbeidsministeren, for eksempel:

– Vi har behov for en mer moderne arbeidsmiljølovgivning.

– Hvorfor det?

– Fordi den ikke er fleksibel nok. Blant annet skal vi gjøre det lettere å få midlertidig ansettelser.

– Hvorfor det?

– Det vil skape et springbrett for de som står utenfor arbeidslivet. På den måten kan de komme seg innenfor.

– Hvorfor det?

– Det er viktig å skape en arena hvor arbeidsgivere kan prøve ut folk før de ansettes fast.

– Hvorfor det?

– Så de slipper å ta så stor risiko. Det finnes ikke nok midlertidige stillinger som man kan prøve seg på i arbeidslivet.

– Hvorfor ikke?

– Fordi bare én av ti er midlertidig ansatt. Én av fire er mye bedre.

– Hvorfor det?

– For det sier Vibeke og Kristin. Jeg har full respekt for alle parter i arbeidslivet.

– Hvorfor det?

– Jeg er arbeidsminister for de som er organisert og for de som ikke er organisert. Jeg støtter hver enkelt arbeiders frie valg til å organisere seg eller ikke.

– Hvorfor det?

– Fordi det handler om å inkludere flest mulig. Det er en drøm jeg har hatt.

All politikk har en årsak, ikke sant?

Ragnhild