Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– I det store bildet er det oppgradert vannkraft pluss veldig mye vindkraft som kommer til å dra hoveddelen av lasset med å øke kraftproduksjonen i Norge, sier Christian Rynning-Tønnessen, administrerende direktør i Statkraft.

I dag lettet selskapet på sløret over noen av sine planer framover. Det er snakk om investeringer for et sted mellom 44 og 67 milliarder kroner. Hovedtrekkene er å oppgradere selskapets vannkraftverk og å spe på med masse vindkraft, både oppgradert og helt nye prosjekter.

Ideen er å bruke vannkrafta som batteri når det ikke blåser, og å satse på at vinden er hoverbidragsyter i kraftnettet.

– Vindkraft på land et det som kan bygges ut kjappest. De store volumene vil komme av vindkraft. Fram til 2030 er det vindkraft på land som vil kunne bidra mest, og også etter 2030 vil dette være viktig. På lang sikt er det havvind som har det desidert største potensialet i Norge, sier Tønnessen.

Vannkrafta vil være ryggraden i det norske kraftsystemet, ifølge Statkraft. Oppgraderingene av tilårskomne kraftverk vil særlig legge vekt på å øke effektstyrken. Den skal altså brukes vindfrie dager med stort strømbehov, kanskje ikke ulikt dagens knallkalde vær i Øst-Norge, der vindstyrken samtidig er stusslige 1–2 meter i sekundet. Som en «buffer».

Må bygge ut

Det har vært mye snakk om kraft de siste årene. Starten på 2024 har også vært preget av mye strømprat.

Like før helga lanserte LO og NHO en samlet rapport som viser at Norge er på full fart mot kraftunderskudd.

Tirsdag denne uka går NHOs årskonferanse av stabelen, og NHO har varslet at kraftunderskudd også der vil være en stor snakkis.

Vi bruker rett og slett mer kraft. Den eksisterende industrien må i det vesentlige bytte forurensende energi mot grønn energi. Ny industri skal komme til. Elektrifisering av industri, transport og øvrige områder i samfunnet er nøkkelen for å få ned utslipp.

– For å skaffe til veie elektrisitet til den elektrifiseringen, så er det utbygging av mer fornybar kraft som må til, sier Rynning-Tønnesen.

Han nevner også energieffektivisering og solenergi, men legger mest vekt på vind og vann.

Store summer

Konserndirektør i Statkraft for Norden, Birgitte Ringstad Vardal, kan dele flere konkrete tall om Statkrafts nærmeste framtid:

• 20–35 milliarder kroner i oppgradering og ombygging av norske vannkraftverk

• 14–20 milliarder kroner i rehabilitering av dammer og modernisering av eldre kraftverk

• 10–12 milliarder i fornying av eksisterende og bygging av nye vindparker på land

• 2.500 GWh eller mer vindkraftproduksjon (mer enn dobling av dagens produksjon)

• 1.500-2.500 MW økt effekt i vannkraftverkene (over 20 prosent økning av installerte effekt)

– Vi er den eneste produsenten med kraftverk over store deler av Norge. Vi jobber med en god håndfull prosjekter over det ganske land, sier hun.

Vann

Mange av anleggene begynner å dra på åra og trenger oppgradering, påpeker Vardal.

Konkret når det gjelder vannkraft blir det største prosjektet på Mauranger, i Vestlandet, nær Folgefonna nasjonalpark. Der ønsker Statkraft 70–80 GWh ny kraft.

Den installerte effekten tenkes økt fra 250 til 880 MW. Det vil være Norges tredje største kraftverk i effekt, og vil hjelpe stort på kraftmangel som har begrenset industriutviklingen dersom de får godkjenning.

– Det er 40 år siden sist det ble sendt konsesjonssøknad på et så stort prosjekt som Mauranger, sier Vardal.

Alta Kraftverk i Finnmark er godt kjent av mange grunner, på 70-80-tallet skjedde Norges største sivile ulydighetsaksjoner til protest med utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget, men når det først likevel ble bygget ble det satt av plass til et tredje aggregat.

