Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Hva skjer når motstridende interesser knyttet til olje og gass og klima setter seg ned og snakker sammen i et par dager om hvordan Norges viktigste næring kan nå klimamål?

Det har forskere ved blant annet forskningsstiftelsen Fafo nå funnet ut av. Onsdag ble en rapport om dette presentert og debattert.

Leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, har vært med på forskningsprosjektet sammen med andre sentrale aktører fra myndigheter, næringsliv, miljøorganisasjoner og fagforeninger.

To hypotetiske visjoner var premisset for prosjektet: Den ene var netto nullutslipp av klimagasser for olje- og gass-sektoren innen 2050.

Den andre: All olje- og gassproduksjon er faset ut innen 2050.

Imot sluttdato

EL og IT-leder Jan Olav Andersen sier til Nettverk at han personlig aldri har vært tilhenger av en sluttdato for oljevirksomheten.

– Det vil ha noen uheldige effekter, som også forskningsrapporten viser. Når vi skal fase ut oljenæringa, må det gjøres på andre måter enn å definere en sluttdato, sier Andersen, som mener at en sluttdato ifølge forskningsrapporten kan føre til en voldsom oppskalering fram mot sluttdatoen.

De tunge aktørene er positive til målet om netto nullutslipp, ifølge forskerne som står bak rapporten.

Men:

Ideen om utfasing og sluttdato møter motstand og skepsis, spesielt utenfor miljøbevegelsen.

Privatperson

I rapporten står det at deltakerne var med som privatpersoner. Andersen understreker at han deltok som en stemme i samfunnsdebatten, ikke som leder i EL og IT Forbundet. Han likte å være med og påpeker at aktørene i stor grad var enige om hvordan framtida ser ut.

– Vi må forholde oss til et stadig lavere volum, og dermed også stadig lavere inntekter fra olje- og gassvirksomheten. Når det tar helt slutt er på en måte en teoretisk diskusjon. Men vi må også forholde oss til at vi er i en fase der dette vil få mindre og mindre betydning. Og det stiller oss som samfunn overfor noen krevende valg framover.

Diskusjonene og uenighetene går på valgene man må ta for å takle den nye situasjonen, understreker Andersen.

Fagbevegelsens stemme

Andersen går av som EL- og IT-leder på landsmøtet neste år. To kandidater ønsker å overta ledervervet. I debatter mellom lederkandidatene har det kommet opp spørsmål om i hvor stor grad forbundslederen skal fronte politiske standpunkt. Og i hvor stor grad alle standpunkt skal forankres på forbundets landsmøte.

– Hvor viktig er det at fagbevegelsen er med på slike debatter som denne i dag?

– Vi kan ikke innta politiske standpunkt en gang hvert fjerde år. Det ville være en rar måte å drive en organisasjon på. I den store debatten om omstilling er det avgjørende at fagbevegelsen er med, sier Andersen.

Dette er dimensjonene i debatten som Andersen framhever som viktige: Rettferdig omstilling, å skape jobber i nye næringer og kompetanseprogram som gjør at folk har den nødvendige kompetansen for å gå inn i de nye jobbene.

– Den stemmen er jo fagbevegelsens viktigste rolle i disse diskusjonene, mener jeg.

Mye lest: Arbeidsgivere som stjeler lønn fra ansatte, slipper unna straff

Blanding av forskning og politikk

Tony Christian Tiller var en av paneldeltakerne onsdag. Han var statssekretær i Olje- og energidepartementet for Høyre i Erna Solberg-regjeringen. Nå er han forretningsutvikler innenfor havvind i Equinor.

Han skrøt av forskningsprosjektet da rapporten ble lagt fram, men han problematiserte også koblingen mellom forskning og politikk.

RAPPORTEN: Professor David Jordhus-Lier ved Universitetet i Oslo er førsteforfatter av rapporten, og presenterte den, sammen med bærekraftsdirektør i Multiconsult og tidligere SV-politiker, Heikki Eidsvoll Holmås.

Knut Viggen

Det er professor David Jordhus-Lier ved Universitetet i Oslo som er førsteforfatter av rapporten, og det var han som presenterte den.

