LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Internet of Things (IoT) - tingenes internett. Dippedutter koblet på nett. Klokker som mottar epost, teller skritt og måler pulsen din gjennom dagen, elektroniske dørlåser som lar deg slippe inn budleveransen uten at du er hjemme og planter som sender deg en Facebook-melding når de trenger vann. Eller sensorer som merker om parkeringsplassen er ledig og brødristere du kan styre fra mobilen for den saks skyld.

IoT er dit teleoperatørene nå ser for inntekter, da det er spådd en eventyrlig vekst i markedet både økonomisk og i faktisk antall oppkoblede enheter. Norges to store netteiere, Telenor og Telia, er allerede i gang med å løpe om kapp for å gripe til seg mest mulig.

Les også: Derfor er teleselskapene gira på IoT

Denne uken arrangerte Telia seminar om temaet, og skal man dømme fra oppmøtet er IoT svært hett på mange plan om dagen.

NHO-direktør Kristin Skogen kunne bekrefter dette. Hun forteller at veksten innen IoT og kunstig intelligens kommer til å bli hinsides. Det er vanskelig å fatte hvor hinsides, mener Lund.

– Vi mennesker er skrudd sammen til å tenke lineært. Men akkurat nå er utviklingen innenfor nøkkelteknologier som har innvirkning på hvordan vi lever, konsumerer og arbeider eksponentiell, sier hun.

Løser problemer

Lund har sett en episode på Ted-talk der dette med eksponentiell vekst forklares med utgangspunkt i et fotballstadion. Hvis det kommer en eksponentiell regnbyge her klokka 12, vil man drukne 12:50 om man sitter på øverste rad. Det er bare fem minutter etter at vannivået ikke var verre enn at fotballspillerne lot seg irritere over å bli bløte på bena.

– Klokka 12:51 har man to fotballstadion som er fylt med druknede tilskuere, sier Lund, som forteller at kunstig intelligens og IoT i dag er gressmatter som akkurat er i ferd med å dekkes av vann.

(Fortsetter under bildet)

Samtidig påpeker hun at nevnte teknologi kan være med på å løse problemer fremfor å drukne fotballtilskuere. Vi har vårt å stri med i verden. Men teknologien er i ferd med å hjelpe oss på noen områder, som når det gjelder bekjempelse av barnefattigdom og generelt for levestandarden til de fleste mennesker.

– Aldri har så mange mennesker gått på skole. Vår samling av og tilgang på kunnskap er eksponentiell, mener Lund, som mener teknologien også kan bidra til å løse utfordringene knyttet til befolkningsvekst, naturressurser og klima.

Kunstig intelligens er et stikkord. Samtidig stiller fremveksten av teknologi krav til ting som cybersikkerhet, nettverksstandarder og programmering, understreker Lund, som fremhever at alt må henge sammen med alt.

Trenger kompetanse

Når det gjelder arbeid fastslår hun at utviklingen vil frembringe nye spørsmål og utfordringer. Selv om det er nye spørsmål mener hun å allerede ha fasiten klar: kompetanse.

– Ny teknologi har alltid erstattet noen arbeidsoppgaver, frigjort tid og skapt nye arbeidsoppgaver. Forutsetningene for å fortsatt få til dette er kompetanse. Ny kompetanse, og særlig teknisk kompetanse, sier Lund, som mener utdanning vil bli svært viktig.

Fra før er begrepet Industri 4.0 lansert. Lund tror vi også må lansere begrepene Samfunn 4.0 og politikk 4.0.

– Nøkkelen til suksess er å skjønne at maskinlæring ikke bare handler om at maskinen skal lære, men at vi som mennesker skal jobbe sammen med maskinene, sier NHO-sjefen.

Les også: Samarbeider om industrifremtiden

Norden i ledersjiktet

Selskapet Arthur D. Little har noen konkrete tall å komme med for Norden. Konklusjonen er at Norden og Baltikum ligger helt i front når det gjelder IoT, ifølge Martin Glaumann. Vi har fire ganger så mange oppkoblede enheter per person som verdenssnittet, blant annet, men også innen felt som smarte bygninger, smart strømnett og smart transport ligger vi svært godt an.

– Det har gått fra enslig oppkoblede enheter til store systemer. Fra visjoner til komplette økosystemer, sier han.

Direktør for Telia Bedrift John Christian Hillestad stemmer i.

– Vi har i utgangspunktet den råeste infrastrukturen og et mobilnett i verdensklasse. Det er et kjempegodt utgangspunkt for å drive med IoT, sier han.

Mikkel Orheim, forretningsleder for oppblomstrende teknologier i Microsoft-området Midtøsten, Europa og Afrika (EMEA), sier utviklingen drives frem blant annet fordi lagring og prosessorkraft har blitt svært billig og tilgjengelig.

(Fortsetter under bildet)

– Det finnes ikke noe annet område som har vært igjennom en tilsvarende reise med tanke på utviklingen innen kost/nytte, sier han, og legger til at det også for innen programutvikling har skjedd en dramatisk endring de siste 14 åra.

