Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Det har falt mange meninger fra politikere om strømpriser, etter at det ble kjent at strømpriser i gitte deler av landet i dag kommer opp i over 13 kroner per kilowattime før strømstøtteordning regnes inn.

Vi har gått raskt gjennom alle partienes utkast til programmer for de kommende årene for å se hva de der mener om strømpriser.

Vi har sortert først på regjering, og deretter fallende etter oppslutning basert på Frifagbevegelses ferskeste meningsmåling.

Arbeiderpartiet

Ordet «strømpris» er nevnt fem ganger i førsteutkastet til Aps partiprogram 2025–2029.

«Vi skal ha politisk kontroll med energiressursene. I energipolitikken skal vi ha sterk politisk styring, offentlig eierskap og bidra til at fellesskapet får sin rettferdige andel av overskuddet. Staten skal sikre forutsigbare og rimelige strømpriser for folk og næringsliv. Det skal bygges mer fornybar kraft og nett raskere, slik at ren og billig kraft fortsatt skal være et fortrinn for norsk næringsliv.»

Arbeiderpartiet vil sikre rimelige og forutsigbare strømpriser for industri, næringsliv og husholdninger, blant annet ved å videreføre strømstøtteordningen for husholdninger og regelverket for fastprisavtaler for næringslivet.

Arbeiderpartiet vil sørge for at fastprisavtaler også kan tilbys husholdninger, slik at folk unngår uforutsigbare og høye strømpriser, sier de i programmet.

«Norske innbyggere og bedrifter har historisk sett hatt lavere strømpriser enn de fleste vi kan sammenligne oss med. Slik skal det fortsatt være.» Partiet ønsker å bygge ut mer energi og modernisere vannkraftverkene som allerede er bygget. De vil ha høyere fart på behandling av slike saker. Partiet mener også energieffektivisering vil spille inn.

Om utenlandskabler sier de at «beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter.»

Aktuelt: Arbeiderpartiet skroter nye strømkabler til Danmark

Senterpartiet

Prinsipp- og handlingsprogram kaller Sp sitt utkast om vyene for 2025–2029. Programmet er på nynorsk, og «straumpris» er nevnt fire ganger.

Blant annet tar de til orde for nasjonal kontroll over krafta. De mener EUs regler for energimarkedet og forbudet mot eksportrestriksjoner på strøm skaper høyere etterspørsel enn tilbud, som gir ustabile strømpriser.

Energipolitikken skal styres av norske folkevalgte, mener Sp, som vil kvitte seg med EU-oppkoblede avtaler om strøm.

De ønsker videre å reforhandle avtalene om Tysklandskabelen Nordlink og Englandskabelen North Sea Link «for å sikre ei regulert utveksling av straum som ivaretek våre nasjonale interesser, og hindrar at kablane fungerar som tilnærma reine eksportkablar.»

De sier nei til å fornye kablene Skagerak 1 og 2 og nei til andre nye kabler.

Sp ønsker å opprettholde strømkompensasjonsordning for husholdninger, frivillig sektor, gårdsbruk og gartneri. De ønsker også mer energieffektivisering, blant annet via endringer i Enovas oppdrag.

Sp tar videre til orde for å utjevne nettleien. For å nevne noe.

Gir Ap beskjed: Strømprisene har vært rekordhøye. Nå legges det press på regjeringa

Frp

I Frps forslag til partiprogram 2025–2029 er ordet «strømpris» nevnt seks ganger. Frp bemerker at etterspørselen etter kraft øker uten av produksjonen øker. Det ønsker partiet å adressere.

«Økt kraftforbruk er resultatet av en villet politikk, hvor utallige kraftkrevende «grønne» prosjekter ønskes realisert, kombinert med storstilt elektrifisering. Dette samtidig som utenlandskabler knytter oss tett til land som fører en uansvarlig energipolitikk. Denne utviklingen medfører at Norges konkurransefortrinn med rikelig kraft og rimelige strømpriser er utsatt.»

