Kjell Magne Opheim

Tillitsvalgt i EL og IT Rogaland, podkaster og elektriker

Ulf Nagel Jæger

Sekretær i Halden SV og styreleder i FeiNO1.no

Fornybar Norge har som en av sine viktigste oppgaver å fremme vindkraft på vegne av sine medlemsbedrifter. Organisasjonen er derfor – «low» – «locked on wind» i sine kronikker og argumentasjon.

I vår hadde Fornybar Norge et debattinnlegg på FriFagbevegelse om at mer fornybar kraft vil gi lavere strømpriser for forbrukerne.

Fornybar Norges representanter bruker aktivt saker publisert på FriFagbevegelse i sin argumentasjon og skryter av at de har et nært samarbeid med EL og IT forbundet i podkaster.

Blir EL og IT forbundet brukt som PR-verktøy for legitimering av Fornybar Norges argumenter og deres medlemmers økonomiske interesser?

Det er mange medlemmer i EL og IT forbundet som ikke støtter Fornybar Norge sitt «low» narrativ og ønsker å fjerne «EL og IT-alibiet» som Fornybar Norge utnytter.

En sunn skepsis til en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon bør ligge i bunn i arbeider- og fagbevegelsen, som er avhengige av lave strømpriser for å ha arbeidsplasser å gå til. Ikke blind udiskutabel tillit.

Ufullstendig regnskap

Levelized Cost Of Energy/Electricity er et finansverktøy som i hovedsak brukes av investorer for å avgjøre om de vil tjene på sin investering i et kraftverk.

LCOE er et estimat på totalkostnaden for å produsere energi over den økonomiske levetiden til kraftverket, delt på den totale energien produsert i anleggets levetid.

«I dag er vindkraft på land det som er billigst å bygge ut», skriver Fornybar Norges myndighetskontakt.

LCOE tar ikke for seg andre (skjulte) systemkostnader utenfor kraftverket, herunder balansetjenester, ekstra linjeutbygging, naturkostnader, effektoppgraderinger av vannkraft, pumpekraftverk, reduserte eiendomspriser og andre fordyrende system- og samfunnsfaktorer (som du og jeg skal bekoste).

LCOE sier altså ikke noe om ekstrakostnadene for samfunnet, eller hva strømprisen blir for forbrukere.

LCOE ignorerer også tidsverdien av strøm, som vil si at NÅR strømmen produseres er minst like viktig som hva kraftverket koster å bygge.

Strømprisene

Elektrisk kraft må brukes i det øyeblikket det produseres, og kannibalisering oppstår når vindkraft produserer uten at det finnes tilstrekkelig forbruk.

Kannibalisering i vindkraftmarkedet kan i teorien avhjelpes med energilagring, men det øker igjen totalkostnad og negativ miljøpåvirkning.

Strømprisene påvirkes av utenlandskabler, total produksjon i forhold til forbruk – inkludert forbruksmønster – som strømproduksjonen MÅ tilpasses.

Vi må utvide diskursen.

Politikere eller andre tillitsvalget burde ikke lytte til argumenter som inneholder LCOE som eneste parameter. Overordnet bærekraft, naturhensyn, og samfunnskost og nytte i elektrisitetssystemet må også diskuteres.

Konsekvensene av «low»

«Ta en titt over til Nord-Sverige, så ser vi sammenhengen mellom vindkraft på land og industri.

Sverige har satset på vindkraft og det har skapt arbeidsplasser og utvikling.

I Skellefteå er batterifabrikken Northvolt etablert, og bedriften ligger an til å bli en av Sveriges største arbeidsplasser» sa en representant fra Fornybar Norge i en kronikk fra 2022 med overskriften «Vind er den nye industrikraften».

Hvordan står denne påstanden seg i dag?

Northvolt gikk dundrende konkurs. Svenske vindparker har massive verdifall og selges nå for småpenger.

På Shetland og i Skottland betaler staten vindkraften for å stenge ned når man har mye vind. Dette fordi man ofte ikke har nok forbruk tilpasset vindproduksjonen og for svake linjer til store byer sør i England.

Kan vindkraft være bra for samfunn?

Når vindkraft og gasskraft ble kombinert for å kutte ut kull i Storbritannia, var det en strategi som reduserte klimagassutslipp og partikkelforurensning.

Dette reddet mange liv, men videre skalering/utbygging viser seg å bli dyrere og mer komplisert (vindturbinenes asynkronisitet og markedsmessige kannibalisering).

For noen øysamfunn har vindkraft gitt godt tilskudd til lokal kraftbalanse og bidratt til sysselsetting og velferd.

Dette gjelder mindre vindkraftanlegg med små turbiner på for eksempel Harøya nord for Ålesund og vindkraftanleggene på Shetland som ble tilpasset lokalt forbruk og er lokalt eid.

Disse vindkraftanleggene er samfunnsnyttige.

Hva er løsningen?

Historien og vitenskapelig empiri viser at kjernekraft og vannkraft er mest effektiv i jobben med å redusere bruken av fossil energi.

Sverige, Canada og Frankrike hadde stor suksess med kjernekraft på 80-tallet.

Sverige har fremdeles verdensrekorden i reduksjon av CO₂-utslipp (1970-1990 – 40 %), hovedsakelig på grunn av utbyggingen av kjernekraft og vannkraft.

Podkasten Ohms lov på Spotify har episoder kalt Energi. Der belyser vi fakta i energidebatten.