JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
NETTVERK: Journalist og forfatter Einar Haakaas har skrevt boka "Svartmaling - kriminelle bygger Norge" om hvordan albanske kriminelle nettverk i løpet av få år har overtatt store deler av malerbransjen i Norge.

NETTVERK: Journalist og forfatter Einar Haakaas har skrevt boka "Svartmaling - kriminelle bygger Norge" om hvordan albanske kriminelle nettverk i løpet av få år har overtatt store deler av malerbransjen i Norge.

Leif Martin Kirknes

– Norge en honningkrukke for arbeidslivskriminelle

Han mener både politikerne og politiet har sviktet kampen mot kriminelle nettverk i malerbransjen

Einar Haakaas (63) mener det norske samfunnet ikke har greid å møte trusselen fra albanske kriminelle nettverk som i dag dominerer store deler av den norske malerbransjen.



10.08.2017
14:00
11.08.2017 09:58

knut.viggen@lomedia.no

De har utført arbeider i Forsvarsdepartementet, Skattedirektoratet, regjeringskvartalet, statsministerboligen, ja til og med Eidsvoldsbygningen, symbolet på den frie norske nasjonalstaten og respekt for loven, er blitt pusset opp av kriminelle.

Det kommer frem i boka "Svartmaling; Kriminelle bygger Norge" av journalist og forfatter Einar Haakaas. I dag ble boka lansert.

– Norge er en honningkrukke for arbeidslivskriminelle, sier forfatteren i forordet til boka.

– Det norske samfunnet har så langt ikke greid å møte trusselen fra disse kriminelle nettverkene med effektive sanksjoner. Istedenfor har de sluppet til, og satt sitt merke på, et av nasjonens viktigste historiske bygg – Eidsvoldsbygningen. Mennesker som bidrar til å bygge Norge, er de samme som river ned noen av Norges viktigste verdier. Politikere og politiet svikter, og vi er vitner til at noen av norgeshistoriens største kriminelle nettverk får lov til å uthule samfunnet vårt og true velferdsstaten, er forfatterens påstand.

Disse yrkene får trene i arbeidstiden

Prisbelønnet

Einar Haakaas (63) jobbet inntil i fjor som journalist i Aftenposten, med arbeidslivskriminalitet som spesialfelt. I 2007 utga han sammen med Kjetil Sæter boka «Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi». For avsløringene ble de tildelt SKUP-diplom i 2007. De ble også belønnet med Schibsted Journalism Award.

Arbeidet med å avdekke de svarte nettverkene innen malerbransjen jobbet Haakaas med i til sammen syv år i Aftenposten, noe som førte til mange oppslag og avsløringer. Det siste året har han blant annet fått innsyn i flere rettskraftige dommer og har også fulgt en del rettssaker som har aktualisert stoffet.

Stort problem

Selv om Aftenpostens avsløringer skjedde for en tid tilbake, har det etter forfatterens mening ikke vært gjort nok for å stoppe disse nettverkene, hverken fra politiets eller fra politikernes side. Heller ikke fagbevegelsen unngår Haakaas' kritikk.

– Dette er fortsatt et stort problem. Jeg snakket med en kar her om dagen, som jobber i et malerfirma hvor det var fem firmaer som hadde lagt inn anbud på et Oslo kommune-prosjekt. Ett av dem lå 1,7 millioner kroner under de andre og prosjektet var ganske lite, og dette var et firma jeg fant igjen i min research. Jeg har granska flere hundre firmaer og det er flere hundre firmaer som er inne i disse nettverkene, forteller Haakaas.

Journalister fikk varslerpris

Fra 2002

Allerede like etter årtusenskiftet begynte de første nettverkene å etablere seg her til lands.

– Det begynte å komme rundt 2002, noen før, og det er et klart mønster at de som kommer først bruker de som kommer etter som arbeidere og de kommer ofte inn på grunn av Schengen-systemet, forklarer han.

Haakaas og hans kollegers gravearbeid i dette startet med at han plutselig oppdaget at det var mange grekere, italienere og belgiere som søkte om arbeidstillatelse i Norge.

– Dette var jo noe nytt, ikke sant? Hvorfor skulle de jobbe i Norge? Tenkte journalisten, som raskt fant at de var jo ikke italienere, belgiere eller grekere noen av dem, de var kosovoalbanere eller makedonia-albanere.

Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Subsidiert av staten

– Det som er hovedgreia i dette her er at albanske kriminelle nettverk i løpet av få år har overtatt store deler av malerbransjen i Oslo-området. Og disse nettverkene fôres med skattekroner gjennom offentlig byggeaktivitet og ved hjelp av finurlige svindelmetoder. Via refusjon av moms så er denne aktiviteten subsidiert av den norske staten hver gang det betales penger, sier Haakaas.