Frp ønsker en makspris på strøm og en gjennomgang av modellen for prissetting av strøm. De vil ha mer kraftproduksjon og mer energieffektivisering. De foreslår skatte/avgifts-letter innen sistnevnte.

«Særnorske avgifter på energi må unngås,» skriver FRP også. De ønsker prismekanismer som ivaretar den høyere verdien norsk regulerbar kraft har sammenlignet med de de mener er uforutsigbar kraft fra Europa.

Frp vil «innføre modeller der det opprettes egne prispunkter på egnede mellomlandsforbindelser for å separere og avlaste det norske kraftmarkedet for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet,» skriver de blant annet.

De har også meninger om nettselskapenes rolle og vil blant annet ha en utredning av hva den nye prismodellen med effektbasert nettleie betyr for folk med tanke på kostnad og forbruksmønster.

Høyre

Strømpris er ikke ord brukt i Høyres førsteutkast til partiprogram 2025–2029.

Ordet «strøm» er nevnt to ganger. Det er i forbindelse med at Høyre vil «støtte energilagringsløsninger og energifleksible oppvarmingssystemer som reduserer belastning på strømnettet og øke fjernvarmeproduksjon for eksempel gjennom nye finansieringsmodeller.»

Og i forbindelse med et kapittel om digitalisering, der Høyre ønsker å åpne fibernettet for konkurranse på lik linje med det vi har for strøm og telefon i dag.

Derimot snakker Høyre litt om kraftpris. De sier at Høyres mål er at rikelig med ren og rimelig energi skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge, og et gode for husholdningene.

Norge styrer mot svakere kraftbalanse og vedvarende høyere kraftpriser, og det er behov for å bygge ut mer kraft, mer nett og bruke energien mer effektivt, ifølge Høyre.

De ønsker høyere tempo i utbygging. Høyre sier også blant annet at de vil føre en energieffektiviseringspolitikk der forbrukere opplever at det lønner seg å gjennomføre tiltak.

SV

SV har i sitt foreslåtte arbeidsprogram 2025–2029 nevnt ordet strømpris fire ganger. Deriblant har de et eget kapittel som heter «En ny strømprismodell».

«Fordi Norge har blitt koblet på det europeiske strømmarkedet via kablene, får vi enorme prissvingninger. I Europa er det kun i Norden og Spania at spotprisen videreføres til husholdningene. En spotpris som varierer så kraftig, fører til konkurser i næringslivet og bekymringer hos husholdninger. Det private sluttbrukermarkedet, der ulike strømselskaper konkurrerer om å selge nøyaktig samme produkt, baserer inntjeningen på å lure kundene. De store prissvingningene gir heller ikke intensiv for investeringer i fornybar energi, da risikoen blir for stor. Resultatet er at kun den mest lønnsomme fornybare energien bygges ut, og dette har per i dag vist seg å være vindkraft i urørt natur,» skriver SV her.

De foreslår politisk kontroll over kraftmarkedet.

De vil beholde et spotprismarked for å matche tilbud og etterspørsel, men prisen skal ikke over overføres direkte til forbrukerne.

Et statlig selskap skal kjøpe strøm fra produsenter med ulike prismodeller og selge videre til husholdningene til en gjennomsnittspris.

«Det statlige selskapet skal tilby utbyggere av ny kraft langsiktige prisavtaler for strømmen, slik at de får forutsigbarhet for investeringene sine.» SV vil også innføre et system hvor nettselskaper gir redusert nettleie mot at forbruker godtar fleksibelt forbruk

Venstre

Venstre har ikke nevnt ordet «strømpriser» i førsteutkastet av sitt stortingsvalgprogram 2025–2029. Men de har ordet «pris» nevnt i et avsnitt om strøm.

«Bygge flere mellomlandsforbindelser for kraftutveksling for å styrke forsyningssikkerheten og sikre forutsigbare priser,» skriver de.

