KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

Globalisering, digitalisering og klimapolitikk ble trukket frem som hovedutfordingene da statsminister Erna Solberg presenterte regjeringens nye stortingsmelding om industripolitikk på en pressekonferanse i Herøya Industripark torsdag.

Det er den første industrimeldingen levert av en norsk regjering siden 1981.

Både Senterpartiet og LO kritiserte i går regjeringen for å legge frem deler av meldingen på en pressekonferanse, mens selve overleveringen av meldingen først skjedde i statsråd i dag, fredag 31. mars.

EL og IT Forbundet er så langt det eneste LO-forbundet som har kommentert meldingen. De måler meldingen ut fra sitt ståsted, som er hva den kommer med av innhold som bidrar til å gjøre Norge attraktiv for kraftkrevende industri, og som legger til rette for vekst blant IT-bedriftene og økt digitalisering i industrien.

– Vårt inntrykk er at meldingen er mye ord og lite konkret handling, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet i en første kommentar.

Mangler IKT-kompetanse

EL og IT peker særlig på at Norge mangler IKT-kompetanse, noe som blant annet kom fram i en rapport bestilt av regjeringen. Industrimeldingen lover at det skal etableres et utvalg for å analysere og formidle fremtidig kompetansebehov. Regjeringen skal også legge fram en IKT-strategi for høyere utdanning samt en IKT-strategi for grunnutdanningen.

Forbundet mener at regjeringen med dette ikke har svart fullt ut på utfordringen.

– Verden er midt inne i en ny industriell revolusjon, og den nye industriarbeideren trenger ny kompetanse og bedriftene trenger flere som kan IKT. Regjeringen ventet lovlig lenge med meldingen, så utvalget og strategiene må raskt bli til konkret handling, sier Jan Andersen.

Lære av oljen

EL og IT Forbundet har tidligere påpekt at det er betenkelig at Norge i har et stort hjemmemarked innen digitalisering som IT-sektoren ikke tar del i.

– Norge bør lære av sin historie som oljenasjon for å utvikle IT-industrien. Politikere hadde klare ambisjoner om å utnytte hjemmemarkedet i Nordsjøen til å utvikle en leverandørindustri på land. Vi etterlyser nye tiltak som gjør at det offentlige i større grad bruker sin innkjøpskraft til å legge til rette for vekst i IT-næringen, kommenterer Andersen.

Ny datasentre

Ifølge arbeidsgiverorganisasjonen Abelia planlegges det opptil 200 nye datasentre i Europa fram mot 2020. Konkurransen om å bli vertsland er imidlertid hard.

– Datasentrene trenger mye kraft, og der har vi et fortrinn i ren, rimelig og trygg kraftforsyning. Jobb én for politikerne i denne saken er nå å stille med klargjorte tomter. EL og IT Forbundet har foreslått at Selskapet for Industrivekst SF (SIVA) styrkes, og får i oppdrag å klargjøre tomter for etablering av datasentre, sier Andersen.

IKT Norge: – Gledelig

IKT Norge har også kommentert Industrimeldingen og sier det er gledelig at den legger til rette for at Norge skal være en ledende teknologi- og industrinasjon.

– Meldingen har gode analyser og gir god oversikt over eksisterende initiativer og virkemidler. Men det er ikke nye virkemidler som kan sette fart på digitaliseringen av industrien, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge.

– Den rivende utviklingen innenfor robotisering, automatisering og kunstig intelligens forsterker behovet for å teste ut ny teknologi i industrien. Samtidig krever dette store investeringer som det er krevende for en bedrift å finansiere alene, sier sjeføkonom i IKT Norge Roger Schjerva.