KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

Elavgiften går ned med én øre per kilowatttime, noe som for et vanlig forbruk på 20.000 kilowattimer per år utgjør rundt 200 kroner i redusert elavgift (inkludert mva). Det skjer etter mange år med økninger.

Energi Norge mener det er et positivt signal om at regjeringen vil ta større hensyn til strømkundene og elektrifisering som klimatiltak, mener Energi Norge.

– Rapporten fra FNs klimapanel som ble fremlagt i dag, viser at det haster med å redusere utslippene. Den urimelige og økende skattleggingen av klimavennlig energibruk er noe vi har tatt opp flere ganger, senest i sommer da strømprisene var uvanlig høye. Nå opplever vi for første gang i historien at avgiften settes ned. Det er et skritt i riktig retning, og en utvikling som bør fortsette, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Oluf Ulseth er administrerende direktør i Energi Norge.

Øystein Andreas Bjerke

200 kroner i avgiftslette

Selv om avgifstreudksjonen er på hele 650 millioner kroner vil ikke endringen bety mye i lommeboka til en vanlig strømkunde. De betaler i dag 16,58 øre per kilowattime i forbruksavgift, bedre kjent som elavgiften. Den foreslås nå redusert med én øre etter prisjustering, til 15,83 øre. Det betyr nærmere 200 kroner i redusert elavgift årlig (inkludert mva.) for en kunde med et vanlig forbruk på 20.000 kilowattimer.

– Bruk av strøm blir stadig viktigere for å kutte skadelige klimagassutslipp i transportsektoren, industrien og andre sektorer. Vi ser at både biler, busser, lastebiler og til og med fly elektrifiseres. Det er derfor svært positivt at regjeringen også foreslår å øke Enovas bevilgninger med 345 millioner kroner til å redusere fossil energibruk, særlig i transportsektoren. Vi mener dette også har potensial til å utvikle nye arbeidsplasser og økonomisk vekst i Norge, påpeker Ulseth.

• Unio krever høyere lønn til strømregningen

60 prosent økning

Strømkundene betaler årlig over 14 milliarder kroner i elavgift, inkludert mva. De siste ti årene har avgiften økt med 60 prosent – mer enn det dobbelte av prisveksten i samme periode. Strømkundene betaler i tillegg Enova-avgift, elsertifikater og merverdiavgift på det hele. I perioder har avgiftene utgjort hele 40 prosent av strømregningen – som ellers består av strøm og nettleie.

– Det er åpenbart at politikerne har brukt år med lave strømpriser til å øke elavgiften. I år har den rekordtørre sommeren og markedsutviklingen i Europa sendt prisene til værs. Da er det prisverdig at regjeringen tar grep for å dempe avgiftene. Det kommer strømkundene til gode og vil bidra til at Norge kan bli verdens første fornybare og fullelektriske samfunn, sier Ulseth.

• Prisene øker raskere enn lønningene. Norske arbeidere kan få reallønnsnedgang i 2018

Øker grunnrenteskatten

Energi Norge-sjefen er ikke like godt fornøyd med en at regjeringen foreslår å øke grunnrenteskatten på vannkraftproduksjon med 1, 3 prosent til 37 prosent. Det betyr at denne skatten vil utgjøre over 20 milliarder kroner i 2019, hvis forslaget i statsbudsjettet samler flertall.

– Hvis Norge skal vokse innen fornybar energi, må særskatten ned, mener Energi Norge.

Siden 2014 er grunnrenteskatten økt med 7,0 prosentpoeng.

• NVE-direktøren tror nettleien skal øke med 30 prosent de neste årene

Satte ned ekspertutvalg

Forslaget om øke skatten skjer samtidig som et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg skal vurdere dagens intrikate skattesystem for vannkraftprouksjon, Utvalget ledes av tidligere NVE-direktør Per Sanderud og de skal lever sin rapport innen utgangen av oktober neste år.

– Dette svekker grunnlaget for nødvendige investeringer i vannkraften. Og det skjer samme dag som FNs klimapanel legger frem en urovekkende rapport om klimaendringene. Da må ikke den fornybare energien skattes i hjel, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

– Trenger skattereform

– Vi trenger en reform av skattesystemet som sikrer at samfunnsøkonomiske vannkraftprosjekter blir gjennomført. Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet og leverer 96 prosent av strømproduksjonen. Med dagens forslag svekkes vannkraften i konkurranse med andre teknologier både i Norge og våre naboland. Konsekvensen kan bli at gamle vannkraftverk ikke blir modernisert og at nye prosjekter legges på is, sier Ulseth.

Også det internasjonale energibyrået IEA har oppfordret norske myndigheter til å se nærmere på vannkraftskatten, og da særlig uheldige virkninger av grunnrenteskatten.

– En endring av denne skatten kan bidra til å forbedre lønnsomheten til kraftverkene uten å forstyrre markedet, skrev byrået i en rapport som ble publisert i 2017.

Vannkraft skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge – også olje og gass. Kraftprodusentene betaler i dag selskapsskatt, grunnrenteskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgifter, påpeker Energi Norge.

• Les alle saker om statsbudsjettet her