JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FORTVILET: Jeg er i en fortvilet situasjon etter at arbeidsavklaringspengene mine er stanset og KLP har stoppet pensjonen min fordi jeg ifølge Nav ikke har rett på arbeidsavklaringspenger, sier Therese Mæhre. Hun forstår ikke hvorfor hennes sak fra mange år tilbake skal vurderes etter de nye og strengere reglene som trådte i kraft 1. januar 2018.

FORTVILET: Jeg er i en fortvilet situasjon etter at arbeidsavklaringspengene mine er stanset og KLP har stoppet pensjonen min fordi jeg ifølge Nav ikke har rett på arbeidsavklaringspenger, sier Therese Mæhre. Hun forstår ikke hvorfor hennes sak fra mange år tilbake skal vurderes etter de nye og strengere reglene som trådte i kraft 1. januar 2018.

Per Flakstad

Therese har ingenting å leve av etter at støtten fra Nav er stanset

Da Nav ville uførepensjonere Therese Mæhre i 2008, ba hun om mer tid. Hun ønsket fortsatt å jobbe. Nå er hun blant dem som har mistet arbeidsavklaringspengene fra Nav.



20.05.2019
12:22
21.05.2019 14:52

per.flakstad@fagbladet.no

– Jeg har alltid trodd på at det vil lønne seg å jobbe framfor å bli uførepensjonist. Nå har jeg bittert fått erfare at virkeligheten ikke er helt slik, sier Therese Mæhre fra Horten.

Elisabeth langer ut mot nye Nav-regler: – Jeg skjønte allerede i 2016 at resultatet ville bli helt forferdelig

Hun er en av mange som får store problemer etter at reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) ble strammet inn fra 1. januar 2018.

Nye og strengere regler

Mæhre hadde allerede fått forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger etter å ha brukt maksimaltiden på fire år etter de gamle reglene. Nå er maksimalperioden kuttet til tre år, og tiden du kan forlenge AAP ut over det, er kuttet ned til to ekstra år. Tidligere fantes det ikke noen øvre grense for hvor lenge du kunne forlenge AAP ut over maksimalperioden.

I tillegg er det innført en karantenetid på tolv måneder før du kan søke arbeidsavklaringspenger igjen etter at du har brukt maksimaltiden for slik stønad.

Ifølge tall fra Nav har regjeringens innstramming av AAP-reglene ført 3100 flere personer over på sosialhjelp.

Både Arbeiderpartiet og SV har foreslått å reversere endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger. SV foreslår at perioden for arbeidsavklaringspenger settes tilbake til fire år med mulighet for forlengelse for de som har behov. Ap foreslår å gi mulighet til forlengelse av perioden. I tillegg vil SV sette inn strakstiltak for dem som har mistet støtten, mens begge partiene vil pålegge Nav å følge opp brukerne bedre.

Aksjonsgruppe møtte opp på Stortinget for å protestere mot Nav-kutt: – Du skjønner ikke hvordan det er for oss, statsråd!

Forslagene skal opp i Stortinget torsdag 23. mai.

Ville være en ressurs for andre

Therese Mæhre (51) er utdannet kokk og har jobbet i Horten kommune siden 1984, først mange år i kjøkkentjenesten og senere som fagleder og førstesekretær på servicetorget. Hun har lenge hatt leddgikt og alvorlige helseproblemer.

I 2008 var immunforsvaret hennes helt ødelagt, og hun raste ned i vekt. På et tidspunkt veide den 1,73 meter høye kvinnen under 40 kilo.

– Det var da Nav mente jeg burde uførepensjoneres. Men jeg hadde et ønske om å fortsette i arbeidslivet. Noen sa til meg at jeg aldri kunne være en ressurs for andre med min dårlige helse. Det ville jeg motbevise, forteller hun.

Derfor ba hun om tid for å se om hun kunne komme sterkere tilbake. Hun jobbet seg opp og klarte i en periode full stilling ved servicetorget i kommunen før helsen sviktet igjen.