– Det er en optimisme der ute som minner om den som var rundt år 2000, bare at denne faktisk fører til noe, sier Orheim.

Dynamiske mobilnettverk

IoT-sjef for EMEA-området i Huawei, Dirk Kopplin, støtter oppunder det glade budskap. IoT er det neste virkelig store markedet, mener han. Neste skritt blir å finne ut hva vi gjør når alt er koblet opp på nett.

– Vi må dra nytte av dataene. «Big data» (sammenstillinger av- og leten etter sammenhenger i store datamengder, journ.anm.) er fortid. Fremtiden er kunstig intelligens, sier IoT-sjefen.

Når man snakker om at alt skal oppkobles menes virkelig alt, understreker han. Alle deler av samfunnet, alle ting. Han ser blant annet et potensial innenfor logistikk. Norge er et stort land med mange øde områder, har han oppfattet. Så hvorfor ikke bruke droner i stedet for at et bud må kjøre langt ut i periferien, undrer han.

(Fortsetter under bildet)

Mobilnettverkene i dag er både klare og ikke klare for IoT, ifølge Kopplin. Men kommende 5G vil gjøre nettene mye mer IoT-vennlige. 5G har lavere responstid, høyere hastighet, bedre oppkobling, bedre mobilitet og dessuten programvarebasert nettverksarkitektur, påpeker han.

- Den store forskjellen blir i måten vi bygger nettverk på. Vi pleide å ha statiske nettverk. Å endre dem tok tid. Nå må nettverkene være mer smidige og fleksible. De må være bygget for tjenester, så de kan håndtere tjenester, sier han.

Samarbeid og partnerskap viktig

Samarbeid, partnerskap og åpne verktøykasser for utvikling er et ord som er på manges lepper i forbindelse med IOT. Huawei samarbeider blant annet med heisprodusenten Kone der heismontørene kan fjernkontrollere heisene og se om noe er i ferd med å bryte ned i stedet for å møte opp fysisk for å sjekke opp dette.

Microsoft samarbeider også med aktører i heisbransjen.

– Thyssenkrupp går «all in», sier Orheim fra Microsoft.

Han forteller om «predictive maintainance» der det er mulig å adressere feil før de skjer, samt databrillen «hololens» og utvidet virkelighet til å lettere visualisere problemene både før og under reparasjon.

Orkan-flyktende amerikanere fikk økt batteri

Tesla var også til stede på IoT-seminaret til Telia. Selskapet bak noen av de større og kostbare IoT- enhetene som er å få kjøpt, påpeker at også innen elbil har veksten blitt høy på få år. Teslas direktør for Nord-Europa, Pål Gystad Simonsen, gir etterspørsel æren. Hele Tesla er for øvrig styrt av denne forbrukermakten, forfekter Simonsen.

– Vi driver med dynamisk utvikling i alt vi driver med, sier han.

Det er derfor det er en gedigen dataskjerm i midten av Tesla som styrer de fleste funksjoner. Man blir for fastlåst om man skal ha fysiske knapper, mener Simonsen. Teslas betjeningspanel kan endres etter brukernes behov og ønsker gjennom endring i grafisk design.

De oppkoblede bilene lærer også av hverandre, fremhever Simonsen. Alle bilene gir fra seg data, som fører til oppdateringer som kommer alle bilene til gode.

At bilene snakker med nett har også gitt Tesla mulighet med å komme med en håndsrekning til Tesla-eiere i nylig forblåste Florida. Med noen tastetrykk økte bilprodusenten rekkevidden i batteripakken til Tesla-eiere i Florida så de kunne flykte med litt lenge rekkevidde enn ellers.

Sauenes internett

På konferansen ble det også stiftet bekjentskap med selskapet Nortrace, der sauer på beite utrustes med nettoppkobling så de kan overvåkes. Det er mulig fordi en mobilteknologi kalt Narrowband IoT (NB-IoT) har begynt å komme på plass.

Teknologien egner seg for å sende små mengder data fra enheter som både har bedre dekning enn i dag og som har en batteritid som er betydelige bedre enn i dag og lavere kost enn vanlig sim-kort og mobilabonnement. Perfekt for IoT, altså. Ikke minst for bokser som settes på sauer på sommerbeite for å sende inn GPS-posisjon.

– Dette handler om mer enn en dings. Det handler om dyrevelferd og om det å kunne skape trygghet for bonden så han kan legge seg om kvelden og tenke «dette er ikke noe problem». Det handler om å kunne leve av det å være bonde, sier Kjetil Helliesen, gründer og daglig leder i Nortrace.

(Fortsetter under bildet)

Pilotprosjektet, «verdens største IoT-pilot», har funnet sted i Lysheiene i Rogaland under sommerbeitet, og har ikke vært bare-bare å få til. Blant annet fordi NB-IoT-teknologien er såpas i startfasen at Telia, som velvillig spilte på lag, ikke hadde nok simkort av denne typen og fordi det også er få mottakere på markedet.