– Systemet er slik: Jeg har et firma, jeg gjør jobben, men jeg later som et annet firma gjør jobben. Det andre firmaet sender faktura til meg, jeg betaler pengene og pengene går inn på konto, det ser helt okei ut, han tar ut pengene og gir meg tilbake, ikke sant? Da har jeg betalt med moms og jeg kan få refundert momsen i mitt momsregnskap. Så altså hver gang hvitvaskingen foregår på denne måten utløser det statlige tilskudd på 25 prosent.

500 med falsk identitet

Einar Haakaas oppdaget i løpet av disse sju åra flere hundre selskaper som er opprettet med én eneste hensikt; å bedrive svindel. Og bak disse selskapene står det gjerne personer med falsk identitet.

– Allerede for sju år siden slo politiet fast at minst fem hundre personer i det kriminelle miljøet opererte i Norge med falske identiteter, altså i det samme miljøet. Kun én av ti av disse identitetene er avslørt. Ved ett tilfelle har en person operert under fire ulike falske identiteter med firmaer. Pengestrømmen er såpass sostifikert at den er vanskelig å avsløre. Da en av disse forlot landet strømmet det 40 millioner kroner ut via fem andre firmaer. Dette var et ganske vanntett svindelopplegg hvis ikke Skatteetaten og politiet akkurat på dette tidspunktet viste seg å være på alerten, forteller Haakaas.

Ingen nye saker

I dag mener han at politiet ikke er det.

– I dag fullføres de sakene som startet opp under Operasjon Svartmaling, men ingen nye saker. Det er etablert A-krimsentre rundt om i Norge, blant annet i Oslo. Det er svært få saker derfra som har ført til noen siktelser. Og så vidt jeg veit har det i Bergen vært en steinleggersak, men ellers er det få spor etter den i politietterforskningen, altså.

– På tross av at dere i Aftenposten hadde en gravegruppe og skrev om dette?

– Jo, da vakte det interesse og åtgaum. Jeg ble til og med invitert til politimesteren for et intervju der han tegnet et ganske skremmende bilde av situasjonen, men likevel, halvannet år etter dette intervjuet begynner denne gruppa å gå i oppløsning og til slutt blir den lagt ned.

– Vet du noe om hvorfor den ble lagt ned?

– Det ble sagt at det var av budsjettmessige årsaker, men jeg mener de rett og slett ble motarbeidet internt.

Først ble svindlerne jaget ut av byggebransjen. Nå dukker de samme folka opp i barnevern og ungdomsarbeid

Penger til Kosovo

Svarte penger er ikke lette å håndtere, forklarer Haakaas. Du kan ikke kjøpe deg en fin bil, du kan ikke kjøpe deg en svær bolig, dette er kontanter, som vil vekke mistenksomhet.

– Du har to valg, enten få pengene ut av landet eller investere i ny kriminell virksomhet. Og det er det som skjer. Politiet mener at det er investeringer i for eksempel prostitusjon og narkotikavirksomhet, annen kriminalitet, som for eksempel smugling. Det jeg har sett er at det er gigantiske investeringer i hjemlandet, hovedsakelig to steder. Det er to sentre som er helt tydelige, det er Giljlan og det er Drenas. Og vi har vært begge steder, både jeg og Siri (Gedde-Dahl, ex-Aftenposten-journalist red. anm.)

Utvist med svarte penger

I boka skriver Einar Haakaas om en aktør i nettverket. I Norge gikk han under navnet Ardian Curri, en falsk identitet. Han ble tatt etter kort tid med denne falske identiteten, men benektet at den var falsk. Men til slutt blir han dømt og utvist og da han blir utvist viser det seg at han heter noe helt annet (navn utelatt).

– I Norge hadde han, under falskt navn, hvitvasket over seks millioner kroner på noen få måneder og den dagen han blir tatt står det fortsatt over 100.000 kroner på denne hvitvaskingskontoen. Da han ble dømt fikk han lov til å beholde pengene som han overførte til en bank i Kosovo. Han reiser da hjem til Kosovo i 2009 eller noe sånt. Han hadde da overført ganske mange penger til familien sin der nede. Under sitt rette navn var utvisningen starten på et gedigent økonomisk eventyr i Kosovo, der han blant annet har hovedagentur på Hyundai hvitevarer og har flere butikker i Kosovo, er involvert i en restaurant, leverer mat til et departement og har et byggefirma. Aktiv Construction. Dette kommer fram i boka, du kan se detaljer der. Men ikke nok med det, han er veldig glad i fotball, så han er blitt president i Kosovos fremste fotballklubb, som da har vunnet serien to år på rad. Plutselig kan jo han dukke opp på Lerkendal, ikke sant?