De ønsker også å legge til rette for mer produksjon, oppgradere eksisterende vannkraftanlegg, satse på energieffektivisering i alle sektorer og å bedre overføringskapasiteten mellom landsdelene i strømnettet for å jevne ut prisforskjeller her.

I forbindelse med elektrifisering av sokkelen, ber Venstre om at aktørene selv stiller med erstatningskraft som tilsvarer det økte forbruket.

Rødt

Rødt har i sitt foreslåtte arbeidsprogram 2025–2029 nevnt ordet strømpris en gang. Det er i forbindelse med et eget kapittel om «Trygge, lave strømpriser over hele landet».

De ønsker makspris på strøm, basert på produksjonskostnaden med nødvendig påslag. Men de vil ha et toprissystem. der «luksusforbruk» blir dyrt.

Rødt sier nei til alle nye strømkabler til utlandet, inkludert såkalte hybridkabler i havvindanlegg. De ønsker en strengere mekanisme for eksportbegrensninger på eksisterende kabler til Danmark, Nederland, England og Tyskland.

Rødt vil avskaffe strømmarkedet, som de mener er fiktivt (se faktaboks).

«Forbrukerne må kjøpe strøm fra offentlig eide kraftselskaper», sier partiet.

De ønsker også et nytt system for prioritering av kraft til industri og annet næringsliv, som gjør slutt på «førstemann til mølla»-prinsippet som følges i dag.

 «Nettleien må utjevnes over hele landet, slik at hvor du bor ikke avgjør hva du må betale,» mener også Rødt.

De ønsker å endre energiloven for å gjøre at vannkraft og andre fornybare energikilder på nytt blir definert som profittfrie områder og en samfunnsressurs.

KrF

I sitt utkast til stortingsprogram 2025–2029 nevner KrF ikke ordet «strømpriser». Men blant annet sier de at KrF ønsker å «videreføre en strømstøtteordning som skjermer forbruker fra de verste pristoppene samtidig som det stimuleres til investering i energieffektivisering i egen bolig.»

De ønsker også å utjevne prisforskjeller og nettleie mellom strømprissonene.

KrF ønsker mer kraftproduksjon, men også mer kraftnett, og raskere behandlingstid. KRF ønsker å reversere beslutningen om elektrifisering av Melkøya.

«Utarbeide en nasjonal strategi for forbrukerfleksibilitet som sikrer høy utnyttelse av strømnettet gjennom modeller og markeder som tar hensyn til lokale energi- og fleksibilitetsressurser,» skriver KrF også.

MDG

I sitt førsteutkast til arbeidsprogram for Miljøpartiet De Grønne 2025 -2029 nevens ordet «strømpris» fem ganger.

«Med økt etterspørsel etter fornybar energi i Norge og i Europa, og med mer variabel produksjon fra sol og vind, må vi forvente at strømprisene i perioder vil bli høye. I slike perioder bør alle som bor i samme prisområde få sin andel av statens ekstra inntekter utbetalt direkte. Dermed vil man fortsatt spare penger på å redusere forbruk, og unngå at de som har minst får en urettferdig belastning,» skriver de blant annet. Strømbonus-ordningen bil de skal differensieres ut fra løpende strømpris i de ulike prisområdene

Partiet ønsker mer energieffektivisering, men er tilbakeholden med mer kraftutbygging på land, både av vannkraft og vindkraft.

Havvind kan de støtte, om det er ok for naturen. Og de er for mer solkraft på allerede eksisterende bygg, men restriktive når det gjelder solkraftparker.

Om kraftkabler sier de: «Beholde eksisterende mellomlandsforbindelser, og samarbeide tett med andre land om å erstatte fossil energi med fornybar. Kablene til Danmark må fornyes, og havvindparker på norsk sokkel etableres med hybridkabler slik at produsert energi utnyttes best mulig.»