Arbeidslivskonferanse
Stinn brakke på bred konferanse
Temaer som likestilling, HMS, IT og utdanning. – Jeg tror folk opplever at dette er gode konferanser om litt andre temaer enn landstariffkonferanser der det bare er tariffspørsmål, sier Monica Derbakk.
PÅ KONFERANSE: Kine Reinholt, Rena Damm og Andrei Skårdal likte godt årets storkonferanse. I tillegg til interessante foredrag, mener Andrei det er nyttig å utveksle erfaeringer mellom tillitsvalgte. - Kanskje den største gulroten du har med møter som dette er erfaringsdeling. At du får høre hvordan andre har det, og så kan du ta de med til egen bedrift, sier han.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Før EL og IT Forbundets sentrale arbeidslivskonferanse først i oktober, strømmet det på med påmeldinger. Med 110 påmeldte måtte det settes strek på grunn av plassbegrensninger, og da ble det venteliste. Som plaster på såret ble konferansen i år også strømmet.
– Vi har sprengt rammene for konferansen. Det er derfor vi streamet også, fordi interessen har vært så stor, sier forbundssekretær Hanne Lise Fahsing.
(artikkelen fortsetter under bildet)
ARRANGØR: Monica Derbakk og Hanne Lise Fahsing inviterte til konferanse i Lilletstrøm.
Leif Martin Kirknes
STINN BRAKKE: Det var fullt hus i Lillestrøm. 110 konferanseredeltakere i en fullbooket sal.
Leif Martin Kirknes
Leder i utviklingsavdelingen, Monica Derbakk, har gjort seg noen tanker om hvorfor konferansen treffer. Hun tror EL og IT-tillitsvalgte setter pris på å få mer kunnskap enn bare om tariff, og lønnssystemer. Denne konferansen går over to dager på temaer som likestilling, IT, HMS og utdanning.
– Jeg tror folk opplever at dette er gode konferanser om litt andre temaer enn på landstariffkonferansene der det bare er tariffspørsmål. Her er det ganske bredt. Vi mener det er viktig at folk er litt oppdaterte om andre temaer, og ikke bare tariff, sier hun.
En øyeåpner
På konferansens første dag snakket Jonas Bals fra LO om fascisme. Han har nylig skrevet to historiebøker om temaet, hvorav den ene er publisert og den andre på trappene.
Bals er i dag bekymret for situasjonen. Blant annet er han urolig for Israels statsminister og for det forestående presidentvalget i USA, men også for blant annet situasjonen i Finland og Sverige.
(artikkelen fortsetter under bildet)
FASCISMENS HISTORIE: Jonas Bals er aktuell med flere bøker om fascismens historie. Her signerer han et eksemplar på konferansen.
Leif Martin Kirknes
– Finnene kjemper en desperat kamp for å beholde grunnleggende arbeiderrettigheter – og ser ut til å tape. Sverige er også i trøbbel, advarer han.
Elektrikerne Rena Damm, Andrei Skårdal og Kine Reinholt mener foredraget var en øyeåpner. De hadde ikke fått meg seg at fascismen fortsatt stikker såpass dypt.
– Jeg fikk en veldig oppvekker der, sier Damm.
– Det er ikke mange som egentlig skjønner dybden av det, skyter Reinholt inn.
Farlig støv
Konferansen gikk grundig inn på problematikk med steinstøv, som er en problemstilling som i tillegg til i stein-industrien også er aktuell på byggeplasser der betong bearbeides. Heismontørene har skapt oppmerksomhet om farene med steinstøv til en kampsak, og holdt et foredrag sammen med Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Nettverk har tidligere skrevet om hvordan byggeplasstøv kan sette arbeidere i helsefare. Kvartsen som kan være i støvet er knøttsmå partikler som kan sveve i lufta svært lenge. Hvis de ofte kommer ned i lungene sammen med pusten kan det gi fare for blant annet kreft og kols.
Skårdal mener problemstillingen er svært viktig.
– Det er ikke noe folk egentlig er bevisst eller tenker på. Og alle blir jo eksponert for det egentlig, om det er på privaten eller i arbeid, sier han.
(artikkelen fortsetter under bildet)
KVARTS: STAMI-forsker Torunn Kringlen Ervik samkjører foredrag med heismontør Thomas Andre Bjørnerud.
Leif Martin Kirknes
Derbakk og Fahsing sammenligner kvartsproblematikken med asbest, og mener også de som ikke jobber på byggeplass bør være problemstillingen bevisst.
– Dette angår ikke bare arbeidere som jobber med, det angår også oss andre som benytter trikk og tog. Vi ser stadig oftere at folk går med arbeidstøy på offentlig transport. Det henger også sammen med dårlige brakkeforhold, sier Derbakk.