Det har ikke vært nok plass i nettet til å dra nytte av dette, men Vardal poengterer at det nå ser ut til å bli mulig å dermed produsere 100–150 GWh kraft såframt det er teknisk, økonomisk og miljømessig mulig. Derfor vil de utrede dette.

Ved Svean kraftverk i Nidelva i Trondheim kommune vil de bygge et nytt fjellanlegg ved siden av dagens kraftverk, med samme kapasitet, på 10 GWh totalt. Det vil koste rundt 800 millioner kroner, det nærmer seg anbudsprosess og er planlagt ferdig i 2025–2027.

Aura-kraftverket ved Sunndalsøra har vært og er fremdeles viktig for kraftsituasjonen i Møre og Romsdal. I 2005–2008 ble kraftverket opprustet for 20 nye år.

– Den perioden nærmer seg slutten og vil ønsker nå å se hvordan vi kan få utnytte mer av det vannet som vi allerede har konsesjon for å bruke, sier Vardal.

Vardal sier de for å lykkes er avhengig av lokal støtte, lønnsomhet, rammevilkår og konsesjon, avtaler med reindrift og grunneiere, samt at det må være kapasitet i nettet.

Vind

Vindkraft har vært kontroversielt og forårsaket store protestbevegelser i Norge. I Statkrafts plan er likevel vindkraft en sentral brikke. De er fra før Norges største produsent av vindkraft på land.

– Norge er i en unik posisjon. Vi har mange områder med svært gode vindforhold, som er både teknisk og økonomisk velegna for å utvikle vindkraft på land, sier hun.

Vindkraft er den teknologien som i dag både er billigst og som kan bygges ut raskest, poengterer Vardal. Statkraft ønsker både å oppgradere sine eksisterende vindkraftverk og bygge nye.

Smøla (2002), Hitra I (2004) og Kjøllefjord (2006) nærmer seg en alder der en bør se på fornyelse. Da vil en utnytte eksisterende infrastruktur og begrense arealinngrep. Men først må det konsesjonsbehandles.

Av nye prosjekter ser Statkraft på Moifjellet (Bjerkreim kommune) litt inn i landet mellom Stavanger og Egersund, som de tror er realistisk å gjennomføre. I så fall kan det stå ferdig i 2030.

De har også sett seg ut tre steder i Finnmark for nye potensielle prosjekter: Nordkyn (Lesvik og Gamvik kommune), Adamselv (Lebesby kommune) og Slettfjellet (Gamvik kommune). Flere andre steder er i kikkerten, men de ble ikke nevnt på Statkrafts pressekonferanse.

– Dette er noen av prosjektene vi ser på, men som også vil være avhengig av samla nettkapasitet i området, sier Vardal.

Klassisk natur vs. klima-konflikt

Hun underspiller ikke at vindkraft er et tema som ikke alltid kommer helt uten innsigelser.

– All energiutbygging medfører jo naturinngrep. En viktig del for oss er derfor å identifisere de beste prosjektene der kraftutbygginga i minst mulig grad kommer i konflikt med naturvern og andre interesser, sier Vardal.

Hun mener det er viktig med gode prosesser med lokalsamfunn og andre berørte parter for å finne gode løsninger sammen og i samarbeid med kommuner, interesseorganisasjoner, reindriftere og andre.

– Norge trenger mer fornybar energi og vi må gjøre det på en måte der alle interesser kan ivaretas, sier hun.

Pressen på pressekonferansen hadde mer spørsmål om dette. Problemstillingen har blitt aktualisert med en artikkel i NRK om hvor mye natur som egentlig er bygget ned her i landet. Er det virkelig håp og mulighet for å få realisert vindprosjekter, ville Reuters reporter vite.

– Vi ser at det er flere kommuner som er positive og som er villige til å diskutere. Jeg tror bevisstheten rundt behovet for mer energi i Norge, både for å redusere klimagassutslipp og for ta vare på eksisterende industri og bygge nye arbeidsplasser, har økt, sier Vardal.

Hun tror derfor de fleste skjønner at en må sette av fysisk plass for å få på plass mer energi.

– Så er det riktig at man må balansere fotavtrykket, og vindkraft er en av mange aktiviteter som påvirker naturen, legger hun til.