EYSTEIN GARBERG: Her fotografert to år før koronaen traff oss.
Leif Martin Kirknes
EL og ITs landsstyremøte:
Eystein Garberg er urolig for et mer aggressivt NHO
Arbeidsgiverne har blitt stadig mer brautende og vrange, advarer Eystein Garberg, og får støtte fra flere EL og IT-tillitsvalgte som ber LO stramme seg opp.
leif.kirknes@lomedia.no
Det er ikke bare jordas klimaendringer som bekymrer Eystein Garberg, leder i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.
– Det pågår også et klimaskifte i hvordan bedriftene oppfører seg i forhandlinger og ellers i arbeidslivet. Det handler om at arbeidsgiverne, etter min oppfatning, den siste tiden har blitt mer og mer selvsikre, mer og mer høyrevridde og ytterliggående i måten de går fram på, sier han.
Garberg peker på de to store konfliktene som pågår nå, henholdsvis vekterstreiken og bråket i heisbedriften Schindler. Førstnevnte har pågått i nesten 80 dager, og det for hva han anser som ganske moderate og rettferdige krav. Mens motparten har satt seg fullstendig på bakbeina og dratt nytte av at arbeiderne er fordelt på to arbeidstakerorganisasjoner, der det har blitt inngått en avtale med den ene, Parat.
(Red.anm.: artikkelen ble skrevet før vekterstreiken var over)
Garberg advarer om at andre deler av arbeidsgiversiden kan få blod på tann hvis de ser at NHO Service og Handel, motparten til Norsk Arbeidsmandsforbund i streiken, ikke viker en tomme.
Les også: EL og IT Forbundet boikotter Wizz Air
– Vrangere og vrangere
Denne holdningen er noe han selv har observert under forhandlingene på ny elektroavtale (LOK). Det ble det enighet om å styrke muligheten til å forhandle lønnsbetingelser ute i bedriftene. Men Garberg sier den enigheten like etterpå ble bestridt av landets største installasjonsbedrift.
– Rett etter at vi landet oppgjøret sender Bravida ut feilaktig propaganda til hele landet som går rett i strupen på oppgjøret, og ikke forholder seg til enigheten som er fremforhandlet, sier Garberg.
Han ser også at Nelfo, i hvert fall i Trøndelag, har begynt å forsøke seg stadig oftere med nytolkninger av eksisterende avtale for å forsøke sno seg unna enkeltbestemmelser. Garberg mener det blir mer og mer vanskelig å få skikkelig tvistebehandling av uenigheter mellom partene.
– Jeg lurer på om organisasjonen vår er godt nok rigget til det klimaskiftet som åpenbart foregår her og nå, sier han.
Se kommentar fra Bravida nederst i artikkelen!
Ikke tiden for hvile
Garberg mener LO i for stor grad ser ut til å lene seg på at det blir regjeringsskifte neste år, og at det er den endelige løsningen på problemet.
– Vi kan ikke satse alle kluter på at dette vil løse seg ved at vi får et regjeringsskifte neste høst. Vi trenger en strategi for hvordan vi skal forsvare og beholde, og samtidig forbedre, arbeidsvilkårene for våre egne medlemmer på egen hånd, sier han.
Mens Kai-Otto Helmersen, leder i Elektromontørenes forening i Oslo og Akershus, mener det ser ut til at NHO rigger seg mer og mer til en kamporganisasjon.
– Det bør bekymre oss alle. Vi ser det også på Schindler-saken, og på hvordan arbeidsgiverne oppfører seg etter lønnsoppgjøret. Dette er en bekymring vi må diskutere og ha klare tiltak imot. Vi kan ikke legge oss ned i sofaen nå, da blir vi overkjørt, sier Helmersen.
Les mer: Schindler Heis AS sparker hovedtillitsvalgt Alexander - kollegene lover kamp
Sterkere som lag
Bekymringen ble drøftet på EL og ITs digitale landsstyremøte 2. desember, under oppsummeringen av lønnsoppgjøret. Også Emil Haugen i Bodø Elektrikerforening deler bekymringen.