Store smerter

Vi hopper fram til mars 2019. Therese Mæhre har klart å gå opp i vekt. Hun har klart å ta deltidsutdanning som kostøkonom, og hatt enkelte utplasseringer for å avklare arbeidsevnen, blant annet i kriminalomsorgen.

Høyre håndledd er stivet av, i det venstre ble det i august 2017 foretatt en eksperimentell operasjon hvor store deler av håndleddet ble fjernet fordi skjelettet var i ferd med å smuldre opp.

På grunn av det ødelagte immunforsvaret tåler ikke kroppen hennes annet enn en biologisk medisin mot leddgikten. Når hun tar den biologiske medisinen, får hun helvetesild og må stoppe behandlingen. Hun trenger egentlig vaksinen Shingrix som kan stoppe helvetesilden, men den er ikke å få tak i Norge. Den fins i Danmark, men siden hun ikke er dansk statsborger kan hun ikke få den.

Derfor tar hun ikke medisin og har mange dårlige dager med store smerter. Legene har vurdert at hun trenger plastprotese i venstre håndledd, men dette er noe hun skyver foran seg.

Saken fortsetter under bildet.

ØNSKER Å JOBBE: Jeg ønsker meg tilbake i arbeid, og mener jeg kan klare en deltidsstilling. Men jeg trenger fortsatt tid og oppfølgingen for å klare det, sier Therese Mæhre

ØNSKER Å JOBBE: Jeg ønsker meg tilbake i arbeid, og mener jeg kan klare en deltidsstilling. Men jeg trenger fortsatt tid og oppfølgingen for å klare det, sier Therese Mæhre

Per Flakstad

Nav omgjorde vedtak

11. mars i år fikk hun brev om at Nav stopper arbeidsavklaringspengene hennes med virkning fra 1. januar 2018. To uker etter fikk hun beskjed om at KLP stopper pensjonen fordi hun ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger.

Siden Nav-vedtaket er gitt tilbakevirkende kraft, opplyser KLP at de vurderer å kreve tilbakebetalt det hun har fått i pensjon det siste året. Det utgjør 36.000 kroner.

Advokater om nye Nav-regler: – Rammer en allerede sårbar gruppe svært hardt

– Jeg er i en fortvilet situasjon, sier Mæhre da Fagbladet møter henne i mars i år. I stua er hele bordet foran henne fylt av tjukke permer med brev og saksdokumenter.

Etter at Fagbladet tok kontakt med Nav, innrømmer de at arbeidsavklaringspengene hennes ikke skulle vært stanset med virkning fra 1. januar 2018.

– Vi har sett på saken på nytt og kommet fram til at vi ikke skulle opphørt arbeidsavklaringspengene tilbake i tid. Vi har derfor omgjort vedtaket.

Arbeidsavklaringspengene er stanset fra 4. mars 2019, og ikke fra 1. januar 2018. Det nye vedtaket er sendt til KLP, og de er orientert om at arbeidsavklaringspengene hun mottok fra 1. januar 2018 til 3. mars 2019 er utbetalt på riktig grunnlag.

– Vi beklager denne feilen, og vi er veldig lei oss for belastningen dette må ha vært for Therese Mæhre, skriver avdelingsdirektør Ole Petter Gravningen i Nav Arbeid og ytelser Tønsberg.

Samtidig mener Nav at det er riktig å stanse arbeidsavklaringspengene hennes fra 4. mars.

Lege om nye Nav-regler: – Det er helt krise for mine pasienter

Vant i arbeidsretten

De siste ti årene har hun hatt jevnlig kontakt med Nav, og siden 2011 har hun fått arbeidsavklaringspenger (AAP) mens hun har tatt tilleggsutdanning og fått arbeidsevnen utredet.

I juni 2017 endret Nav de ordinære arbeidsavklaringspenger hennes slik at hun bare hadde rett til arbeidsavklaringspenger i tre måneder mens hun søkte jobber.

