Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Vi har ett ønske i år, og det er at regjeringen endrer på grunnrenteskatten for vannkraft slik at det blir lønnsomt å utvide dagens produksjon. Det vil gi Norge mer fornybar energi til å løse klimaproblemet, og det vil skape nye arbeidsplasser og inntekter til bedrifter og kommuner, skriver informasjonssjef i Energi Norge, Aslak Øverås i en epost.

Ønsket kommer som svar på spørsmål om hva han vil ha i statsbudsjettet for 2021, som er like om hjørnet.

Øverås peker på at endringer i skatteregimet for vannkraft etter 2007 har gjort det stadig dyrere for eierne å modernisere eller bygge nytt. Problemet er at det ikke gis fradrag for lånekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag, oppsummerer Øverås.

– Nye prosjekter risikerer dermed å betale mer i skatt enn de har i overskudd. Da blir det ikke særlig attraktivt å investere i vår viktigste og kanskje mest miljøvennlige fornybarressurs. Et skrekkeksempel er Jøssang kraftverk i Rogaland, som gikk nærmere ni millioner i minus i 2018. Likevel måtte det betale 2,5 millioner i grunnrenteskatt, påpeker Øverås.

Har klare forventninger

Leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, er enig i dette kravet og har også endringer i kraftskatten som ett av forbundets viktigste ønsker i det kommende statsbudsjettet.

– I dette tilfellet er det allerede et flertall av partiene på Stortinget som sier de vil ha en endring. Vi er spent på hva denne endringen vil innebære, men vi forventer at regjeringen kommer med en løsning, sier han.

I august var Andersen og andre representanter for vannkraftnæringen, NHO og LO i møte med statsminister Erna Solberg, der vannkraftskatten var tema. Også Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet deltok i møtet. Forbundslederen tror ikke dette møtet hadde kommet i stand hvis det ikke hadde vært etablert et politisk flertall for en skatteendring.

(saken fortsetter under bildet)

MØTTE ERNA: Representanter for vannkraftnæringen, NHO og LO var i møte med statsminister Erna Solberg 25. august for å diskutere vannkraftskatten.

Energi Norge

– Denne saken har vi jobbet med i flere år og det er fordi vi er overbevist om at dette er samfunnsmessig smart å gjøre. Utløser vi disse investeringene, vil det samlet sett bidra til økte inntekter for det offentlige, både gjennom skatt og eierinntekter, da de aller fleste av disse anleggene er offentlig eid, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet.

– I tillegg vil det være en betydelig sysselsettingseffekt, noe som ikke minst er viktig i en tid der vi er bekymret for hvilke effekter korona-situasjonen vil ha både på fremtidige investeringer og sysselsetting.

Hva ønsker de seg?

Neste onsdag kommer statsbudsjettet for 2021. Nettverk har tatt runden hos organisasjoner med en fot innenfor elektro og IKT for å høre hva de ønsker seg fra årets budsjett.

(saken fortsetter under bildet)

STATSBUDSJETT: Det ligger an til å bli Jan Tore Sanner som legger frem statsbudsjettet for 2021 neste onsdag. I fjor var det Siv Jensen.

Leif Martin Kirknes

I tillegg til endringer i kraftskatten tror Jan Olav Andersen at det vil komme flere krisepakker fremover og forbundet ønsker at disse pakkene i størst mulig grad skal bidra til en omstilling fra fossil til fornybar.

– Det er behov for en enorm innsats for å skape nye jobber, sier Andersen.

EL og IT og motparten i den nylig avsluttede elektriker-meklingen, Nelfo, har flere sammenfallende ønsker. Ikke minst gjelder det tiltak som kan stimulere til økt sysselsetting, gjerne i offentlig regi.

I tillegg deler EL og IT mange av ønskene til IKT Norge, både når det gjelder flere studieplasser innen IKT og på økt sikkerhet og beredskap.

Ut av koronakrisen

Nelfo, NHOs forening for elektro, ekom og heis, ønsker at statsbudsjettet for 2021 blir et budsjett som tar oss ut av koronakrisen.

– Viktig for Nelfo-bedriftene vil være tiltak som stimulerer til sysselsetting. Satsing på enøk (= energieffektivisering, red.anm.), utbygging av bredbånd og bygging av vei og bane. Det betyr mye for aktiviteten rundt omkring i landet, skriver direktør for næringspolitikk, Tore Strandskog, i en e-post.

I tillegg må kommunene få midler til å sette i gang nye prosjekter, samt midler til rehabilitering og energi og klimatiltak, legger han til.

– Vi er også spent på hva som kommer når det gjelder permitteringsregimet, lønnstilskudd og lærlingetilskudd. Og hvis jeg skal toppe ønskelisten; bransjeprogrammet for elektrifisering av Norge må videreføres i 2021, skriver Strandskog.

Datasentre

Den uavhengige interesseorganisasjonen IKT-Norge har en 15-punkters lang liste over ønsker til det kommende statsbudsjettet.

Blant annet ønsker de en digital plattform for etter- og videreutdanning, minimum 1500 nye IKT-studieplasser, utdanning av teknisk fagpersonell til datasenterbransjen og 10 millioner kroner til å sikre at universiteter og høgskoler kan utvikle relevante tilbud innenfor kunstig intelligens. Til kunstig intelligens ønsker de også et 100 millioner kroners fond for å stimulere til mer forskning og bruk.

De ønsker også at det lages en nasjonal ramme for etablering av datasentre, inklusive konsekvensutredning og konsesjonsutdeling.

IKT-Norge vil ha 500 millioner kroner til ekom-bygging i områder der kommersielle krefter ikke vil bygge ut for egen lommebok, 230 millioner kroner til sikkerhet og beredskap i ekomnettene og at digitale nettverk må inkluderes i transportinfrastruktur-begrepet. For å nevne noe.

– Statsbudsjettet for 2021 må balansere kunsten mellom langsiktig kurs framover, og tiltak som er nødvendige for å løfte det digitale Norge gjennom den pågående pandemi-situasjonen, skriver IKT-Norges direktør for politikk, Liv Freihow, i en melding.

Ordninger, skatt og forskning

Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO, har særlig tre ønsker for der norske statsbudsjettet i den tilstanden verden er i nå.

Virkemiddelgjennomgangen må støtte oppunder nytt eksportrettet næringsliv, mener Abelia. Med virkemiddelapparat mener Abelia alle støtteordninger det offentlige tilbyr. Det er fra regjeringen igangsatt et arbeid med å gå gjennom dette.

Foreningen ønsker at apparatet må vris på slik at eksportrettet næringsliv får vokse fram, i form av varer og tjenester som har betydelig mindre karbonavtrykk enn dagens eksport av petroleumsressurser.

Rammene for opsjonsskatteordningen må landes i 2021, mener Abelia. Det handler om gründere, som Abelia ønsker flere av. De mener dagens ordning for opsjonsskatt ikke fungerer og at den er lite konkurransedyktig sammenlignet med land som Sverige og Storbritannia.

Til sist mener Abelia at forskningsinstituttene må sikres fortsatt økt grunnbevilgning. Instituttene får færre oppdrag i disse korona-tider, noe de har fått kompensasjon for i grønn tiltakspakke for 2020, men Abelia mener de trenger tilsvarende midler også i 2021.