Sterk økning i søknader til IT-studier:
– Vi prøver så godt vi kan å finne midler til enda flere studieplasser og å stimulere til at disse raskt blir realisert
Venstres statssekretær for høyere utdanning Rebecca Borsch jubler over søknadsbonanza for IT-studier, men vil ikke lene seg tilbake.
STATSSEKRETÆR: Rebecca Borsch (V) ble utnevnt til Statssekretær i Kunnskapsdepartementet i januar.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Statssekretær for høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet Rebecca Borsch (V), sier seg fornøyd med at tallene fra samordna opptak viser en økning i antallet som ønsker å studere IKT-fag. Det var blant hennes budskap til deltakerne på IKT-Norges årskonferanse mandag denne uka.
Der sa hun også at det de siste årene har kommet på plass flere IKT-studieplasser. Når studieplassene det har blitt bevilget til i 2018 er realisert, vil det totalt ha kommet 6.000 nye studieplasser som kapasitet hos universiteter og høgskoler de siste 3,5 årene, ifølge tallene fra statssekretæren (se konkrete tall i undersak, journ anm.).
Borsch legger til at det er opp til studiestedene å forme innholdet i fagene, om det er rene IT-fag eller om det er knyttet opp til andre fag.
Ting tar tid
Til Nettverk forteller hun til at departementet ikke lener seg tilbake og hviler av den grunn.
– Vi kan ikke lene oss tilbake og si at vi er i mål. Det må være en kontinuerlig opptrapping i årene som kommer, og en vedvarende prosess der man alltid orienterer seg etter terrenget og vurderer hva som skjer av utvikling innen det digitale som gjør det nødvendig med flere og andre type innretninger på IT-studieplasser.
– Nå som det er så mange som søker seg til IT, er det ikke bare «å slå på krana» og «bare kjøre på» så enda flere kommer inn på IT-studier?
– Vi prøver så godt vi kan å finne midler til enda flere studieplasser og å stimulere til at disse raskt blir realisert så man kan søke seg dit og studere. Men en utfordring er at når vi har bevilget midler til IKT-studieplasser, må studiestedene finne folk som kan undervise, opprette plassene fysisk og så må noen søke seg dit. Derfor tar det litt tid fra det er bevilget til det er realisert, sier Borsch.
Les også: EL og IT vil ha mer IT-sikkerhetsutdanning
– Men med det vi har skapt nå kan vi se de neste årene hvordan dette fungerer og om behovet er i nærheten av å være dekket eller om det vokser raskere. Slike ting vet man ikke innen et felt der utviklingen går så raskt som her. Det er bare å henge med - vi er ikke ferdige.
Utålmodig, men optimistisk
IKT Norges administrerende direktør Heidi Austlid sier hun er utålmodig.
– Departementet må ta det hintet det er at 20.000 ungdom har IT-studier som førstevalg mens det er 9.000 plasser totalt sett, sier Austlid, som legger til at det er dyrere å finansiere teknologi-studieplasser og at det derfor trengs politisk vilje.
(Saken fortsetter under bildet)
KONFERANSE: IKT-Norges administrerende direktør Heidi Austlid.
Leif Martin Kirknes
Samtidig fyller holdningen fra statssekretæren Austlid med optimisme.
– Det som er veldig bra er at departementet virker veldig framoverlente. Venstre var den beste ambassadøren for å faktisk få de 1.000 nye IT-studieplassene som kom dette studieåret, så at venstre nå er statsråd for høyere utdanning er veldig bra, sier hun.
Les også: Slik mottar el- og IT-bransjen regjeringserklæringen med Venstre
Opptakstallene
Tallene fra Samordna Opptak kom like før helga og viser at IKT-utdanningene har størst vekst i antall søkere. Innen rene informasjonsteknologifag er det 5892 søkere på førstevalg, 21,6 prosent flere enn i fjor, og med kvinneandel på 24,2 prosent. I tillegg er det oppgang innen førstevalg for nesten alle øvrige teknologi-fag (siv.ing. etc), der totalen er nesten 14.000.
– Alle pilene peker oppover. Det er et stort kompetansebehov. Digitaliseringstakten øker. Ungdommen vil studere teknologi, sier Heidi Austlid fra IKT-Norge.
