Arbeidsmiljøloven
Elektrikerselskap brøt loven 295 ganger. Nå får de bot på 650.000 kroner
Selskapet har blant annet mange oppdrag på norske flyplasser.
En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer.
Petter Pettersen
leif.kirknes@lomedia.no
«Virksomheten har bevisst valgt å beholde en arbeidstidsordning de visste ikke var lovlig», konkluderer Arbeidstilsynet.
Nettverk har tidligere skrevet om elektriker-bedriften Staurbakk der det har blitt jobbet ulovlig mye overtid.
Totalt mener tilsynet at det er begått 295 lovbrudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, overtid og hviletid.
Bakgrunn: Elektrikerselskap brøt loven flere hundre ganger
Med overlegg
«Det er i foreliggende sak snakk om svært mange og alvorlige brudd, noe som taler for å sette gebyret høyt», skriver Arbeidstilsynet.
De mener Staurbakks ansatte ikke har fått tilstrekkelig hvile og mulighet til å hente seg inn mellom vaktene.
De mener også at Staurbakk har brutt arbeidstidsbestemmelsene med viten og vilje, og at de har dratt fordeler av det, selv om selskapet har vært uenige i dette.
«Bruddet er objektivt sett i virksomhetens interesse, og ikke i andres,» påpeker tilsynet.
Lange arbeidsdager kan gå utover helsen og sikkerheten til arbeidstakeren, og risikoen for å gjøre feil øker ved lange arbeidsdager, mener de.
I strid med loven
Staurbakk har mange oppdrag på norske flyplasser, blant annet for offentlige kunder som Forsvarsbygg og Avinor.
De har uttalt at det er denne utenbys-jobbingen som gjør at det er behov for å jobbe intensivt.
De erkjenner at de i 2023 har jobbet utenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, overtid og hviletid, men hevder dette skyldes samarbeidsproblemer med tidligere tillitsvalgte og EL og IT Forbundet.
Men Arbeidstilsynet mener at dette ikke kan bortforklare det faktum at arbeidsgiveren tross alt har operert i strid med loven.
Arbeidsgiver kjenner loven og kunne sørget for å ikke bryte den, fastslår de.
Fikk «rabatt»
Gebyrer for grov uaktsomhet eller forsettlig brudd på arbeidstidsbestemmelser ligger normalt mellom 0,34 og 2,35 prosent av et selskaps driftsinntekter.
Opprinnelig var gebyret satt til 800.000, basert på Staurbakks inntekter i 2022 da 2023-regnskapet ikke var levert inn på det tidspunktet. Men Staurbakk har i en tilsvarsrunde bedt om at Arbeidstilsynet benytter de nå innleverte 2023-tallene for å beregne gebyr, da de mener 2022 var et ekstraordinært for dem.
Det har Arbeidstilsynet godtatt, og derfor er gebyret på 650.000 kroner, eller 1,95 prosent av driftsinntektene.
Arbeidstilsynet mener Staurbakk må få såpass høy straff at det kan virke forebyggende sett opp mot selskapets økonomiske status.
Staurbakk har jobbet mye på flyplasser, blant annet med lys på rullebaner. Her fra Oslo Lufthavn Gardemoen, tatt i vinter.
Leif Martin Kirknes
Ikke gjort seg vanskelige
Kim Haugen, distriktssekretær i EL og IT Nordland, sier han ikke kjenner seg igjen i påstander fra bedriften om at det har vært samarbeidsproblemer mellom EL og IT-siden og bedriften.
Ifølge han har de brukt mye tid på å forklare bedriften hvordan arbeidstidsordninger og søknader om unntak for arbeidsmiljøloven må være for å kunne godkjennes av EL og IT i stedet for hos Arbeidstilsynet. Og tidvis også oppklaringer om annet innhold i elektrikerhovedavtalen (LOK).
Blant annet gjelder godkjenning for rotasjonsordninger mot EL og IT kun for forbundets medlemmer.
Nå er han glad for å se at det ser ut til å foregå ryddigere for seg i bedriften, og legger til at LOs koordinatorer på flyplassene følger med.
Staurbakk har blant annet nå inne en godkjenning fra Arbeidstilsynet i forbindelse med arbeid på Oslo lufthavn Gardermoen.