– Det ser ut som det er en felles strategi for NHO å bli hardere og hardere. Vi ser det også lokalt, der selvtilliten til de lokale bedriftene øker i takt med de sentrale styringene fra NHO-siden, sier han.
Tillitsvalgte blir blant annet nektet innsyn i opplysninger som trengs for å gjøre en god jobb som tillitsvalgt, under henvisning til personvernregler, og arbeidsgiverne bakkes opp av sine organisasjoner i bakkant, forteller han.
– Dette trekker i så fall hele ideen om hovedavtalen i tvil. Vi kan ikke sitte tilbake og avvente eller være sidrumpa i hvordan vi møter slike saker. Vi må bli sterkere som lag. Som vekterne som står på og sliter. Her må vi ta i et tak. Hvis NHO Service og Handel vinner den kampen, så kommer det til å bli verre for oss alle sammen, sier Haugen.
Les også: Nelfo er bekymret for batteri-hjemmemekkere
Se tilsvar fra NHO lenger ned i artikkelen!
Splitt og hersk
Bjørnar Dahle, forbundsstyremedlem fra distrikt Møre og Romsdal, ser det samme i energisektoren. Sektoren har tradisjonelt har hatt trygge rammer, men preges nå av mye oppsplitting og utsetting av arbeid til entreprenørbedrifter. Nesten halvparten av medlemmene er nå i entreprenørbedrifter.
– Vi møtte i år igjen, som tidligere, beinharde krav fra motparten, styrt fra NHO. Vi møter arbeidsgivere som er høye og mørke og som skal ha oss til å være med på avtaler som tilpasser oss til et uorganisert arbeidsliv, sier han.
Det samme skjer for de større kraftselskapene, mener Dahle.
– Der også er det en helt klar forventning om at vi skal plukkes i mindre biter og miste styrke og tilpasses det uorganiserte arbeidslivet. Jeg er ikke så sikker på at vi er rigget for å stå imot det presset vi i stadig større grad blir utsatt for, sier han.
Mye lest: Dette er bransjene som vil slite hardt etter koronaen
– Utnytter korona-effekten
Forhandlingsleder i EL og IT Forbundet, Bjørn Fornes, tror det i større grad fra NHOs side er snakk om at de forsøker å surfe på korona-bølgen.
– Jeg tror pandemien har gitt dem en boost om at de i år virkelig skal kjøre til. Den opportunismen de har vist i dette oppgjøret knytter seg i større grad til den situasjonen, sier Fornes, men understreker at han ikke underkjenner at Høyre-regjeringen har et tett samarbeid med NHO.
– Organisasjonen vår er nødt til å være sterk i alle ledd, legger han til.
Rammene var trange i årets oppgjør, og situasjonen spesiell, fastslår han. NHO var ekstra kraftige i klypa og hadde før forhandlingene vedtatt forbud mot en rekke ting, som var årsaken til at flere oppgjør måtte innom mekler.
Han tror et regjeringsskifte vil endre det omtalte klimaet betraktelig, uten at alle utfordringene dermed sagt er løst. Han håper virkelig at pandemien er blåst bort når neste lønnsforhandlinger finner sted i 2022.
Les mer: Vannkraft er ikke bærekraftig, mener EU. Det kan norske vannkraftverk få svi for
NHO: – Konkurransekraft
Nettverk har spurt NHO om de og deres medlemsbedrifter har vært ekstra vrange i årets lønnsoppgjør.
– Vi kjenner oss ikke igjen i disse beskrivelsene av NHO eller bedriftenes rolle i årets lønnsoppgjør, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO i en epost.
Nettverk har også spurt om NHO har utnyttet korona-situasjonen til sin fordel i årets lønnsoppgjør, og om de rigger seg til som en «kamporganisasjon».
– NHO er opptatt av at vi i Norge har sterke hovedorganisasjoner, på både arbeidstaker og arbeidsgiversiden, som tar et overordnet samfunnsansvar. Når vi utarbeider våre forhandlingsfullmakter i forbindelse med forhandlingene, er vi opptatt av å finne fram til løsninger som bygger opp under bedriftenes konkurransekraft, for både å bevare og opprettholde arbeidsplasser, sier Melsom.
