JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FORSKER: Lars Goffeng har god oversikt over problemstillingen med strømylykker i Norge. Her avbildet med kollega Bo Veiersted i 2011.

FORSKER: Lars Goffeng har god oversikt over problemstillingen med strømylykker i Norge. Her avbildet med kollega Bo Veiersted i 2011.

Christine Skårberg Dahl

Svenske Elsikkerhetsverket:

– Strømuhell kan gi nerveskade

Norske STAMI er enige, men understreker at det ikke er noen grunn til panikk.


29.05.2017
10:17
21.08.2023 17:14

leif.kirknes@lomedia.no

I sin årsrapport for elulykker i 2016, kommer det frem at svenske Elsikkkerhetsverket mener elulykker kan gi senskader som brannskader, hjertepåvirkning eller smerter fra muskler og ledd.

– Kunnskap om at strøm kan gi senskader på kroppen tror vi kan ha bidratt til at vi har fått flere varsler i 2016, sier Lars Jansson, elinspektør i svenske Elsikkerhetsverket.

De kunne notere seg en økning i antall innkomne saker på cirka 20 prosent sammenlignet med 2016.

Nerveskader

I årsrapporten har Elsikkerhetsverket lagt inn et eget kapittel om symptomer og nerveskader etter elulykker. Kapittelet beskriver blant annet et forskningsprosjekt om temaet. Prosjektet ble startet i 2011 i samarbeid mellom blant annet fem ulike arbeids- og miljømedisinske klinikker i Sverige. Etter noen runder med spørreundersøkelser av et par tusen respondenter endte de i prosjektet opp med 23 elarbeidere med symptomer som ble del av en klinisk studie gjennomført av en fysioterapeut.

I denne studien går det frem at gjensittende symptomer kan inkludere nedsatt følsomhet i hendene, særlig med tanke på varme/kulde og smerte. Andre tester viser nerveskader i form av nedsatt evne til å identifisere objekter om en bare bruker hendene og redusert finmotorikk, skriver Elsikkerhetsverket om sin årsrapport.

Studien viser også at den skadde kommer i kontakt med helsevesenet i bare én av fire elulykker, og da først og fremst på akuttmottak. Det finnes dårlig kjennskap, både hos elbransjen og hos helsevesenet, til at elulykker som ikke har gitt åpenbare skader kan gi problemer senere. Det er også en underrapportering om elulykker til svenske Arbeidstilsynet.

Dansk undersøkelse med lignende funn

Elsikkerhetsverket får årlig inn i snitt 300 varsler om elulykker, hvorav 200 arbeidsrelaterte. I 2016 omkom tre personer og 416 ble skadet i forbindelse med elulykker. Blant yrkesskader har sju av ti skjedd fordi arbeideren har gjort noe feil. De fleste av hendelsene er innen nett/elforsyning.

Den svenske studien kjenner norske Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) godt til. Forsker og psykolog Lars Ole Goffeng fra avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi forklarer at de har vært med på prosjektet.

– Det er et veldig bredt samarbeid mellom norske og svenske miljøer med tanke på elsikkerhet og det går mye impulser frem og tilbake over grensen til gjensidig nytte for begge parter, sier han.

Prøver å ikke overdramatisere

Goffeng forteller at det har skjedd en positiv utvikling når det gjelder hvor oppmerksom man er på at strømskader kan oppstå. Samtidig ønsker han å balansere temaet og være ryddig i formidlingen.

Strømeksponering er så vanlig i bransjen at om budskapet rundt det overdramatiseres så blir det ikke tatt på alvor, mens det samtidig finnes folk som har fått senskader og derfor kan temaet heller ikke bagatelliseres, påpeker han.

– Man skal ta strøm alvorlig, men ikke være redd for det. De aller fleste ulykker på lavspenningssiden går bra, men noen ganger går det ikke bra, og siden vi ikke alltid vet når, så bør man jobbe for å forebygge alle ulykker. Slike ulykker bør hverken dramatiseres eller bagatelliseres, men man skal ha respekt for strøm på et realistisk grunnlag: For å skremme folk unødig mye er helseskadelig i seg selv. Men samtidig vet vi at strømeksponering potensielt kan være farlig. Det finnes folk som får plager, deriblant nerveskader, og det skal vi anerkjenne.