– Slik jeg forstår det mente Nav at jeg var frisk og klar for arbeidslivet. Men jeg er fortsatt syk. Jeg ønsker meg tilbake i arbeid og mener jeg kan klare en deltidsstilling. Men jeg trenger fortsatt tid og oppfølgingen for å klare det, sier Therese Mæhre.

Saken endte i trygderetten, der Mæhre i januar i år vant fram, og hennes rett til arbeidsavklaring ble forlenget fra 1. juni 2017.

I domspremissene skriver retten at det i denne saken var behov for å forlenge perioden med arbeidsavklaringspenger. Retten mener det var uheldig å frata Therese Mæhre støtten rett før operasjonen i august 2017 som ga håp om bedre helse og nye muligheter for å jobbe.

Stanset arbeidsavklaringspengene

Samtidig påpeker retten at eventuelle krav om forlengelse av stønadsperioden ut over den aktuelle, må avgjøres på grunnlag av reglene i folketrygdloven om vilkårene som gjør at du kan få forlenget arbeidsavklaringspenger ut over den normale perioden.

To måneder etter dommen i trygderetten stopper Nav arbeidsavklaringspengene hennes med virkning fra 1. januar 2018. Det er også datoen da de nye reglene for AAP ble satt i verk.

«Trygderetten har vurdert at du ikke kunne anses som ferdig avklart mot arbeid fra 1. juli 2017 og at du hadde rett til ordinære AAP fra denne dato. På bakgrunn av trygderettens vedtak er vedtak om sykepengeerstatning og ny periode med ordinær AAP feil… Fra 1. januar 2018 må vi vurdere hele din stønadsperiode med AAP under ett og ta stilling til om du fyller unntaksvilkårene i det nye regelverket med virkning fra 1. januar 2018. Dette påpekes i trygderettens vedtak.», heter det i brevet fra Nav.

– Her har Nav tolket en formulering i trygdedommen min og brukt den til å ta fra meg arbeidsavklaringspengene. Dermed får jeg heller ingen pensjon fra KLP. Jeg er fullstendig inntektsløs, fortviler Therese Mæhre.

Det er dette vedtaket Nav nå har omgjort, etter at Fagbladet tok kontakt. Støtten er likefullt stoppet fra 4. mars i år.

Therese Mæhre forstår ikke hvorfor hun, som har hatt en sak i Nav-systemet fra mange år tilbake, nå skal vurderes etter de nye reglene for arbeidsavklaringspenger.

På spørsmål om personer som har hatt arbeidsavklaringspenger i maksperioden, lettere ville fått godkjent forlenget periode med AAP med de gamle reglene før 1. januar 2018, svarer avdelingsdirektør Ole Petter Gravningen i Nav?

p

– Vilkårene for forlengelse ble strammet inn da lovendringene trådte i kraft fra 1. januar 2018. Endringene innebærer at noen, som gjennom det gamle regelverket ville fått forlenget perioden, ikke lenger får. I den nye bestemmelsen er det et vilkår at sykdom, skade eller lyte er hovedårsak til at arbeidsevnen ikke er avklart. Muligheten for å forlenge arbeidsavklaringspengene er begrenset til tilfeller hvor personen først etter langvarig utredning har begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak, eller at personen har vært forhindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak. For å legge til rette for at opplæringstiltak fullføres kan stønadsperioden også forlenges i inntil to år dersom personen deltar på et opplæringstiltak.

Stoppet Nav-støtte fra 4. mars

Gravningen fortsetter:

– Personer som den 31. desember 2017 mottok arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode hadde rettigheter etter gammelt regelverk ut vedtaksperioden. Men ved en ny søknad om forlengelse i slike saker, er det regelverket fra 1. januar 2018 som gjelder. Etter det nye regelverket må den som søker om forlengelse utover ordinær stønadsperiode, ha vært forhindret fra å kombinere tiltak og behandling på grunn av sykdom/skade, eller at langvarig utredning på grunn av sykdom/skade har hindret søkeren fra å delta i behandling eller tiltak. Vår vurdering er at disse kriteriene ikke gjelder i Therese Mærhes tilfelle.

