Dette vil politikerne med Nav
Miljøpartiet De Grønne vil øke minstesatsene for arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og sosialstønad
Folk som sliter med sykdom eller skade må ha en sikker inntekt under hele perioden med avklaring for arbeid eller trygd, mener Farid Shariati i MDG.
FLERE I JOBB: Miljøpartiet De Grønne vil åpne opp for uføretrygd i mindre andel enn 50 prosent, slik at flere som har redusert arbeidsevne også kan delta i arbeidslivet, i en stilling tilpasset deres arbeidsevne, forteller Farid Shariati i MDG. Han er partiets sosialpolitiske talsmann.
Bjarne Riesto
yngvil@lomedia.no
Hva mener partiene på Stortinget om Nav?
Om litt over en måned holdes stortingsvalg, mandag 13. september. Du kan forhåndsstemme allerede fra 10. august.
FriFagbevegelse har intervjuet de rødgrønne partiene på Stortinget, samt Venstre og Fremskritsspartiet, om hva de vil med Nav og forskjellige Nav-stønader.
Kristelig Folkeparti og Høyre har ikke svart på forespørselen fra FriFagbevegelse om intervju.
Dette svarer Farid Shariati (MDG) om Nav:
1. Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for arbeidsavklaringspenger. De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år. De innførte også strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger. Les fakta om hva arbeidsavklaringspenger er nederst i saken.
– Vil du sørge for at mennesker som får arbeidsavklaringspenger skal være sikret denne inntekten helt til de er ferdig avklart for arbeid eller trygd eller en kombinasjon av arbeid og trygd?
– Ja. Mennesker som er under utredning for å avklare arbeidsevnen, er i en sårbar livssituasjon, der unødvendig stress som følge av en uforutsigbar hverdagsøkonomi, kan være ødeleggende for en eventuell rehabilitering og vei tilbake til arbeidslivet. MDG mener derfor at en sikker inntekt under hele utredningsperioden er riktig for den som mottar AAP, svarer Farid Shariati, som er sosialpolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne.
2. De borgerlige partiene innførte også en karensperiode på 52 uker for dem som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.
– Vil du fjerne det såkalte karensåret i ordningen med arbeidsavklaringspenger?
– Ja. MDG vil reversere innskrenkningene i AAP-regelverkene som regjeringen gjorde. Vi har programfestet at vi ønsker å forlenge tidsperioden for arbeidsavklaringspenger for å sikre en reell avklaring. Vi har også programfestet at vi vil teste ut å fjerne aktivitetskrav og begrensninger for å motta blant annet arbeidsavklaringspenger. I tillegg vil MDG innføre en ordning der ventetid for behandling blir trukket fra perioden med arbeidsavklaringspenger.
3. – Hvor mange AAP-mottakere mener du en Nav-veileder på et lokalt Nav-kontor skal pålegges å følge opp? 50? 100? 150?
– Det avhenger av flere faktorer, der Navs egne anbefalinger til departement og storting særlig bør vektlegges. AAP-saker kan være krevende, omfattende og vedvarer ofte over lang tid. En altfor stor saksmengde for den enkelte Nav-veilederen vil derfor kunne føre til dårligere tjenester, forsømmelse av borgernes rettigheter og en urimelig belastning for den enkelte ansatte.
HTML Hva vil partiene med Nav
5. – Hvor mye vil du øke Navs budsjett slik at Nav kan ansette flere fast til å hjelpe folk som trenger det?
– Grunnbemanningen ved de ulike Nav-kontorene må beregnes ut fra helhetlige analyser, der folketall, saksmengde, folkehelserapporter og andre grunnlagsdokumenter med viktige nøkkeltall som viser blant annet de sosioøkonomiske forholdene lokalt, utgjør beregningen for ressursbehovene etaten har.
6. – Vil du lempe på reglene for hvem som kan slippe arbeidsutprøving, som er en del av arbeidsavklaringen?
– Ja, blant annet ved å innføre en testordning der aktivitetskrav og begrensninger fjernes for blant annet mennesker som mottar AAP.
7. – Vil du la folks lokale Nav-kontor gjøre vedtak om arbeidsavklaringspenger?
– Hovedregelen bør være at den som mottar AAP og utredes blir møtt med empati, respekt og omsorg. Det forutsetter blant annet at Nav-ansatte, uansett nivå, har kapasitet og kompetanse i å møte mennesker som er i en sårbar situasjon. For søkeren er det derfor også viktig at Nav oppleves som tilgjengelig, nært og som en etat som skal hjelpe til en mer stabil, verdig og forutsigbar hverdag. Ved å involvere lokale NAV-ansatte, som har en mer direkte kontakt med søkeren, kan tilgjengeligheten og kvaliteten på tjenesten oppleves mer positivt.