Få nyhetsbrevet vårt

Tar ikke bakmennene

Haakaas sier sjansen for å bli tatt for hvitvasking gjennom fiktive fakturaer er minimal.

– Sett ut fra de kriminelles synspunkt er det sånn cirka 90 prosents sjanse for at du ikke blir tatt. I ett nettverk var det bare én person av i alt 118 involverte som ble tatt, det vil si mindre enn én prosents sjanse. Og det er løpeguttene som blir tatt og ikke bakmennene, sier han.

– Er det bare innenfor maling, eller kan det tenkes at dette sprer seg til andre bransjer?

– Det kommer inn i den delen av byggebransjen der kravene er lavest, som i malerbransjen, men det er klart det skal ikke så mye til før du blir murer, flislegger eller forskalningssnekker, så det kan absolutt smitte over på andre, tror Haakaas.

Fagbevegelsens ansvar

Arbeidskriminaliteten har økt med et globalisert arbeidsliv og forfatteren mener det er mange som har sviktet i kampen mot den, det gjelder både politikerne, politiet, men også fagbevegelsen.

– Alt for lenge har dette blitt behandlet som et arbeidsmiljøproblem og havnet i kategorien sosial dumping. Sosial dumping er ikke nødvendigvis ulovlig, men kan være det, det er brudd på likelønnsprinsippet og tjenestelønnsprinsippet, ikke sant? Men betrakta som arbeidslivskriminalitet gir dette lave straffer - om det i det hele tatt blir anmeldt. Lagdommer Rune B. Hansen skrev en bok om dette, om arbeidsmiljøkriminalitet. Han sa at arbeidet med disse sakene var så dårlig at dersom du ønsker å drepe noen i Norge, så gjør det på jobben!

Forfatteren har i arbeidet med disse sakene gått systematisk gjennom postlistene til Arbeidstilsynet over flere år. Det er det få, om noen, spor etter de flere hundre selskapene som inngår i de albanske nettverkene.

Dårlige virkemidler

– Jeg mener at virkemidlene for å forhindre sosial dumping har vært for dårlige, de motvirker ikke sosial dumping. Vi vil beskytte våre egne arbeidsplasser, men det vi må fokusere på er at dette er skikkelig kriminalitet, ikke sant? Det politiets Operasjon Svartmaling gjorde var at de dømte noen for heleri (§ 317) red anm.) den enkleste måten, ferdig med det. Ikke sånne finurlige brudd på diverse bokføringsregler, sier Haakaas.

Han nevner Lime-saken som eksempel på at man har havnet i et blindspor.

– I Lime-saken har de gått seg fullstendig bort i en haug med tiltalepunkter som de må bevise på hvert enkelte punkt. Og det er jævli trøblete. Man må kjøre rasjonelle tiltaler, rasjonelle rettssaker, mener han.

• Følg oss på Facebook

Handlingslammelse

Haakaas mener også at regjeringens håndtering av økonomisk kriminalitet har vært preget av handlingslammelse.

– Det ble nedsatt et utvalg som het DepØk, som kom med en utredning, som justisministeren puttet i en skuff og den har man ikke sett noe mer til. Istedet er det kommet med en haug med tiltak som, på tross av gode intensjoner, ikke fungerer. Og for første gang siden 1992 har vi en regjering som ikke har en handlingsplan mot svart arbeid og mot økonomisk kriminalitet. Fordi Amundsen mente den i utgangspunktet var for dårlig og skrotet den. Så får han et nytt forslag på bordet og så skroter han den også.

– Man kan jo stille spørsmål i måten dette er gjort på, om hvem som faktisk styrer politiet, er det politiet som styrer seg sjøl eller er det politisk styring av politiet. Det har det jo ikke vært, ikke sant, sier Einar Haakaas.

NETTVERK: Journalist og forfatter Einar Haakaas har skrevt boka "Svartmaling - kriminelle bygger Norge" om hvordan albanske kriminelle nettverk i løpet av få år har overtatt store deler av malerbransjen i Norge.

NETTVERK: Journalist og forfatter Einar Haakaas har skrevt boka "Svartmaling - kriminelle bygger Norge" om hvordan albanske kriminelle nettverk i løpet av få år har overtatt store deler av malerbransjen i Norge.