Les også: Polske Pawel tar mesterbrev, med støtte fra LO
– Ivaretar medlemmenes interesser
Hun forteller at NHO er opptatt av medlemmenes interesser og av å være en ansvarlig hovedorganisasjon som bygger opp under velferdssamfunnet.
– NHO har gjennom denne historiske krisetiden vært opptatt av å opprettholde levedyktige bedrifter slik at arbeidsplasser kan reddes. Det gjelder naturligvis også i forbindelse med oppgjørene, sier Melsom.
Nettverk har spurt om LO sentralt har oppfattet NHO som ekstra steile i år, og hva som i så fall gjøres for å imøtegå dette utover å satse på at valget i 2021 får rødgrønn seier. Per epost svarer Knut Bodding, leder av LOs forhandlings- og HMS-avdeling:
«Oppgjøret i år har vært mer krevende enn vanlig. Det skyldes at NHO avholdt et ekstra representantskap i juni der de vedtok at i år skulle det ikke gis noe tillegg eller forbedringer av bestemmelsene i tariffavtalene som en følge av situasjonen. Dette førte til at det særlig var frontfaget som fikk en tung oppoverbakke i forhandlingene. Når frontfaget hadde lagt rammene så fikk resten av forhandlingene noe å forholde seg til, men det har ikke vært lett.»
Bravida: – Ikke bestridt ny ordlyd i «LOK»
Om påstandene om at Bravida like etter årets enighet i elektriker-forhandlingene (LOK) sendte ut et brev som skal ha bestridt et av punktene det ble enighet om i oppgjøret, det om styrking av muligheten til lokale forhandlinger, kommenterer Bravidas stabsdirektør Bjørn-Erik Saga:
«Bravida har ikke på noen måte bestridt den nye ordlyden i LOK. Utfordringen er at LOK er en normallønnsavtale, noe ikke alle har forstått.
Bravida forholder seg lojalt til frontfagsmodellen, med 1,7 prosent som ramme for årets oppgjør. Hele denne «potten» på 1,7 prosent ble i årets sentrale forhandlinger mellom EL og IT og Nelfo disponert til regulering av normallønnssatsene i LOKen. Det betyr at vi ikke kan tilføre «friske» penger i de lokale forhandlingene uten å bryte med frontfagsmodellen.
Lokale forhandlinger med El og IT-klubbene i Bravida må derfor fokusere på kriteriene for de bedriftsinterne tilleggene, slik det er beskrevet i LOK §3E.»
NHO: Nina Melsom.
Leif Martin Kirknes
LANDSSTYRE: Eystein Garberg, her fotografert under et innlegg på landsstyremøtet i desember 2019.
Leif Martin Kirknes
(Artikkelen ble oppdatert kl. 9, la til red.anm. om at artikkelen ble skrevet før vekterstreiken var over)
Mest lest
SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.
Privat
Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk
ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.
Privat
Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før
FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.
Roy Ervin Solstad
En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav
Skjermdump
Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai
Erna Solberg
Leif Martin Kirknes
Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun
Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.
Mina B. Ræge/Dagsavisen
Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo
FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.
Helge Rønning Birkelund
Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge
KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.
Ole Palmstrøm
Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var
Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.
Privat
«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid
Sylvi Listhaug
Jan-Erik Østlie
Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene
Debatt
Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.
Ida Bing
«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas
Debatt
Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.
Anna Granqvist
«Vil du jobbe så lenge sinnet og kroppen holder? Da får vi håpe du ikke er ansatt i stat eller kommune»
Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Jan-Erik Østlie
– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal
Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.
Anna Granqvist
– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»
Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.
Tri Nguyen Dinh
Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp
Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat
Foto: Privat
Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang
HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.
Privat/Lene Svenning
Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme
DET ER HÅP: Fagforbundets økonom Bjørn Kristian Rudaa har selv bidratt til å snu mange nedbemanningsforslag.
Bjørn A. Grimstad
Slaget er ikke tapt selv om kommunen vil si opp ansatte. Her er økonomiekspertens råd
Over 1.400 selskaper har fått lønnskompensasjon, til tross for at de hadde null ansatte da koronakrisen startet. Det viser en kartlegging Dagbladet har foretatt.
Colourbox