8. – Mener du det er rimelig at Nav kontaktsenter har en telefonsvarer av typen: «tast firkant, legg igjen nummeret ditt, så ringer vi deg opp igjen. Du mister ikke din plass i køen».
– Som parti ønsker vi ikke å ha en aktiv rolle i hvordan innholdet i servicetelefoner ved for eksempel kontaktsentrene skal utformes. Vi legger til grunn våre overordnede prinsipper om at hovedregelen bør være at Nav reelt er en etat som er tilgjengelig og tilpasset folks ulike behov og forutsetninger. Vi har ikke en umiddelbar motforestilling til at Nav ringer opp den enkelte, dersom det bidrar til økt fleksibilitet og mindre kostnader for publikum, og det er et frivillig valg.
9. – Vil du øke åpningstidene til Nav-kontorene, og ha minst en dag i uka der det er ekstra lang åpningstid, og sørge for at folk får hjelp fra Nav-ansatte når de er på Nav-kontoret?
NAV-kontorene tilbyr viktige tjenester som omfatter alle innbyggerne. Samtidig er behovene og ressursfordelingen svært ulike fra sted til sted, der en felles løsning for åpningstider ikke nødvendigvis vil være den beste løsningen overalt. MDG mener istedenfor at de lokale åpningstidene bør tilpasses kravet om at Nav er tilgjengelig for publikum, både fysisk og digitalt, og at det bør være fleksibilitet i hvordan Nav kontorene møter behovene på en god måte.
10. – Vil du øke minstesatsene for AAP og uføretrygd slik at de stemmer overens med folks faktiske behov, og følger SIFOs forbrukskalkulator?
– Ja, MDG mener at det er riktig. Fattigdomsbekjempelse og utjevning av sosiale forskjeller er blant De Grønnes viktigste sosialpolitiske saker. Deltakelse i arbeidslivet er blant de mest effektive virkemidlene for fattigdomsbekjempelse, og når deltakelse i arbeidslivet markant blir redusert, øker også risikoen for utenforskap og segregering.
11. – Vil du øke de veiledende satsene for sosialhjelp, slik at de følger SIFOs forbrukskalkulator?
– Ja, det ønsker De Grønne. Sosialhjelp er en viktig stønad og sikkerhetsnett. Fattigdom er psykisk belastende, og vedvarende fattigdom er nedbrytende for både fysisk og psykisk helse, og gjør at veien til arbeidslivet eller selvstendighet blir vanskeligere og lengre. Mens sosialhjelp ikke skal være en permanent løsning for den enkelte, er det også viktig at de veiledende minstesatsene faktisk bidrar til at folk raskere kan nå målet om å delta i arbeidslivet.
12. – Vil du gå inn for å lovfeste at alle skal få beholde hele den statlige barnetrygden, slik at kommunene ikke kan regne barnetrygden som inntekt når foreldre får sosialhjelp?
– Ja.
FriFagbevegelse sendte spørsmål om Nav til alle partiene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, samt til Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne som ikke har representanter i denne komiteen. Høyre og Kristelig Folkeparti svarte ikke på forespørselen om intervju i denne saken.
Komiteens arbeidsområder er blant annet arbeidsmarked, arbeidsrettede ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne.
Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• Rundt 130.000 mennesker mottar nå arbeidsavklaringspenger.
• Nav registrerte at i 2020 hadde 65.000 mennesker nedsatt arbeidsevne, uten å få arbeidsavklaringspenger (Navs tall for 2021).
• De vanligste diagnosene blant folk som får AAP er ulike psykiske lidelser (43 prosent) og muskel- og skjelettlidelser (30 prosent). (Tall fra april 2021.)
• AAP-ordningen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd.
• Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for AAP.
• De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år.
• De innførte strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger.
• De innførte en karensperiode på 52 uker for dem som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.
Flere saker
Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• Rundt 130.000 mennesker mottar nå arbeidsavklaringspenger.
• Nav registrerte at i 2020 hadde 65.000 mennesker nedsatt arbeidsevne, uten å få arbeidsavklaringspenger (Navs tall for 2021).
• De vanligste diagnosene blant folk som får AAP er ulike psykiske lidelser (43 prosent) og muskel- og skjelettlidelser (30 prosent). (Tall fra april 2021.)
• AAP-ordningen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd.
• Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for AAP.
• De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år.
• De innførte strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger.
• De innførte en karensperiode på 52 uker for dem som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.