JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Datasenter ga strøm til strømnettet

Da et finsk kjernekraftverk sviktet i fjor, fikk det norske strømnettet hjelp fra et Basefarm–datasenter.
SAMFUNNSNYTTE: Basefarm får betalt for strømmen de spytter inn i nettet, men datasenter-direktør Petter m. Tømmeraas understreker at det er samfunnsyntte som er deres motivasjon for å sette opp UPS-ene til å hjelpe til når strømmen blir ustabil.

SAMFUNNSNYTTE: Basefarm får betalt for strømmen de spytter inn i nettet, men datasenter-direktør Petter m. Tømmeraas understreker at det er samfunnsyntte som er deres motivasjon for å sette opp UPS-ene til å hjelpe til når strømmen blir ustabil.

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

I juli i fjor fikk Olkiluoto–kraftverket i Finland problemer, som skapte ustabilitet i også det norske kraftnettet.

Samtidig var IT–leverandøren Basefarm, som har flere datasentre, med på et pilotprosjekt hos Statnett, der planen var å teste ut om ulike aktører kunne ha noe å bidra med hvis det skulle oppstå ustabilitet i kraftnettet i Norge.

Datasentre har skyhøye krav til oppetid, og har derfor flere backup–systemer de kan ta i bruk hvis strømmen forsvinner hos dem, slik som UPS–er, som for det meste ikke brukes, utover å periodevis testes, med det stabile strømnettet vi har i Norge.

I pilotprosjektet skulle Basefarm test om de kunne bruke sine reservestrømanlegg til å sende strøm inn i det samme kraftnettet som vanligvis forsyner dem med strøm, dersom det ble oppdaget uregelmessigheter.

Da Olkuluoto fikk problemer, fikk Basefarm og Statnett testet ut dette i praksis.

– Det var ikke meningen at dette skulle skje under piloten, men da fikk vi i alle fall testet dette ut i en mer ekte hendelse enn bare intern testing på vår side, sier Petter M. Tømmeraas, datasenter–direktør i Basefarm.

UPS

Det var 18. juli i fjor at finnenes atomkraftverk satte det nordiske kraftsystemet i ubalanse. Tre av basefarm UPS–er hadde blitt programmert til å bidra i nettopp slike tilfeller om de ikke hadde «noe bedre fore» i datasenteret.

– Datasentre har flere måter å få strøm på enn bare nettet. Moderne UPS–er kan flytte last fra datasentre til batterier og støtter flere typer last på samme tid, forklarer Tømmeraas.

Også blant annet Hydro er med i Statnetts pilot. De kan ta ned lasten sin et kort øyeblikk, og slik være med på å skape stabilitet i nettet. Men Tømmeraas forklarer at datasentre med sine reservesystemer dertil også kan føre strøm inn i strømnettet.

– Vi har flere kraftproduserende enheter. De kan brukes til å hjelpe nettet, uten risiko for kundene våre, sier han.

– Det gikk fint på vår side, sier han om hendelsen i juli, og viser en graf som viser hvordan Basefarm hjalp til å begrense eller utjevne «dippen» i det sekundet–halvannet der det var uregelmessigheter.

Foruten Hydro og Basefarm, er også BKK, SFE OG Tibber involvert i piloten.

Vil gjerne ha flere med

Det er ikke første gang i verden at moderne UPS–er programmeres til å automatisk ta «et krafttak» i tilfeller det Hertzen svinger seg ustabil. Men Tømmeraas mener det er nyttig å teste ut dette også i Norge, selv om vi normalt har et svært stabilt nett. Med stadig mer fornybart inn i strømnettet, er det ikke sikkert det forblir like stabilt fremover, påpeker han.

UPS–ene slår seg på fort og kan også slå seg av fort, og må programmeres så de leverer strøm gradvis for ikke å gå i stykker. De går i gang når strømmen går under 49,7 Hz, og ved 49,6 Hz leverer UPS-ene 100 prosent.

Tiltaket fungerer best i området i nærheten, understreker Trømmeraas.

– Vi hjelper til med litt støtte til nettet rundt datasenteret. Hvis et eller to datasentre gjør dette, vil det hjelpe. Men om alle datasentre som har slike UPS–er gjør det, vil det faktisk bety mye for nettet og for oss som forbrukere, sier han.

For hvis slike ustabiliteter vedvarer i, si fem–seks sekunder, så kan det føre til problemer både på kontorer og i hjemmene til folk.

– Mitt ønske er at resten av datasenterindustrien også sjekker ut dette og går inn i det. Det funker, og er lett å sette opp, sier Tømmeraas.

Tømmeraas snaket om prosjektet på Datacenter Forum i Oslo i dag.

DIPP: Basefarms datasenter-UPS er rød kurve (aggregert), blå kurve er strømnettets korte ustabilitet 19. juli i fjor. UPS-ene begynner å reagere når strømmen går under 47,7 Hz.

DIPP: Basefarms datasenter-UPS er rød kurve (aggregert), blå kurve er strømnettets korte ustabilitet 19. juli i fjor. UPS-ene begynner å reagere når strømmen går under 47,7 Hz.

Leif Martin Kirknes

Statnett om piloten:

* Det var svært ulike typer kraftforbruk som deltok i pilotprosjektet, med pumpekraft, industriforbruk, store datasentre og elbilladere. I tillegg ble produksjon fra vannkraft vurdert og testet.

* Den nye, svært raske reserven kalles FFR (Fast Frequency Reserve) og skal levere effekt innen to sekunder etter at en stor feil i kraftsystemet har inntruffet, og opprettholde denne effekten i 30 sekunder.

* Det gir tid for at andre, mer tradisjonelle reserver kan slå inn og stabiliteten i kraftsystemet kan gjenopprettes.

Kilde: Statnett

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Statnett om piloten:

* Det var svært ulike typer kraftforbruk som deltok i pilotprosjektet, med pumpekraft, industriforbruk, store datasentre og elbilladere. I tillegg ble produksjon fra vannkraft vurdert og testet.

* Den nye, svært raske reserven kalles FFR (Fast Frequency Reserve) og skal levere effekt innen to sekunder etter at en stor feil i kraftsystemet har inntruffet, og opprettholde denne effekten i 30 sekunder.

* Det gir tid for at andre, mer tradisjonelle reserver kan slå inn og stabiliteten i kraftsystemet kan gjenopprettes.

Kilde: Statnett