– Svaret viser etter min mening at Nav ikke forvalter det regelverket de skal forvalte på riktig måte, mener Therese Mæhre.

– Resultatet er at jeg nå blir utsatt for 52 ukers karantenetid. Det betyr at jeg er så godt som uten inntekt, og jeg regner med at jeg vil miste KLP-pensjonen fordi KLP følger Nav.

p

Hun mener Nav har tolket trygderettens avgjørelse i hennes disfavør og brukt tolkningen som grunnlag som hindrer henne fra å få både arbeidsavklaringspenger, KLP-pensjon og muligheten for å få utredet arbeidsevnen ferdig slik at hun kunne søkt om gradert uførepensjon.

– Jeg fratas en rettighet på det jeg mener er feil grunnlag. Den eneste feilen jeg har gjort, er å prøve å være en så stor ressurs jeg evner. Selv om jeg er syk og har redusert arbeidsevne, trodde jeg det skulle lønne seg å arbeide, sier Therese Mæhre.

– Tror jeg kan klare en halv stilling

I en vurdering av arbeidsevnen hennes fra mars i år, skriver Nav Horten at sykdommen hennes påvirker funksjonsevnen i en slik grad at arbeidsevnen hennes er nedsatt. Hun har derfor rett til bistand og oppfølging fra Nav.

Mæhre står i kø for et arbeidsmarkedstiltak som kalles «Joblearn». Der vil hun forhåpentlig få et svar på hva hun har av arbeidsevne. Men ventetiden er cirka et halvt år.

– Alt jeg ønsker er å ha noe å leve av mens vi finner ut hvor mye det er forsvarlig for meg å jobbe. Jeg har også klart å ta en pedagogisk utdanning. En deltidsstilling som yrkesfaglærer, der jeg kan bruke kunnskapene mine som kokk og kostøkonom sammen med pedagogikken, hadde vært helt optimalt. I en slik jobb kan jeg også unngå løft og statiske bevegelser som kroppen min ikke tåler, sier hun.

p

– Jeg skulle ønske noen hadde rådet meg til å si ja til en gradert uførepensjon for drøyt ti år siden. Så kunne vi samarbeidet om å justere uføregraden i forhold til helsen min.

– Jeg er overbevist om at jeg skal klare å skaffe meg jobb, og jeg håper jeg kan klare opp mot en halv stilling. Hvis jeg samtidig hadde fått en gradert uførepensjon som sikret meg økonomisk, så hadde jeg hatt en reell sjanse til å motbevise at jeg ikke kan være en ressurs for andre, sier Therese Mæhre.

Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)

• Arbeidsavklarings­penger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.

• Ytelsen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

• Høyre, Frp og Venstre fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.

• Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.

• Ifølge regjeringen var målet med regelendringene å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Her er hele svaret fra Nav

– At vi opphørte arbeidsavklaringspengene fra 1. januar 2018, var en feil fra vår side. Vi har sett på saken på nytt og kommet fram til at vi ikke skulle opphørt arbeidsavklaringspengene tilbake i tid. Vi har derfor omgjort vedtaket. Arbeidsavklaringspengene er stanset fra 4. mars 2019, og ikke fra 1. januar 2018. Det nye vedtaket er sendt til KLP, og de er orientert om at arbeidsavklaringspengene hun mottok fra 1. januar 2018 til 3. mars 2019 er utbetalt på riktig grunnlag. Vi beklager denne feilen, og vi er veldig lei oss for belastningen dette må ha vært for Therese Mæhre, skriver avdelingsdirektør Ole Petter Gravningen i Nav Arbeid og ytelser Tønsberg.

