Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Mot slutten av fjoråret døde fem mennesker i Sverige etter at en byggeheis falt i bakken. Heisen var av merket Alimak, og brukes til å frakte mennesker og materiale på byggeplasser verden rundt. Også i Norge.

– Du blir jo betenkt når du leser om slike tilfeller som den tragiske hendelsen i Sverige.

Det sier Rune Larsen, en heismontørveteran som er nestleder i Heismontørenes Fagforening (HMF).

Han forteller at den typen midlertidig monterte byggeheiser ikke er noe heismontørene typisk jobber med med, men han ønsker gjerne at det blir strengere oppfølging av slike heiser når det gjelder kontroll og sikkerhet.

Ønsker tydelige heiskrav

Etter ulykken har Arbeidstilsynet i Norge gått ut via en pressemelding og anbefalt at byggeplassheiser her til lands får en grundig kontroll av sakkyndig virksomhet eller annen kompetent person. Larsen smaker på ordene.

– Anbefalt? Det må bli et krav. Det må være en målsetting å endre det fra en anbefaling til et krav, sier Larsen.

Han peker på at dette er en type heis som brukes flere ganger daglig av arbeidere.

– Før ulykken var det ingen i Norge som tenkte på å ha sånn type håndtering av sånne produkter. Det er pussig at det må skje en ulykke, en tragisk hendelse, før man tenker over det.

Ifølge Rune Larsen er det svært få ulykker med heiser og løfteinnretninger i Norge. Derimot skjer det ofte hendelser i helt vanlige rulletrapper. - Oppfordringen i rulletrapper er å stå stille, ikke dra med handlevogner og barnevogner, og veldig viktig: pass godt på barna!. sier Rune Larsen. 

Leif Martin Kirknes

Bruksanvisning

Slike byggeheiser monteres utendørs og kan skjøtes etter hvert som byggeprosjektene øker i høyde.

Ifølge Alimaks egne observasjoner fra åstedet ser det ut til at heisen som datt ned ikke var montert etter bruksanvisningens spesifikasjoner.

Det manglet to bolter i montasjen, ifølge selskapets granskere. Installasjonen ble ikke gjennomført av Alimak Group, understreker selskapet i en pressemelding lansert kort tid etter ulykken.

– Ved installasjon finnes en installasjonsmanual med tydelige instruksjoner. I tillegg finnes en drifts- og vedlikeholdsmanual som også inkluderer daglige sikkerhetskontroller for å sikre at heisen fungerer som den skal. Jeg vil virkelig understreke viktigheten av at de instruksjoner som medfølger produktet følges ved installasjon, skriver selskapets direktør Ole Kristian Jødahl i en pressemelding.

Heisulykken i Bærum: Ramunas ble kvestet for livet på jobb i Norge

Montasjekontroll

I Norge er det Arbeidstilsynet som har ansvaret for å følge opp regelverket rundt slike midlertidige heiser, via maskindirektivet.

Ifølge regelverket skal byggeplassheiser som monteres på byggeplasser ha montasjekontroll av en person som ikke har deltatt i monteringen, fra en sertifisert og sakkyndig virksomhet, ifølge Arbeidstilsynet.

Periodisk, sertifisert, sakkyndig kontroll skal gjennomføres hver 12. måned eller etter hendelser som har hatt betydning for sikkerheten som overbelastning, modifikasjon eller reparasjon, ifølge Arbeidstilsynet.

Les mer om Arbeidstilsynets betraktninger rundt slike heiser lenger ned i saken.

Ønsker heisfaglig ekspert-kontroll

Rune Larsen tror det ville vært fornuftig om dette ansvaret tilfalt selskaper som Oslo Heiskontroll, Norsk Heiskontroll og Kiwa Inspecta, som er dem som gjennomfører periodisk sikkerhetskontroll på fastmonterte heiser i Norge og med det har betydelig teknisk heis-kompetanse.

– Altså, vi snakker om løfteinnretninger som frakter mennesker flere ganger daglig gjennom en arbeidshverdag!

Larsen poengterer at byggeheiser står montert utenpå byggene, og med det er betydelig utsatt for vær og vind.

– De løfteinnretningene er mye mer utsatt enn vanlig heis inne i bygg for blant annet jordfeil, sier han.

I noen byggeprosjekter åpnes det for å kunne frakte byggevarer i ordinære innvendige heiser som hører til bygget når disse er ferdigmontert, der heisene kles inn i finerplater for å skåne dem. Det er likevel en risiko i det for at heisene kan blir stygge eller skadet før overlevering, men som regel går det greit ifølge Larsen.

Stusser på passiv heisholdning hos tilsynet

Larsen er via HMF og EL og IT med i en heisgruppe under Standard Norge med et bredt sammensatt andre medlemmer som diskuterer ting som heis, løfteinnretninger, rulletrapper og rullefortau. De behandler også hendelser og ulykker med nevnte løfteinnretninger, og drøfter tiltak som kan iverksettes.

Ifølge Larsen har denne heisfaglige gruppen, kjent under det mer kryptiske navnet SN/K-037, gjentatte ganger forsøkt å få med Arbeidstilsynet som gruppemedlem. Sist etter Alimak-ulykken i Sverige. Disse henvendelsene har ikke blitt besvart av Arbeidstilsynet, ifølge Larsen.

– Jeg synes det er litt rart at de ikke responder, at de ikke svarer en gang. Vi har prøvd å få dem med i flere år. Det er en litt for defensiv holdning av Arbeidstilsynet, all den tid Arbeidstilsynet også vil være nyttig i gruppen for å utveksle kunnskap, mener Larsen, som håper de snart melder seg inn.

Begrensede ressurser

Arbeidstilsynet, ved seksjonsleder for avdeling for arbeidsmiljø og regelverk, Tore Jeppe Sørhaug og nasjonal koordinator for bygg og anlegg, Anne Sørum, bekrefter å ha mottatt en slik forespørsel og at den ikke er besvart foreløpig.

Arbeidstilsynet har begrensede ressurser til å delta i standardiseringsarbeid, påpeker de.

Byggeplassheiser kan produseres og samsvarserklæres, altså CE-merkes, også i henhold til harmoniserte europeiske standarder for å tilfredsstille maskinforskriften, ifølge tilsynet. Da er regelverket likt i hele Europa.

– Da har Arbeidstilsynet som kompetent myndighet for maskinforskriften mulighet til å foreslå forbedringer i europeiske standarder gjennom samarbeidet med europeiske markedstilsynsmyndigheter, hvis vi erfarer at det angitte sikkerhetsnivået ikke er godt nok, forklarer Sørhaug og Sørum i en e-post.