Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Et av de mest konkurranseutsatte produktene i Norge er strøm. Dette til tross for at elektronene er identiske om de er levert av Lyse kraft, Hafslund eller Gudbrandsdalens energi. Men dersom du bruker de samme elektronene til å overføre signaler er det slutt på konkurransen. Da er forbrukerne overlatt til monopolleverandører.

Kabel-tv er det området i Norge der det ikke er fri konkurranse. Jeg bor i et område som Get-kontrollerer. Kameraten min bor i et område der Telenors selskap Canal Digital råder grunnen. Jeg kan ikke bytte til Canal Digital og han kan ikke bytte til Get om vi aldri så gjerne ville.

Fra og med Kåre Willochs regjering i 1981 og framover ble monopol etter monopol opphevet. På jernbanen er det Jernbaneverket som eier skinner og signalanlegg, oppå skinnene er det imidlertid en rekke selskap som kjører. Strømkundene har helt siden begynnelsen av 90-tallet fått todelte regninger, en for nettleie til netteier og en del til strømleverandøren.

Men et område glemte de konkurranseglade; kabel-tv. I Norge mottar rundt halvparten av tv-seerne tv-signalet vi kabel. Dette skal være høyt sammenlignet utlandet. Grunnen til det er selvsagt den norske topografien som gjør at det har vært vanskelig å nå ut til den minste lille avkrok med tv-signalet på grunn av høye fjell og dype daler. I tillegg var det svært atraktivt på Østlandet med kabel-tv-anlegg som ga en mulighet til å få inn ekstra kanaler ved å ta inn svensk fjernsyn.

Utbyggingen førte til at det er to store aktører i kabel-tv-markedet i Noge, Canal Digital og Get. Canal Digital er eid av Telenor. Get er eid av det amerikanske inversteringsfondet Quadrangle Group.

Når sameiet jeg bor i skal «velge» kabel-tv-leverandør, har vi ett valg, Get. Det er i og for seg ikke så problematisk. Vi har bare ett valg når det gjelder strømnettet, Hafslund Nett, ett når det gjelder vann, Vann- og avløpsetaten og ett valg når det gjelder telefoni, Telenor.

Det som er forskjellen er at Hafslund og Vann- og avløpsetaten leverer en vare som forhåpentligvis er identisk uansett når på døgnet du forbruker den. I fasttelefonen og på bredbåndet bestemmer ikke Telenor hvilken trafikk som skal foregå. Men det gjør kabel-tv-leverandøren. De bestemmer hvilke kanaler jeg skal ha tilgang til, de bestemmer hva som er gratis.

Digitaliseringen av tv-signalene har ført til at stor kapasitet i nettet har blitt frigjort. Men en underkommunisert del av digitaliseringen er at den gjør det enda lettere for nett-eierne å åpne og stenge tilgang, kryptere signaler slik at det for eksempel ikke lenger er mulig for privatpersoner å ta opp tv-programmer på video eller DVD. HDMI-kabler som alle med digitalt-tv må ha, inneholder for eksempel enn slik kopibeskyttelse.

Digitaliseringa av nettet har ført til en stor kapasitetsøkning i nettet, men den blir ensidig brukt for å skaffe eierne større inntekter, og det er ikke tillitsvekkende når eierne er det amerikanske inversteringsfondet Quadrangle Group. Mens i virkeligheten kunne digitaliseringa gitt forbrukerne muligheten til å frigjøre oss fra kabel-tv-monopolistene. Vi kunne ha kjøpt tilgang til de kanalene og tjenestene vi ønsket og kabeleierne kunne ha fått betalt nettleie som en netteier i strømnettet.

Jeg kan allerede høre hvordan kabel-tv-selskapene kakler i munnen på hverandre: «Dette er teknisk umulig», «Det vil hindre videreutvikling av nettet» osv. osv.

Poenget er at de ikke vil gi slipp på sin rolle som portvoktere. Som tollere ved byporten i gamle dager sitter de og håver inn inntekter. Men i stedet for å ta seg betaling av en bonde som kommer til markedet med et lass poteter som han vil selge på torget, sitter de og tar seg betalt per megabit som fyker rundt i nettet.

For som kapitalister flest er de for konkurranse inntil de er i en monopolsituasjon

Kabel-tv er et av vår tids viktigste infrastrukturer. Det bør være underlagt offentlig kontroll.