Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Som energiminister er dette en god dag på jobb!

Det sier energistatsråd Terje Aasland (Ap) etter å ha fått med seg hvilke planer Statkraft har for de kommende åra.

– På en måte er dette startskuddet for utviklingen av et framtidsretta, sterkt kraftsystem. En investeringsportefølje som vi har fått presentert nå, på et sted mellom 44 og 67 milliarder kroner, er innen fornybarsektoren veldig stort og veldig viktig, sier han.

Vind- og vann: Slik skal Statkraft få fart på kraftproduksjonen i Norge

Aasland viser til NVEs markedsanalyser som viser at vi står overfor en massiv vekst for kraftforbruk, på cirka 56 TWh, samtidig som produksjonsveksten er anslått til 47 TWh.

Derfor er Statkrafts nye portefølje veldig viktig, påpeker han.

– Dette viser veldig godt at Norge har fantastiske muligheter til å bygge ny industri, nytt næringsliv og samtidig kutte klimagassutslipp.

Unikt samspill

– Samspillet mellom vind og vann er helt unike. Det er en unik mulighet som Norge har. Vi trenger vannkrafta, og vi trenger effektoppgradering i vannkrafta, sier Aasland.

Med effektoppgradering mener han at Statkraft ønsker å oppgradere sine vannkraftverk slik at de kan produsere med kraft av gangen. Det er særdeles verdifulle prosjekter, mener Aasland.

– De vil være særdeles verdifulle i en tid der vi må dekke opp forbruksveksten og produksjonsveksten med vindkraft. Det samspillet mellom vind og vann er helt unikt, og Norge har enorme muligheter.

Han gleder seg også over andre kraftselskaper begynner å se tenkte på investeringer. Han trekker fram Lyse i Rogaland, som det nær julaften ble kjent at sammen med Hydro har søkt konsesjon for effekt- og produksjonsoppgradering av fem 60 år gamle vannkraftverk i Røldal-Suldal.

– Det å ha samspillet og samspillsmuligheten mellom vann og vind, effekt og volum, er kjempeviktig i tida framover, sier han.

Aasland understreker også at vi ikke må glemme at vi skal bruke strømmen mer effektivt og at strømnettet også må bygges ut så det håndterer veksten.

VIND OG VANN = VINN: Terje Aasland gjentok gjentatte ganger at kombinasjonen av vannkraft og vindkraft er kraftfull.

Leif Martin Kirknes

Kommunene

Energiministeren bemerker at det nå har kommet på plass nye rammebetingelser som gir grunn for å investere. I desember vedtok Stortinget å fjerne det såkalte høyprisbidraget, som kort og godt var en avgift på kraftproduksjon. I tillegg kom Stortinget i høst fram til et forlik om vindkraftskatt som gir mer inntekter til vertskommunene.

Det er også gjort en del andre endringer, både byråkratiske og økonomiske, som skal gjøre det lettere for kommunene å behandle og få aksept for vindkraftprosjekter.

Aasland har lest LO/NHOs Kraftløfts kartlegging av landets kraftbehov og oppfordrer nå kommuner til å gjøre en innsats.

– Hvis vi skal lykkes med den grønne omstillingen, kutte klimagassutslipp og legge til rette for nye framtidsretta arbeidsplasser, er det helt avgjørende at også kommunene går gjennom sitt eget areal og ser på muligheten for å delta på den måten at de kan legge til rette for mer fornybar energiproduksjon. De må de gjøre og bør de gjøre av hensyn til å videreutvikle industri og næringsliv i egen kommune og egen region, sier han.

Kjappere konsesjon

Høyres Nikolai Astrup var også til stede hos Statkraft i dag. Han er glad for nyhetene fra Statkraft, men mener også regjeringa må få opp dampen på noen områder.

Han mener det har vært mye surr med rammebetingelser fra regjeringens side.

– Hva ville dere gjort, hva er deres løsning?

– Det er viktig at rammevilkårene nå har kommet på plass, etter to år med omveier. Så er det viktig at konsesjonsbehandlingen nå blir vesentlig raskere enn det vi har vært vant til. «Business as usual» holder ikke. Vi må jobbe helt annerledes for å møte den kritiske situasjonen vi står i, sier han.

Konsesjon betyr å søke myndigheter om tillatelse. At denne prosessen tar tid er også noe LO og NHO har pekt på i sin nylanserte rapport Kraftløftet.

– Selve konsesjonsprosessen må settes opp på en annen måte, slik at ting går raskere. I EU snakker man om konsesjonsbehandling ned mot seks måneder. I Norge tar det gjerne tid år. Den tiden har vi ikke, utdyper Astrup.

KJAPPA PÅ: Nikolai Astrup (H) mener tiden det tar å behandle søknader om kraftproduksjon må kraftig ned. Og det er regjeringas jobb, påpeker han.

Leif Martin Kirknes

Håper på mer også fra Statkraft

Samtidig håper han satsingen fra Statkraft bare er en begynnelse, da den på langt nær er nok til å dekke opp for behovet.

– Det er 3 TWh til sammen som kommer i ny kraftproduksjon, og vi trenger over 30 innen 2030 hvis vi skal klare å nå omstillingen til fornybarsamfunnet og bidra til konkurransedyktige strømpriser for norske bedrifter og husholdninger. I det perspektivet så monner ikke dette, sier han.

44–67 milliarder kroner de neste ti årene er heller ikke mye mål topp mot Statkrafts totale investeringsbudsjett de neste ti årene. Investeringskapasiteten er 25–30 milliarder kroner per år, eller altså 250–300 milliarder for ti år.

– Jeg håper at dette bare er begynnelsen, og at det kommer mer. Og at også andre aktører nå melder seg på, sier Astrup.