Les også: Her er de 50 fremste kvinnene i norsk teknologibransje
Videreutdanning
I tillegg til å sørge for god nok kapasitet innen IT-studier, mener hun vi også må gjøre en innsats på etter- og videreutdanning.
– Vi er nødt til å endre utdanningssystemet vårt mot en annen måt enn i dag. I dag tar du en bachelor eller master, og så er du ferdig utdannet. Det kommer ikke til å fungere lenger. Vi må etablere en kompetansepolitikk som sørger for at du kan gå inn og ut av utdanning for kompetansefyll antakelig hele livet, sier Austlid.
– Jeg vil gjerne gå sammen med fagforeningene for å få på plass en god politikk for dette. Vi starter en jobb med det nå, på hvordan vi som næring kan bidra til å heve den digitale forståelsen og foreta løftene som skal gjøres.
Les også: Livslang læring blir livsviktig for bedrifter, tror Silvija Seres
Abelia skeptisk til studieplass-telling
NHO-foreningen Abelia mener regjeringen teller kreativt, men Kunnskapsdepartementet mener Abelia bruker Samordna Opptaks tall feil.
ABELIA: Håkon Haugli. (Arkivfoto)
Leif Martin Kirknes
Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter mener regjeringen teller på en vel kreativ måte. Foreningen har sjekket sifrene i Samordna Opptaks tall gjennom egne øyne og telt seg frem til 363 reelt nye IT-studieplasser.
Abelia, som har hatt 1250 nye studieplasser på sin ønskeliste, mener «1000 nye studieplasser» må innebære 1000 nye kandidater med IKT-kompetanse etter fire år. Mens regjeringen sier de bevilger penger til 500 flere IKT-studieplasser hvert år i fire år og summerer det til 2000 studieplasser, som innebærer at hver student blir regnet som fire studieplasser, resonnerer Abelia.
– Opptrappingen av IKT-studieplasser går altfor sakte. I tilgang på digital kompetanse henger Norge langt etter land det er naturlig at vi sammenligner oss med, og Stortinget har gitt tydelig beskjed om at de har høyere ambisjoner, uttalte administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia i en pressemelding forrige uke.
Les også: Stor mangel på IKT-sikkerhetseksperter
Ifølge Kunnskapsdepartementet går det ikke an å bruke Samordna Opptaks tall til å ettergå øremerkede tildelinger over statsbudsjettet, blant annet fordi en del opptak, som på masternivå, foregår lokalt og ikke gjennom Samordna Opptak.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
BLINDERN: To hutrende studiner går forbi to store matematikere; Sophus Lies auditorium (det lave) og Niels Henrik Abels hus (det høye) til høyre i bildet. Førstnevnte bygg er godt kjent for dem som har lært objektorientert programmering på UiO. (Arkiv/illustrasjonsfoto)
Ole Palmstrøm
Nettverk har, for å få klarhet i de mange tall som benyttes i debattene om IT-studieplasser, bedt departementet om en konkret oversikt over antall IT-studieplasser de senere år og hvor mange utdanna IT-folk det vil gi frem mot 2021.
Vi har også bedt om informasjon rundt hvor vidt slike tall teller rene informatikk-utdanninger eller også IT-fag som inngår i andre studielinjer og grader, for eksempel samfunnsvitenskapelige linjer. Når det gjelder tall, vil effekten av siste årenes budsjetter og reviderte budsjetter i 2021 bety 5.902 nye studieplasser, ifølge tallmaterialet.
Departementet bekrefter at de nye IKT-studieplassene kan benyttes til informasjonsteknologi, sivilingeniør og ingeniør-utdanninger, andre typer utdanninger relatert til data, samt tverrfaglige IKT-tilbud som eksempelvis IKT og økonomi eller IKT og helse.
Her er totaloversikten over studieplasser i Statsbudsjett 2016-2018:
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Denne tabellen viser økningen i antall studieplasser ved opptrapping til fire år (studieplasser til studenter som gradvis er inne i første, andre, tredje eller fjerde året):
Kilde: Kunnskapsdepartementet
For noen av 2016-plassene ble det tildelt med to og tre års varighet (øremerket bachelor, 3 år, og master, 2 år, i informatikk), ifølge departementet.
