Øystein Helmikstøl

oystein.helmikstol@lomedia.no

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Jeg tjener bra. Vi har gode pensjonsavtaler og jeg har hatt det godt i mammapermisjon.

Vi står helt på bunnen inni ei heissjakt. En heis streiker i ei ny høyblokk på Lambertseter i Oslo. Sånt skjer selv i de mest moderne bygningene i hovedstaden.

Gammel oppslagstavle i blokka er byttet ut med interaktiv skjerm, men budskapet til beboerne er ikke til å misforstå: De er overvåket av et kamera, og de er i trøbbel om de ikke rydder opp etter seg. Da får de klar beskjed og heisen står til onsdag, forteller styret.

Det er det noen som ikke bryr seg om i det hele tatt, de går opp og ned trappene likevel, forteller de til Nettverk når de svinger fort forbi.

Andre har ringt etter hjelp, på telefonnummeret som står klistret på heisen.

Hjelpen er Sofie Jølstad (26) fra Fagerstrand («der alle fagarbeiderne på Nesodden bor»). I går fikset hun dørmekanismen i den ene heisen, den var knekt. I dag sjekker hun naboheisen, for å unngå at dørmekanismen knekker der også.

Jølstad har ansvaret for disse to heisene og rundt 100 andre på Holmlia, Mortensrud, Nordstrand, Lambertseter og Ryen på Oslo øst.

Kvinner i elektrofag: Montørjenter over hele landet skal få mer pengestøtte

– Gode penger

Inni heissjakta forteller Jølstad at hun har tjent gode penger fra hun var 17. I dag tjener en heismontør nærmere 800.000 kroner i året.

– Venninnene mine sitter der på sjette året med studier, med mye gjeld. Jeg har sluppet studielån.

I mediene blir det ifølge Jølstad ofte framstilt som at man må ha høyere utdanning for å klare seg bra. Det stemmer ikke, mener hun.

– Velger du yrkesfag, går du i pluss hele veien.

Et mirakel

Sofie har blitt intervjuet før. For syv år siden ble Dagsavisen overrasket over at det sto en kvinnelig montør i heisen der. Ikke så rart at det ble omtalt som et mirakel. Da var hun Norges eneste kvinnelige heismontørlærling.

Hun var også én av seks kvinner i Heismontørenes fagforening, da hadde foreningen 858 medlemmer.

I dag er det ni kvinnelige heismontører, og foreningen har for første gang i historien passert 1.000 medlemmer.

Sofie har i mellomtiden giftet seg, med en heismontør, og byttet etternavn. Hun er ikke lenger lærling i Kone. Nå er Jølstad en av fire kvinnelige heismontører i Kone Norge. Alle heismontørene i Kone er organisert, opplyser Jølstad.

– Vi har fått tre kvinnelige heismontører i år. Vi håper å få to til, da blir vi én prosent.

Kone har ifølge Jølstad sagt at de ønsker én ny kvinne inn hvert år, og fagforeningen vil doble antall kvinner innen 2030.

– Kone tar flere inn på utplassering, de prioriterer jenter der. De har blant annet arrangert jentelunsj internt og prøver virkelig å få opp kvinneandelen.

For at flere kvinner skal bli heismontører, må de vite at det er mulig, understreker Jølstad.

– Mange glemmer at det fins yrker som dette.

MÅ PRØVE: – Mange tør ikke å tenke at de hadde vært gode i elektro. Mange vet ikke at de har de egenskapene, for de har ikke prøvd å skru før, sier Sofie Jølstad.

Knut Viggen

Sofies valg

På ungdomsskolen prøvde Jølstad og de andre i klassen ut forskjellige linjer. Selv ville hun prøve ut noe hun ikke hadde sett for seg: Elektro.

– Så var det så gøy at jeg kunne tenke meg det.

Da fikk hun et dilemma. Tanken hadde jo vært å velge noe hun ikke hadde sett for seg.

Men jo, hun endte opp på Elvebakken videregående skole i Oslo sentrum, på elektrolinja. Der hørte hun om heisfaget og fikk utplassering og etter hvert lærlingplass.

– Mange tør ikke å tenke at de hadde vært gode i elektro. Mange vet ikke at de har de egenskapene, for de har ikke prøvd å skru før.

Man får lite eksponering av yrkesfag på ungdomsskolen, mener Jølstad.

– Det akademiske blir hausset opp, yrkesfag ned.

Du må heller ikke kunne skru for å bli heismontør, understreker hun. Hun tror det er mange håndverkermenn som egentlig ikke vil være håndverker. Og mange damer som ikke er det, som hadde likt det.

– Men de får ikke mulighet til å vite at det kunne vært interessant.

Etter mammapermen

En mannlig eldre beboer tusler inn i oppgangen og slår av en prat med mirakelet. Beboeren nøler ikke med å gå inn i den heisen som nå er fiksa, han stoler på Jølstad. Mange kunder vil gjerne at Jølstad skal komme, forteller hun, selv om kunden må vente en dag ekstra for at det skal være Jølstad som kommer. Hun kjenner dem, hun har hatt denne runden lenge.

– Men noen kunder blir overrasket når det er ei dame som kommer, flirer Jølstad.

– Hvordan har du merket det?

– Jeg har vært i mammapermisjon. Da jeg kom tilbake, var det noen kunder som plutselig var helt enige i at de måtte bytte det jeg hadde gitt råd om mange ganger gjennom flere år. Vikaren sa akkurat det samme jeg hadde sagt, men plutselig hørte de på ham.

Noen kunder har en tendens til å ta det hun sier på mindre alvor, føler Jølstad.

– Men det er veldig få, kanskje to av hundre.

– Hvordan skal bransjen holde på kvinner over tid?

– Fortsette å ha et inkluderende miljø. Presse bedriftene til å ansette damer. Ta dem inn på intervju. Ta dem med på utplassering. Gi noen flere damer en sjanse. Men ikke ansette en dame kun fordi hun er dame.

Montørjentene: Henriette og Mari kobler kvinnelige elektrikere sammen gjennom Snapchat

Problemet: Rådgiverne

Det er mange rådgivere som er problemet, ifølge Jølstad. Har du gode karakterer, blir du rådet til å ta studiespesialisering.

– Det må de slutte med, oppfordrer Jølstad.

Rådgiverne i ungdomsskolen er pekt på også av andre i bransjen i det siste. På Nelfos årskonferanse i november sa Svein Harald Larsen, fagsjef for utdanning i Nelfo, at de må gjøre en større innsats mot rådgiverkorpset i ungdomsskolen.

– Det er for seint på videregående, da har de jo valgt, sa han til Nettverk.

På ungdomsskolen må de vise mer av praktiske fag, mener heismontør Sofie Jølstad. Og vise ulike yrker.

– I kunst og håndverk holder de på med ting man gjorde for 50 år siden. Hvis du liker å spikke fuglehus, er du liksom interessert i yrkesfag, sier Jølstad sarkastisk.

Dagens oppdrag på Lambertseter i Oslo avsluttes med et sukk.

– Å like sløyd, trenger ikke bety at du vil bli elektriker.