Telia måtte grave opp fem simkort fra et tidligere pilotprosjekt på en parkeringsplass ved Storo i Oslo for å utvikle saue-«telefonene», og med knepen tidsmargin fikk Telia på plass nok kommunikasjonsmoduler og nok simkort, samt oppgradere basestasjonene i Lysheiene, innen sauene løp ut på beite i juni med simkort og sporingsenhet på

halsbåndet.

Oppkoblet mann

Chris Dancy er en gadgetfreak av dimensjoner og var invitert til konferansen som et levende eksempel på en som virkelig har tatt IoT fatt. Mannen som gjerne tusler gatelangs med en rekke høyteknologiske armbånd med ulik funksjoner for å loggføre livet sitt, har digitalisert livet sitt på en måte ingen har gjort før, og går under kallenavnet «verdens mest oppkoblede mann». Slik har livet hans vært i ti år, en ball som startet å rulle etter at han ville endre sin usunne og usympatiske livsstil og en hverdag tilbragt foran skjermer.

– Legen visste ikke hvordan jeg kunne få bedre helse, så jeg begynte å forske på meg selv med hjelp av store datasett, sier han.

Etter hvert hadde han voldsomme mengder data tilgjengelig, fanget inn fra helsesensorer på kroppen, mobiltelefonapper, hjemmet og bilen – alt koblet opp mot kalenderen. Det ble overveldende mye data, så til slutt måtte han lage en måte å få dataene til å gi ham tilbakemelding. Han fjernet unødvendige apper og beholdt de som hadde positiv innvirkning på livet.

– Det gjorde at helsa ble bedre. Deretter gjorde det at jeg ble en bedre person. Det hjelper ikke stort å ha topp helse om du er en kjip fyr, sier han, og møtte like senere sitt livs kjærlighet.

Verdens mest oppkoblede mann er bekymret for at våre teknologiske valgmuligheter krymper etter hvert som nettet koker ned til et valg mellom ulike tjenester og merkenavn. Har du valgt en smartløsning-leverandør, må alt du kjøper av smartgreier støttes av denne. Reduserte valgmuligheter forsterkes av produkter med stemmestyring. Ber du telefonen din spille en sang, tar telefonen utgangspunkt i sin egen tjeneste i stedet for å la deg velge. Brukergresesnittet forsvinner, og alternativene blir dermed færre, påpeker han.

(Fortsetter under bildet)

Dancy kjører ellers en Tesla X, som han sammenligner med sin egen mobiltelefon. Mobilen frakter sinnet, bilen frakter legemet, påpeker han. Men at Tesla kan oppdatere batteripakker med et tastetrykk finner han litt fryktinngytende.

– Vi kommer inn i en tid der alle ting og skjermer og sammenkoblede greier er avhengig av en oppkobling for å redde livet ditt. Teknologien hjalp meg ned i vekt. Men tenk å være avhengig av programvare for å endre dine vaner. Hva skjer om programvaren ikke stiller opp eller om du har en kjip programmerer, spør Dancy, som forsiktig minner om at mannen bak Tesla, Elon Musk, er en stor tilhenger av ideen om teknologi som kan kobles til hjernen for forbedring av helsa.

Sexleketøy med dårlig sikkerhet

Direktør for nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, er positiv til nye dingser innen IoT, så lenge sikkerhetsaspektet er til stede. Og da snakker han om å lage dingsen fra bunnen av med god sikkerhet innebygget. Å ta en eksisterende dings og pakke sikkerhet rundt er ikke godt nok.

– Vi er i en situasjon der vi ikke lenger spør hvem som lager IoT, men hvem som ikke gjør det. Alle selskapene som produserer noe tenker nå «hvordan kan vi stappe inn et wifi-kort og gjøre dette connected». Men det er litt som skal være med for å lykkes. Vi må ha oss «white hat»-hackere («snille» hackere - ikke skurker, journ.anm.) som skjønner teknologi, som skjønner risiko og som kan lage løsninger gode fra bunnen av. Ellers ender vi opp med en verden full av shit heller enn things, påpeker han.

Les også: – LED-belysning har blitt et problem

Alt fra velkjente billeverandører til store universiteter går på smeller, påpeker han. Og så er det kanskje ingen god idé å lage sexleketøy utrustet med kamera som styres via et åpent trådløst nett og nærmest ikke-eksisterende passordsikring, selv om det finnes flere eksempler på slike påpeker Waterhouse.

(Fortsetter under bildet)

– Man må bygge ting sikkert og forstå brukeren og bruksmønstrene, mener Waterhouse, som dessuten er kritisk til at de fleste av tingene på tingenes internett ikke har en innlagt funksjon som gir automatisk installasjon av sikkerhetsoppdateringer i programvaren.

Det er gjennom sikkerhetshull de fleste av dagens dataangrep skjer.

– Det finnes millioner av dingser koblet til nett som det er umulig å oppdatere på nett, sier Waterhouse, som gjerne vil ha en havarikommisjon for teknologibruk - slik flybransjen - har som kan følge med og komme med tilbakemeldinger innen feltet.