– Vår vurdering er likevel at hun per i dag ikke har rett til å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger. Fra 1. januar 2018 ble det innført en toårsgrense for hvor lenge en person kan få arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode. Da denne loven trådte i kraft hadde hun allerede mottatt arbeidsavklaringspenger lenger enn den ordinære stønadsperioden. Dette er årsaken til at saken hennes er vurdert etter de nye reglene. Kjennelsen fra tingretten slo også fast også at en eventuell forlengelse skulle bli vurdert etter de nye reglene.

– Etter det nye regelverket må den som søker om forlengelse utover ordinær stønadsperiode ha vært forhindret fra å kombinere tiltak og behandling på grunn av sykdom/skade, eller at langvarig utredning på grunn av sykdom/skade har hindret søkeren fra å delta i behandling eller tiltak. Vår vurdering er at disse kriteriene ikke gjelder i Therese Mærhes tilfelle.

– Hvorfor skal saker fra før 1. januar 2018 nå vurderes etter de nye og strengere reglene for forlenget AAP ut over den ordinære perioden? Gjelder dette alle som har arbeidsavklaringspenger og har hatt det før 1. januar 2018?

– Personer som den 31. desember 2017 mottok arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode hadde rettigheter etter gammelt regelverk ut vedtaksperioden. Men ved en ny søknad om forlengelse i slike saker, er det regelverket fra 1. januar 2018 som gjelder. Dette gjelder alle som mottok arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode. Tidspunktet hvor nytt regelverk benyttes kan dermed variere ut fra om personen hadde vedtak om ordinære arbeidsavklaringspenger, eller var innvilget arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode per 31. desember 2017.

– Hvilke muligheter har en person som har «brukt opp» perioden med AAP til å få andre typer støtte/oppfølging fra Nav?

– En person som ikke har rett til arbeidsavklaringspenger, har likevel rett til oppfølging fra NAV-kontoret, mulighet til å søke om andre ytelser, og kan få råd og veiledning om ulike ordninger for inntektssikring. Oppfølgingen som gis skal basere seg på den enkeltes behov for å få avklart sine jobbmuligheter, og er uavhengig av eventuelle ytelser.

– En person som har mottatt arbeidsavklaringspenger i maksimal stønadsperiode og som ikke oppfyller kriteriene for forlengelse, kan i visse tilfeller få arbeidsavklaringspenger etter en karensperiode på 52 uker. En person som deltar på arbeidsrettede tiltak, vil kunne motta tiltakspenger. En person som ikke har krav på ytelser etter folketrygdloven og heller ikke kan forsørge seg gjennom deltidsjobb eller andre ordninger, kan ha krav på økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i NAV.

– Hvilke muligheter har en person som har gått på AAP og er vurdert med nedsatt arbeidsevne, men som ønsker å jobbe, til å få gradert uførepensjon?

– Mulighetene til å få uføretrygd avhenger av om man oppfyller inngangsvilkårene for uføretrygd, og er ikke begrenset av at man ønsker å jobbe. Graderingen av uføretrygden fastsettes ut fra hvor mye inntektsevnen er nedsatt, og gjøres som en del av prosessen når vedtaket fattes. For å ha rett til uføretrygd må den som søker ha gjennomført all hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. I svært mange tilfeller vil det å ha gjennomgått en arbeidsavklaringsperiode derfor være nødvendig for å få innvilget uføretrygd. For de aller fleste som mottar uføretrygd vil det alltid lønne seg å jobbe, fordi uføretrygd kombinert med inntekt er høyere enn uføretrygd alene.

– Dersom vi vurderer at en person ikke har behov for eller nytte av ytterligere behandling, tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, skal denne personens arbeidsevne anses som ferdig avklart. Dette kan innebære at personen har kommet ut i jobb, eller skal vurderes mot uføretrygd.

20.05.2019
12:22
21.05.2019 14:52

Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)

• Arbeidsavklarings­penger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.

• Ytelsen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

• Høyre, Frp og Venstre fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.

• Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.

