Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Thorsen er med i #Montørjentene, som har fått mye oppmerksomhet for jobben de gjør med blant annet å koble kvinnelige elektrikere sammen på Snapchat.

3 av 41

41 klubbledere. Kun 3 kvinner.

Slik var det da landets største fagforening for elektrikere, Elektroarbeidernes Fagforening Vestland, samlet klubbledere i Bergen for å forberede en mulig streik fra 23. mai.

– Altfor få kvinner, slår Øyvind Landsvik fast, organisasjonssekretær i fagforeningen.

Foreningsleder Atle Rasmussen er enig, men påpeker at andelen kvinner på samlingen 11. mai prosentvis var betydelig høyere enn andelen kvinnelige elektrikere.

Ifølge SSB var det totalt 31.451 elektrikere i Norge i 2021. Av disse var 1.007 kvinner, det er 3,2 prosent.

– For 40 år siden var det ingen kvinner på klubbledersamlingene, så det har i alle fall gått litt framover, sier Åge Blummenfelt, organisasjonssekretær i foreningen siden 2007.

– Men jeg skulle gjerne sett at det var 50–50 nå, fortsetter han.

Laidback

Ann Olene Djønne Boge har jobbet som telemontør siden 1981. På hennes arbeidsplass er de rundt 200 montører, bare tre av disse er kvinner.

– Hvorfor er det så få kvinner?

– Det kan du si. Jeg vet ikke, sier Boge.

Hun forteller at dette ikke ofte er et tema på arbeidsplassen hennes.

– Min erfaring er at vi har det like godt som de mannlige ansatte. Kjønn har ingenting å si hos oss. Jeg har selv aldri laget noe styr fordi jeg er dame.

Hun sier at hun har innrettet seg.

– I dette spørsmålet er jeg veldig laidback.

Les også: Berit var første kvinnelige elektriker på forbundets landsmøte

Roger Nese er hovedtillitsvalgt i bedriften M Thunestvedt. Det er 165 klubbmedlemmer, kun åtte av disse er kvinner.

– Jeg ser ikke på kvinnelige montører som noe problem i det hele tatt. Det eneste jeg syns er synd er at mange som starter som lærlinger, av jentene, de er der kanskje ett eller to år som montør, så får de familie. Da faller halvparten vekk.

Og de kommer ikke tilbake, forteller Nese.

– Jeg vet ikke om de finner seg et annet yrke, eller hva de gjør.

KAMPSAK: Kvinner i mannsdominerte yrker er kampsak nummer én for elektriker Camilla Høgøy.

Paul S. Amundsen

Kvinner i mannsdominerte yrker er kampsaken for Camilla Høgøy, som ikke kan tenke seg et annet yrke. Hun er tavlemontør og klubbsekretær i PSW, en klubb med drøyt 40 medlemmer og med bare to kvinner.

– Hvorfor er ikke du sykepleier? Det spørsmålet har jeg dessverre hørt ganske ofte. Det er ikke større belastning i dette yrket enn at vi kvinner fint klarer det. Jeg er opptatt av å fortelle om hva vi gjør på jobb, fremme de gode sidene.

– Som er?

– Du får mange gode kolleger, som støtter deg. Så er de hjelpsomme. Det kan være too much av og til, men oftest er det bra.

STARTE PÅ UNGDOMSSKOLEN: Leder Atle Rasmussen i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland vil informere ungdomsskoleelever om elektriker-yrket.

Paul S. Amundsen

Rekruttering

I Elektroarbeidernes Fagforening Vestland jobber de ifølge leder Atle Rasmussen aktivt for å øke rekrutteringen av jenter og kvinner.

– #Montørjentene hos oss er gode på å forsøke å få kvinner inn i bransjen. Og ivareta dem som er i bransjen, skryter Rasmussen.

– Hva er det viktigste tiltaket dere kan gjøre?

– Besøke ungdomsskoler og messer. Men også tilrettelegge bedre ute i bedriftene, gjøre brakkeforholdene bedre. I lønnsoppgjøret i 2020 hadde vi krav om atskilte garderober for kvinner og menn. Slike krav skulle være unødvendig. Samfunnet burde vært kommet betydelig lengre.

