Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Knut Kvale (Sp) har siden lokalvalget i 2019 vært ordfører i Øvre Eiker, der Øvre Eiker Energi holder hus. Øvre Eiker Energi var for noen få år siden i en kontroversiell salgsprosess, som til slutt ble stoppet av et politisk flertall.

Det er Kvale glad for. Øvre Eiker Energi går så det griner nå, selv om det i salgsprosessen ble argumentert for at det kom til å gå nedenom og hjem for det lokale e-verket.

I juni i år var ordføreren innom med kake for å feire energiselskapets resultat på 16 millioner kroner etter skatt, hvorav kommunen henter ut fire. Resten kan selskapet bruke for å styrke seg selv, og blant annet bygge ut fiber til kommunens innbyggere.

Fra ignorert til iakttatt

Nettverk har tidligere skrevet om salgsprosessen, fortalt med tillitsvalgt Geir Wamstads ord. Han endte opp med å stille til lokalvalg for Arbeiderpartiet etter den såre salgsprosessen som kulminerte i 2018 og som endte med at styret og daglig leder gikk av.

Les også: E-verk-salget vekket det lokalpolitiske dyret i Geir Wamstad

På en konferanse i regi av Samfunnsbedriftene Energi denne uka, fortalte ordfører Knut Kvale om hvordan han opplevde prosessen. Der gikk han langt i å be politikere lese seg opp på ting de skal vedta, og ikke la seg påvirke av sukkerprat fra partsinteressenter.

– Turbulent kan vi kalle det. Det var litt i salgsprosessen som ikke var helt bra, sier Kvale.

Han innrømmer at lokalpolitikerne nok hadde litt for stor avstand til sitt energiselskap i årene opp mot salgsprosessen. Folk fikk strøm, så selskapet duret og gikk.

– Øvre Eiker Energi ble nok stemoderlig behandlet. De fikk leve sitt eget liv og det var ikke så mange som brydde seg, ifølge Kvale.

Kompleks sfære

Men det har vært et regimeskifte i kommunen etter lokalvalget, framhever han, nå har de trukket energiselskapet til sitt bryst og har mye tettere dialog.

– Etter salgsprosessen har vi restrukturert selskapet, etablert mye større bevissthet rundt vårt eierskap og skaffet mye større kompetanse om kraftbransjen blant politikerne, sier Kvale.

Samtidig fremhever han at det heller ikke er enkelt å være lokalpolitiker i møte med en stadig mer kompleks bransje med stadig mer topptunge selskaper.

Det som en gang var vannkraft og fastlagte rammebetingelser og strøm som ga lys i lampa, er det nå økende kompleksitet med vindkraft, magasinering, utenlandskabler, ACER, «i overkant framoverlente politikere» og annet.

Retorikk

– Lokalpolitikere blir utrygge og usikre på hva de går inn i, og så møter de topptunge ledelser som har dette som profesjon og som sier at «nå må du høre på meg og gjøre som jeg sier, så går dette bra». Da tror jeg mange tenker at de må stole på det, og i så fall tar politiske valg jeg mener de egentlig ikke har grunnlag for, sier Kvale.

Han mener det er viktig for politikere å ha evne til å skrelle av all argumentasjon for å få fram hva som er reell fakta, og å ikke gå i «bias-fella» som ligger i menneskets natur, der man trekkes mot det man er overbevist om uavhengig av om det er rasjonelt eller ikke.

– Du risikerer å gå litt på fortellingen du får høre. Bransjen kommer fra alle kanter med argumentasjon og utsetter deg for retorikk, så er det vår rolle å skrelle vekk hva som er sant og ikke sant. Kanskje noe bransjen vil, men som det ikke er sikkert gagner fellesskapet, sier han.

Informasjon

Han skulle ønske bransjen var mer åpne hva som er hva og flinkere til å forklare.

– Som lokalpolitiker er det store ting som skal veies opp mot hverandre. Da mener jeg de som jobber med bransjen plikter å gi den informasjonen til lokalpolitikere så de har større kunnskap og fatter tryggere avgjørelser. Informasjon og kunnskap er helt avgjørende hvis vi har ting som kan selges i markedet som nesten tilsvarer hele kommunegjelden. Jeg tror oversiktsbildet lokalt ofte er for dårlig, og det er det fullt mulig å gjøre noe med, sier han.

Stammespråk

Til det fikk han på konferansen tilsvar fra blant annet kraftdirektører og øvrig tilstedeværende bransjeekspertise at lokalpolitikere i så fall også må sette av mer tid til møter med kraftbransjen, da det ikke er mulig å gjøre lokalpolitikere til krafteksperter på 20 minutter av en ellers altfor lang og informasjonsoverfull dag i kommunestyremøtene.

Samtidig var det også en erkjennelse om at kommunikasjonen fra bransjen overfor politikere er dårlig og at det er for mye stammespråk.

Øvre Eiker Netts nye styreleder Kristin Ourom var også til stede på konferansen, og mente det var å ta litt hardt i å si at selskapet ble «stemorderlig behandlet» før salget.

Urolig for generasjonsskifte

Kvale har ellers en bekymring for kraftbransjen og energipolitikkens framtid. Han frykter at kommende generasjoner har så stor avstand til norsk krafthistorie at dagens «norske kraft-modell» er i fare.

Han nevner hjemfallsrett, strenge regimer, Johan Castberg og konsesjonslovgivning, offentlig eierskap, lokal industri og dets kobling mot velferd.

– Jeg er redd for at generasjonen som vokser opp, særlig de aller siste, tar eierskap og forvaltningen av dette for gitt, sånn at man inn i morgendagen begynner å håndtere dette mer lemfeldig enn de gamle gjorde, siden de gamle var oppvokst i en annen tid, sier Kvale.

– Denne næringen er helt avhengig av politiske beskyttelse, og da er du avhengig av politiske forståelse. Så spørs det om den kommende generasjonen har det, det er jeg litt bekymret for.