Jordhus-Lier kommenterer utsagnet om blanding mellom forskning og politikk slik:

– Dette er et eksempel på at man faktisk går inn i en politisk prosess som forskere. Da syns jeg det er veldig viktig å holde tunga rett i munnen på hvilken rolle vi har, sier han til Nettverk.

– Kan forskerne bli oppfattet som en aktør?

– Ja, det tror jeg. Og det må vi være veldig bevisst på.

De som var med på forskningsprosjektet ble spurt om å skissere veikart mot de to hypotetiske visjonene om netto nullutslipp av klimagasser for sektoren innen 2050, og utfasing av olje- og gassproduksjon innen 2050.

UiO-professoren understreker at veikartene ikke er hans personlige syn eller hans syn som forsker på hva Norge bør gjøre i framtida.

– Men forstår du at noen kan tenke at det virker som om det er forskernes syn?

– Ja, klart. Det etterlatte inntrykket er også et ansvar vi har her.

Forskerne bak rapporten anbefaler å utvikle en fortelling om omstillingen med klare og forpliktende mål med konkrete tiltak, og ta i bruk inkluderende prosesser med partene i arbeidslivet og andre berørte.

Det var ifølge UiO-professor Jordhus-Lier bevisst at det var Heikki Holmås som onsdag presenterte det som ble omtalt som «policyanbefalinger».

Holmås er medforfatter av rapporten, og også tidligere sentral SV-politiker. Nå er han bærekraftssjef i Multiconsult.

Lite påvirket av Ukraina-krigen

Rapporten som ble lagt fram onsdag er ifølge førsteforfatter David Jordhus-Lier i veldig liten grad påvirket av invasjonen av Ukraina. Forfatterne har basert seg på datamateriale som ble samlet inn før invasjonen.

DEBATT: Panelet som diskuterte rapporten til slutt besto av adm. direktør i Finans Norge, Idar Kreuzer, Jan Olav Andersen og tidligere statssekretær og nå forretningsutvikler innenfor havvind i Equinor, Tony Christian Tiller.

Knut Viggen

UiO-professoren kritiserer politikere som kan bruke energipriskrisen og sikkerhetssituasjonen i Ukraina for å komme med et kjapt utspill om at krisen legitimerer leting etter olje og gass. Han nevner Sylvi Listhaug som et eksempel.

– Å bruke olje- og energikrisen til å legitimere leting, mener jeg blir en fullstendig feilkobling. Man blander kortene. Man blander det som går på de kortsiktige grepene for energisikkerhet, og problemet med utslipp fra olje- og gassnæringen og det å gå i netto null, sier Jordhus-Lier til Nettverk.

Vindkraft: – Gjort en lang rekke feil

På frokostmøtet hos Fafo onsdag snakket EL og IT-lederen om å få fart på utbygging av vindkraft på land. Han sa at feil var blitt gjort i den prosessen.

– Hva er den største feilen, mener du?

– Man har etablert et skattesystem som ikke er godt nok. Det sikrer ikke at lokalsamfunnene sitter igjen med inntekter. Vi har gjennom mange år fra EL og IT Forbundets side hevdet at vindkraft og vannkraft kan likestilles både når det gjelder skatt, eierskap og også hjemfall.

Den andre feilen er ifølge Andersen at man har hatt konsesjonsprosesser der det er søkt om konsesjon, for så å la konsesjonene ligge veldig lenge.

– Når man endelig bygger ut, bygger man ut noe helt annet enn hva man hadde konsesjon på, når det gjelder størrelse på for eksempel møller. Det har man nå rettet opp, heldigvis.

Det var ifølge Andersen hastverk med å komme i gang med vindkraft, i årene rundt 2010–2012.

– I den prosessen ble det gjort en lang rekke feil. Noen er delvis rettet opp. Men man kan gjøre mer for å rette det enda mer opp, sier Andersen.

Dette er viktigst å få på plass i prosessen om utbygging av vindkraft:

Norsk eierskap, offentlig eierskap, større inntekter og større innflytelse til lokalsamfunnene.

– Altså muligheten til å si nei.

Les også: Ansatte frykter for jobben på grunn av lakseskatten: – Vi ble helt tatt på senga