• Ifølge regjeringen var målet med regelendringene å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger.




Mest lest

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

Katharina Dale Håkonsen

Kiwi-ansatte gruet seg til å håndtere panten. Så fant Roy en løsning

Ole Martin Wold

Nav strammet inn bruken av hjemmekontor. Da byttet Elise jobb

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Hanna Skotheim

LO slår alarm: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

Kathrine Geard

Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Leif Martin Kirknes

LO er del av en allianse mot lærerne, påstår Handal. Se hva LOs nestleder svarer

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

By Pofka - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=80178549

Busstreik i Litauen: Sjåfører truer med å reise til Norge

Sissel M. Rasmussen

Olav Rune og kollegaene jobber i kulda for å unngå permitteringer

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

Tormod Ytrehus

– LO-leiinga høyrer ikkje på grasrota og tillitsvalde, men følger partipisken

Ingun Alette Mæhlum

Dilani (34) og familien har vært innestengt i kirka i åtte år

Kommentar

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Håvard Sæbø

«Tajik har grunn til å smile. Pensjon fra første krone er en suksess»

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

Hanna Skotheim

Hagen til rusavhengige i Oslo kan forsvinne

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Sidsel Valum

– Tvungen lønnsnemnd er også et nederlag for meg, sier kunnskapsministeren

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

De flyr milliardærer og statsministeren. Nå krever pilotene tariffavtale

STATSBUDSJETT: Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL har fortsatt store forventninger til statsbudsjettet, selv om regjeringen har varslet at de må spare.

STATSBUDSJETT: Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL har fortsatt store forventninger til statsbudsjettet, selv om regjeringen har varslet at de må spare.

Ole Palmstrøm

Dette forventer NTL av statsbudsjettet

Lavere makspris på barnehage og dyrere snus er noe av det regjeringen vil få på plass neste år.

Lavere makspris på barnehage og dyrere snus er noe av det regjeringen vil få på plass neste år.

NTB-Annika Byrde/Erlend Aas/Gorm Kallestad

Slik påvirker statsbudsjettet lommeboken din

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Håvard Sæbø

Kampen mot sosial dumping: Her er regjeringens nye tiltak

Debatt

Laksebaronene er ikke redd for næringens fremtid, men for fremtiden til sine egne lommebøker, skriver Henrik Drivenes.

Laksebaronene er ikke redd for næringens fremtid, men for fremtiden til sine egne lommebøker, skriver Henrik Drivenes.

André Kjernsli

«Matkøene blir større, og listen over milliardærer blir lengre»

Utvalget som har jobbet med forslag til nytt navn på Norsk Tjenestemannslag: F.v.: Fredrik Oftebro, Martin Kvalvik, Mansoor Hussain, Henny K. A. Navarsete, Bjørn Halvorsen, Marit Martinsen Dahle, Sven Ivar Skodjevåg, Torgeir Homme og Tove Lise Granli.

Utvalget som har jobbet med forslag til nytt navn på Norsk Tjenestemannslag: F.v.: Fredrik Oftebro, Martin Kvalvik, Mansoor Hussain, Henny K. A. Navarsete, Bjørn Halvorsen, Marit Martinsen Dahle, Sven Ivar Skodjevåg, Torgeir Homme og Tove Lise Granli.

Tonje Karenina Pettersen/NTL

Navnedebatten i NTL: Nye forslag på bordet

Kronikk

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

Lise Åserud / NTB

«Det er ikke rikfolk som betaler mest skatt i Norge»

NEDBEMANNING: – Vi er en utsatt bransje, der konkurrentene også sliter, sier Bendik Hansen, styreleder i Flyr kabinforening.

NEDBEMANNING: – Vi er en utsatt bransje, der konkurrentene også sliter, sier Bendik Hansen, styreleder i Flyr kabinforening.

Gulled Jibril

Flyr må permittere: – Vi tenker på våre kolleger som mottar varsler, sier tillitsvalgt


Flere saker