– Vi har dialog når det trengs. Jeg merker at det er en større vilje hos ledelsen nå, sier han om samarbeidet med Staurbakk.
Haugen er glad for å se at de mange bruddene får konsekvenser i form av 650.000 kroner i bot.
Penger er et språk bedriftsledere raskt forstår, mener Haugen.
– Jeg er glad for at det får konsekvenser. Det er bra også at flere nå får meg seg at det får konsekvenser å bryte loven. Vi har hatt litt problemer rundt arbeidstidsregler med bedriftene her oppe, sier han.
Tyst fra selskapet
Nettverk har ikke klart å få tak i selskapet for å høre deres versjon av saken, etter gjentatte forsøk.
Selskapet svarte for øvrig grundig for seg i februar.
Arbeidstidsordninger
Loven har fastsatte rammer for hvor mye man kan arbeide på en dag, uke og måned. Det er også rammer for hvor mye pause det må være mellom arbeidsøkter, og totalt sett.
Det går an å søke unntak hvis det er et forsvarlig opplegg for pauser, fri og fritid i bakkant. Det kan være en ok ordning mellom arbeidsgiver og arbeidstaker hvis arbeidet skjer mens arbeideren er på reisefot langt hjemmefra – slik at mer intensiv arbeidstid kan byttes mot en lengre periode med helt fri hjemme, og eventuelt mer økonomisk kompensasjon.
Det er blant annet godt kjent hos dem som jobber på oljeplattform eller pendler til boligbrakker. Da kalles det gjerne rotasjonsordning.
Muligheter for unntak
Man kan søke om unntak for arbeidsmiljølovens krav enten hos Arbeidstilsynet eller til visse fagforeninger. En kan også avtale skriftlig innenfor visse vilkår.
«Gjennomsnittsberegning åpner for en annen fordeling av arbeidstiden, som gjør at man i perioder kan jobbe mer enn grensen for alminnelig arbeidstid, mot tilsvarende mindre i andre perioder. I gjennomsnitt skal ikke arbeidstiden overstige lovens grenser», skriver Arbeidstilsynet.
• Hos dem kan en for en periode på inntil 26 uker søke om å få jobbe inntil 13 timer i løpet av 24 timer, 48 timer i løpet av sju dager eller 48 timer i gjennomsnitt i løpet av en periode på åtte uker. Gjennomsnittet i perioden må likevel ikke overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid.
Arbeidstidsordningen skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte og referat fra drøftingene skal vedlegges søknaden.
Arbeidstilsynet gir bare samtykke hvis de finner arbeidstidsordningen helse- og velferdsmessig forsvarlig.
• Dem som har tariffavtale kan også søke fagforening og inngå avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. For en periode på inntil ett år kan arbeidstiden fordeles så man kan jobbe 12,5 timer i løpet av 24 timer, 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, men likevel slik at alminnelig ukentlig arbeidstid ikke overstiger 54 timer.
Ved inngåelse av avtale utover 10 timer daglig arbeidstid skal det særlig legges vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Gjennomsnittet i perioden må likevel ikke overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid, skriver Arbeidstilsynet om dette.
• Fagforening med såkalt innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven har ifølge Arbeidstilsynet vid mulighet til å inngå tariffavtale om gjennomsnittsberegning utover de ovennevnte grenser så lenge ordningen anses som helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig og den enkelte arbeidstaker aksepterer. EL og IT er blant fagforeningene med innstillingsrett. I elektrikerhovedavtalen (LOK) er premissene beskrevet i §9 (særlig seksjon F).
I denne saken
Det er her Staurbakk har fått problemer som har resultert i bot.
Kort fortalt: Da de ikke lenger fikk godkjent sine ordninger fra EL og IT, brukte de disse ordningene videre i stedet for å søke Arbeidstilsynet om godkjenning av rotasjonsarbeid. Siden de da har drevet videre med arbeid på denne måten uten godkjenning, er det å anse som brudd på arbeidsmiljøloven.
Det var brudd i §10-4 og §10-8 om arbeidstid og arbeidsfri.
En arbeider jobbet ved ett tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer, slik Nettverk har skrevet om tidligere. Bedriften har beskrevet at det oppsto en uforutsett situasjon der de slapp til arbeidet sitt for sent. Siden pausene er betalt framgår heller ikke de av timelistene, ifølge selskapet.