Ifølge Henriette Thorsen har EL og IT Forbundet sporadisk stand på yrkesmesser.

– Men jeg har opplevd dem litt anonyme. #Montørjentene har startet skolebesøk i 9. og 10. klassetrinn og trekker som oftest ut jentene for å ha så lav terskel som mulig for spørsmål. Men vi har ikke nok ressurser til å nå over alle skolene som ønsker besøk.

BESØKER SKOLER: Organisasjonssekretær Øyvind Landsvik har besøkt 23 skoler i år, med elektro-elever som skal ut i lære.

Paul S. Amundsen

På skolene

Organisasjonssekretær Øyvind Landsvik har besøkt 23 skoler i år, med elektro-elever som skal ut i lære. Til jentene snakker han om de nye rettighetene om garderober.

– Jeg snakker om det selv om det ikke er jenter der. Jeg prøver å få guttene til å bli bevisst hvilket ansvar de har for å hjelpe jentene, ikke bare i vårt fag, men alle jentene som eventuelt er på byggeplassen.

Les også: Elektriker Kristine forteller om elendige brakkeforhold for kvinner

Åge Blummenfelt mener det begynner med rådgivertjenesten på ungdomsskolen.

– Jenter som tenker på byggfag, elektro og bilmekaniker-linja blir ofte anbefalt av rådgiverne på ungdomsskolen om å ta gymnaset eller studiespesialiserende fag. Det finnes fremdeles rådgivere som mener yrkesfag ikke er noe for jenter.

Man må begynne med ungdomsskole-rådgiverne slik at de anbefaler jenter å begynne på yrkesfag, mener forenings-veteranen.

Han får støtte av Henriette Thorsen.

– I samtaler med rådgivere er det lite vekt på å tipse ungdommer om å prøve noe utradisjonelt. Vi har opplevd mye feilinformasjon om yrkene som gjør at ungdommene velger seg bort fra yrkesfag. 

Altfor mange kvinner forsvinner ifølge Blummenfelt fort fra faget.

– Jeg har hørt om steder med ett toalett for hundre byggeplass-arbeidere, med noen få jenter. Jeg skjønner at de ikke orker noe sånt.

Bakgrunn: Slik jobber EL og IT med kvinnerekruttering

– Ingen quick fix

Nettverk har spurt Nelfo om de har gjort nok for å øke rekrutteringen av kvinner til elektrofagene.

– Vi jobber målrettet sammen med partene i arbeidslivet, blant annet gjennom portalen gnizt.no for å rekruttere til elektrofagene, svarer Svein Harald Larsen. Han er fagsjef for kompetanse i Nelfo.

Eliaden vil i år ifølge fagsjefen fokusere på kvinner i bransjen og vil inspirere jenter til å velge en elektroutdanning, blant annet gjennom «Jenter og Teknologi» og «Montørjentene».

– Selv om søkertallene i år gikk litt opp blant jentene, er det fortsatt en god vei å gå. Her er det ingen quick fix, men et målrettet arbeid vi må gjøre sammen med arbeidstakersiden.

Sju prosent søkte elektro

I år var det sju prosent som søkte elektro, ifølge leder Monica Derbakk i utviklingsavdelingen i EL og IT Forbundet.

– Det er rundt fire prosent som går ut, vi mister altså mange på veien.

Hun er enig med Nelfo i at utfordringen med få kvinnelige elektrikere ikke lar seg løse raskt.

EL og IT Forbundet mener det mangler en langsiktig strategi for å bedre kjønnsbalansen i fag- og yrkesopplæring og i deler av arbeidslivet. En slik satsing må fortsette til det er minst 20 prosent av det underrepresenterte kjønn på fagutdanningene, mener Derbakk.

Problemet må løftes opp på et strukturelt nivå, mener hun. EL og IT Forbundet jobber ifølge Derbakk med det sammen med Fellesforbundet og Fagforbundet, og har også en politisk strategi.

– Men det er et nasjonalt ansvar.