Sårbare lærlinger
I EL og IT-sammenheng var åpenhet om psykisk helse en kampsak for ungdomsmiljøet på fjorårets årsmøte, og er derfor også i forbundets handlingsplan.
Temaet dukket opp på konferansen. Hege Helene Bakke og Werner Fredriksen fra Rådet for psykisk helse fortalte om hvordan psykisk helse og arbeidsmiljø på ulike måter henger sammen, og hvordan psykososialt arbeidsmiljø handler om mer enn «fredagskaffe og lønningskos».
(artikkelen fortsetter under bildet)
MENTAL HELSE: Hege Helene Bakke.
Leif Martin Kirknes
MENTAL HELSE: Werner Fredriksen.
Leif Martin Kirknes
Foredragsholderne oppfordrer til å «ta samtalen» dersom det virker som om noen sliter. Vær konkret, ikke fortolk, ha et klart budskap, lytt. Praten trenger ikke å være så lang. Det kan hende du blir avvist, og da kan du prøve igjen en god stund senere, tipser de to.
De mener det er viktig å være våken og til stede, og følge spesielt godt med på læinger som er unge og kommer rett fra skolen og inn til et etablert arbeidsliv med potensielt en veldig annnerledes hverdag og med helt andre sosiale koder enn hva de er vant med. Det kan være stressende, ifølge foredragsholderne.
Computer-rage
Stressende kan også teknologi være, fortalte STAMI-forsker Jan Olav Christensen i et annet foredrag. Han snakket om hvordan teknologi kan forårsake ekstreme reaksjoner; at «teknostress» kan gjøre folk rasende på IT-systemer til den grad at de går til fysisk angrep på utstyret.
– Det er to ting som er vanlig årsak til at folk blir rasende: veitrafikk og datasystemer, sier han.
Christensen mener veldig mange bedrifter innfører digitale verktøy uten å gi tilstrekkelig opplæring, og at systemene også kan gi uklare skiller mellom jobb og privatliv, selv om tanken om fleksibilitet kanskje kan virke forlokkende. Samtidig mener han veldig mange systemer er bygget opp på klønete måter ved at de gir kryptiske feilmeldinger når ting skjærer seg, som kan virke veldig stressende.
(artikkelen fortsetter under bildet)
COMPUTER-RAGE: Stami-forsker Jan Olav Christensen.
Leif Martin Kirknes
Konsekvenser av teknostress kan være psykologisk, eksempelvis angst og utbrenthet, fysiologisk i form av høyt blodtrykk, det kan føre til lavere jobbtilfredshet og det kan gi lavere produktivitet for bedriften, ifølge Christensen.
– Vi trenger ikke «tekno-panikk», men realisering av fantastiske muligheter forutsetter håndtering av medfølgende utfordringer. Det betyr blant annet kontinuerlig opplæring for at vi skal bli fortrolige med teknologien og ikke oppleve den som en trussel eller hindring. Altså: digitale verktøy må utvikles og innføres med psykologisk innsikt, er budskapet hans.
For alle
Andre temaer var hvordan Nasjonal sikkerhetsmyndighet jobber med sikkerthetsklarering, ståa for yrkesfaglig opplæring og et foredrag om mangfold og inkludering i arbeidslivet. EL og IT er med i Norsk Folkehjelps nettverk «Rik på mangfold - en fagbevegelse for alle» og Monica Derbakk og Hanne Lise Fahsing håper å få spredd oppmerksomhet rundt problemstillingen ut til fagforeninger og klubber.
(artikkelen fortsetter under bildet)
NSM: Kim Svarem snakket om sikkerhetsklareringer.
Leif Martin Kirknes
NORSK FOLKEHJELP: Jonas Mjønes Volden snakket om mangfold og inkludering.
Leif Martin Kirknes
De har hørt om tilfeller der folk har blitt nektet å bli tillitsvalgte fordi de ikke var gode nok i norsk, og det synes de er er helt meningsløst.
– Hvordan kan du unngå at EL og IT-landmøtet blir blendahvitt, eller at LO-kongressen til våren blir det samme, hvis vi ikke starter med å rekruttere alle de som faktisk er ute på arbeidsplassene rundt om?, spør Fahsing.
Hun peker på at den norske arbeidsstokken er sammensatt av alle slags nasjonaliteter, og også ulike helsesituasjoner. Inkludering handler om å inkludere alle, mener hun.
– Det er mange av oss tillitsvalgte som sliter med dysleksi og som sier mye rart. Jeg er jo en av dem som sier mye rart fra talerstolen. Men får man aldri sjansen vil man aldri vokse og bli god, legger hun til.