Les også: Så mange færre dør på jobb etter innføring av arbeidsmiljøloven

Kan være vanskelig å avdekke

Goffeng forklarer at det er mange faktorer som spiller inn ved strømeksponering. Hvorvidt man får skade kan avhenge av strømmens vei i kroppen, energimengde og varighet av en strømgjennomgang – økt varighet bidrar til oppvarming, som igjen kan skade vev.

Før trodde man at ingen skade var skjedd om det ikke skjedde noe akutt som hjerteproblemer og pustestans etter strømeksponering. Men data og lærdom tyder på at enkelte kan få senfølger. Det kan være knyttet til oppvarming av kroppsvev langs strømmens vei gjennom kroppen, og størst oppvarming blir det der strømleder har størst motstand. Særlig knoklene leder strøm dårlig, og derfor vil oppvarming kunne skade vev nær knoklene, altså dypt inne i kroppen. Dette bidrar til at skader ved strømulykker kan være vanskelig å avdekke direkte.

Dokumentasjon kan komme godt med

Slik dyp skade i muskelvev kan i enkelte tilfeller belaste nyrene så mye at de vil ta skade av det uten behandling, mens skade kan unngås med behandling. Derfor mener Goffeng det er viktig at man følger anbefalinger for oppfølging av strømskadde og oppsøker medisinsk hjelp i tråd med disse for å få en vurdering.

Det kan også, ifølge Goffeng, være smart for å få dokumentasjon fra helsepersonell i tilfelle det i ettertid utvikler seg skader som muligens kan være relatert til strømulykken. Den dokumentasjonen kan komme godt med som faktagrunnlag ved behandling av spørsmål om yrkesskadeforsikring.

– Man vil kunne spare seg vesentlig tid, kanskje år, i behandling av slike saker, fordi du da har dokumentasjon fra skadetidspunkt. Noen slike saker kan ellers ta svært lang tid å behandle på grunn av krav til dokumentasjon og undersøkelser med ventetid, sier Goffeng.

Usikre tall

Danskene har også merket seg svenskenes årsrapport. Dansk El-Forbund viser til en dansk undersøkelse fra 2006 som også fortalte om senskader etter elulykker. Ifølge Dansk El-Forbund er det flere paralleller mellom de to studiene, ikke minst med tanke på underrapportering av ulykker og mangelen på kunnskap om senskader blant elarbeidere og helsepersonell.

Underrapportering kan også Goffeng melde om, selv om det har bitt bedre. Flere rapporterer nå, selv om det i Norge stadig er underrapportering.

Les også: 2012 - fortsatt mørketall om strømskader

På 90-tallet ble rundt 50 årlige strømulykker meldt inn til DSB, nå er det cirka 500. En beregning noen år tilbake antydet et tall nærmere 3000 basert på anonyme spørreundersøkelser på sikkerhetskurs, mens en annen type undersøkelse antydet at hver montør får kanskje 4 strømeksponeringer per år. . Det finnes ingen klar definisjon på hvor mye av dette som kan kalles en ulykke, og dermed er det ikke sikkert det er mulig å få et konkret svar på hvor mange ulykker det egentlig finnes. Men skal vi få redusert ulykkene mest mulig er det viktig at folk sier fra om dem, påpeker Goffeng.

Skjer de fleste

– Nesten alle har opplevd å få eksponering uten at det har betydd noe. De aller fleste går det bra med, men det er vanskelig å vite hvor grensen går, og derfor har vi behandlingsanbefalinger som er viktig at montørene følger opp, sier Goffeng, som nevner at STAMI har bidratt til oppdatering av bransjens populære strøm-app, sammen med EL og IT Forbundet, Nelfo, EnergiNorge og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Les også: DSB tenker mye på fremtiden

I strøm-appen finner man blant annet anbefalingene for når man skal oppsøke medisinsk hjelp ved strømulykker, og hvordan. I tillegg til oppdateringer av anbefalinger og råd har den nå også engelsk og polsk språkvalg så elsikkerheten kan heves til norsk standard også blant dem som ikke kan norsk, ifølge Goffeng.

Goffeng understreker for øvrig at det er viktig at folk melder fra om strømulykker, fordi det dokumenterer at det fortsatt er behov for forebyggende arbeid, og fordi bedre statistikk og grundigere gjennomgang av bakgrunn for og årsaker til ulykker gir bedre grunnlag for å lære av feilene, og for å gjennomføre tiltak som hindrer at andre utsettes for lignende ulykker senere.

29.05.2017
10:17
21.08.2023 17:14



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker