– Vi prøver så godt vi kan å finne midler til enda flere studieplasser og å stimulere til at disse raskt blir realisert

Statssekretær for høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet Rebecca Borsch (V), sier seg fornøyd med at tallene fra samordna opptak viser en økning i antallet som ønsker å studere IKT-fag. Det var blant hennes budskap til deltakerne på IKT-Norges årskonferanse mandag denne uka.

Der sa hun også at det de siste årene har kommet på plass flere IKT-studieplasser. Når studieplassene det har blitt bevilget til i 2018 er realisert, vil det totalt ha kommet 6.000 nye studieplasser som kapasitet hos universiteter og høgskoler de siste 3,5 årene, ifølge tallene fra statssekretæren (se konkrete tall i undersak, journ anm.).

Borsch legger til at det er opp til studiestedene å forme innholdet i fagene, om det er rene IT-fag eller om det er knyttet opp til andre fag.

Ting tar tid

Til Nettverk forteller hun til at departementet ikke lener seg tilbake og hviler av den grunn.

– Vi kan ikke lene oss tilbake og si at vi er i mål. Det må være en kontinuerlig opptrapping i årene som kommer, og en vedvarende prosess der man alltid orienterer seg etter terrenget og vurderer hva som skjer av utvikling innen det digitale som gjør det nødvendig med flere og andre type innretninger på IT-studieplasser.

– Nå som det er så mange som søker seg til IT, er det ikke bare «å slå på krana» og «bare kjøre på» så enda flere kommer inn på IT-studier?

– Vi prøver så godt vi kan å finne midler til enda flere studieplasser og å stimulere til at disse raskt blir realisert så man kan søke seg dit og studere. Men en utfordring er at når vi har bevilget midler til IKT-studieplasser, må studiestedene finne folk som kan undervise, opprette plassene fysisk og så må noen søke seg dit. Derfor tar det litt tid fra det er bevilget til det er realisert, sier Borsch.

Les også: EL og IT vil ha mer IT-sikkerhetsutdanning

– Men med det vi har skapt nå kan vi se de neste årene hvordan dette fungerer og om behovet er i nærheten av å være dekket eller om det vokser raskere. Slike ting vet man ikke innen et felt der utviklingen går så raskt som her. Det er bare å henge med - vi er ikke ferdige.

Utålmodig, men optimistisk

IKT Norges administrerende direktør Heidi Austlid sier hun er utålmodig.

– Departementet må ta det hintet det er at 20.000 ungdom har IT-studier som førstevalg mens det er 9.000 plasser totalt sett, sier Austlid, som legger til at det er dyrere å finansiere teknologi-studieplasser og at det derfor trengs politisk vilje.

(Saken fortsetter under bildet)

Samtidig fyller holdningen fra statssekretæren Austlid med optimisme.

– Det som er veldig bra er at departementet virker veldig framoverlente. Venstre var den beste ambassadøren for å faktisk få de 1.000 nye IT-studieplassene som kom dette studieåret, så at venstre nå er statsråd for høyere utdanning er veldig bra, sier hun.

Les også: Slik mottar el- og IT-bransjen regjeringserklæringen med Venstre

Opptakstallene

Tallene fra Samordna Opptak kom like før helga og viser at IKT-utdanningene har størst vekst i antall søkere. Innen rene informasjonsteknologifag er det 5892 søkere på førstevalg, 21,6 prosent flere enn i fjor, og med kvinneandel på 24,2 prosent. I tillegg er det oppgang innen førstevalg for nesten alle øvrige teknologi-fag (siv.ing. etc), der totalen er nesten 14.000.

– Alle pilene peker oppover. Det er et stort kompetansebehov. Digitaliseringstakten øker. Ungdommen vil studere teknologi, sier Heidi Austlid fra IKT-Norge.

Les også: Her er de 50 fremste kvinnene i norsk teknologibransje

Videreutdanning

I tillegg til å sørge for god nok kapasitet innen IT-studier, mener hun vi også må gjøre en innsats på etter- og videreutdanning.

– Vi er nødt til å endre utdanningssystemet vårt mot en annen måt enn i dag. I dag tar du en bachelor eller master, og så er du ferdig utdannet. Det kommer ikke til å fungere lenger. Vi må etablere en kompetansepolitikk som sørger for at du kan gå inn og ut av utdanning for kompetansefyll antakelig hele livet, sier Austlid.

– Jeg vil gjerne gå sammen med fagforeningene for å få på plass en god politikk for dette. Vi starter en jobb med det nå, på hvordan vi som næring kan bidra til å heve den digitale forståelsen og foreta løftene som skal gjøres.

Les også: Livslang læring blir livsviktig for bedrifter, tror Silvija Seres