Leif Martin Kirknes

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.08.2017
14:00
11.08.2017 09:58



Mest lest

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Hanna Skotheim

Vernepleier Tuva: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Ida Bing

Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Hanna Skotheim

Advarer mot heksejakt på Nav-ansatt som ba klient kjøpe grill og drikke vann fra springen

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

Yngvil Mortensen

Mer enn ti år etter Linn kom inn i Nav-systemet, er hun ennå ikke ferdig avklart for jobb eller trygd

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Tori Aarseth

Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

Tri Nguyen Dinh

Mellomoppgjøret for 6.000 maskinførere er ferdig

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

Tri Nguyen Dinh

«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

GODE PENSJONSNYHETER: Å få pensjon for all lønn betyr mye for mange arbeidstakere, spesielt for kvinner og lavtlønte.

GODE PENSJONSNYHETER: Å få pensjon for all lønn betyr mye for mange arbeidstakere, spesielt for kvinner og lavtlønte.

Martin Gutttormsen Slørdal

Regjeringen har vedtatt pensjon fra første krone. Se alle endringene her

LOVFESTA: Norge har ingen lovfesta minstelønn for alle arbeidstakarar, men på blant anna byggeplassar er minstelønna i tariffavtala såkalla allmenngjort.

LOVFESTA: Norge har ingen lovfesta minstelønn for alle arbeidstakarar, men på blant anna byggeplassar er minstelønna i tariffavtala såkalla allmenngjort.

Håvard Sæbø

Frå 1. juli: Her er den nye lovfesta minstelønna i ni bransjar

Colourbox.com

«Firerbanden» overkjører regjeringen – gir 650 millioner kroner mer til pensjonistene

LIVSKVALITET: Håvard Stokke (28) opplever utmattelse og kognitive senvirkninger etter en koronainfeksjon i fjor høst.

LIVSKVALITET: Håvard Stokke (28) opplever utmattelse og kognitive senvirkninger etter en koronainfeksjon i fjor høst.

Ole Martin Wold

Åtte måneder etter at Håvard (28) ble syk av korona, er han fortsatt glemsk

Analyse:

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

Torgny Hasås

Derfor ble det streik på streik og mye uro i årets lønnsoppgjør. En oppsummering

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Michael Brøndbo

Byrådet i Oslo går av etter mistillit mot Lan Marie Berg

BEKYMRET: Matrosen Thomas Arnesen er redd Color Line taper i kampen med konkurrentene Fjordline og DFDS hvis dagens karanteneregler opprettholdes.

BEKYMRET: Matrosen Thomas Arnesen er redd Color Line taper i kampen med konkurrentene Fjordline og DFDS hvis dagens karanteneregler opprettholdes.

Privat

Om «danskefergen» frakter passasjerer fra Danmark må matrosen Thomas i 10-dagers karantene

Debatt

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Ole Palmstrøm

«Vi er like mye verdt som andre arbeidere i andre bransjer», skriver Naemy Trandum Aasen

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke svare hva partiet mener om LOs viktigste saker før stortingsvalget.

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke svare hva partiet mener om LOs viktigste saker før stortingsvalget.

Jan-Erik Østlie

Sylvi Listhaug nekter å svare på hva partiet mener om LOs viktigste saker før valget

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

Eivind Senneset

Fellesforbundet ruster seg til kamp mot høyreekstreme: – Kan ikke sitte stille og se på, sier Jørn Eggum

KAN GLEDE SEG: Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) ønsker å danne regjering sammen. Nå gir svarene fra Fagforbundets medlemmer vind i seilene. Her fra partilederdebatten på TV2 i 2019.

KAN GLEDE SEG: Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) ønsker å danne regjering sammen. Nå gir svarene fra Fagforbundets medlemmer vind i seilene. Her fra partilederdebatten på TV2 i 2019.

Marit Hommedal / NTB

Disse partiene støtter Fagforbundets medlemmer før valget

BYGGFAG: Lærling Liv Johansen Kalland seier ho fekk god informasjon om byggfag og andre yrkesfag på ungdomsskolen. Lærling Anna Aunaas og fagarbeidar Hanna Johansen fullførte andre utdanningsprogram før dei skjønte at byggfag var tingen.

BYGGFAG: Lærling Liv Johansen Kalland seier ho fekk god informasjon om byggfag og andre yrkesfag på ungdomsskolen. Lærling Anna Aunaas og fagarbeidar Hanna Johansen fullførte andre utdanningsprogram før dei skjønte at byggfag var tingen.

Tormod Ytrehus

No skal alle byggeplassar ha eigen damegarderobe: – Det gjer noko med trivselen, meiner tømrardamene


Flere saker