Unge elektrikere får støt, men tør ikke si ifra: – Sjekk hjertet med en gang
NHO Elektro slår alarm over hvor mange unge som er representert i strømskade-statistikken. De frykter det er store mørketall.
Det er både farlig og idiotisk å la være å sjekke helsa etter en strøm-ulykke, advarer ungdomslederen i El og IT Forbundet.
Colourbox.com
Saken oppsummert
leif.kirknes@lomedia.no
Blant rapportene for el-ulykker er fire av ti lærlinger, skoleelever eller hjelpearbeidere. Det viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Alarmerende, mener NHO Elektro.
Ungdomsleder i EL og IT Forbundet, Vegard Skjervold, har selv følt det på kroppen. Han har vært en del av statistikken.
Det var en kald vinter da han var lærling at han jobbet seg gjennom fire boliger.
Han måtte passe på å slå av riktige kurser for boligene trengte varme via strøm for at ikke malingen skulle sprekke opp.
– Jeg skrudde av sikringen der jeg skulle jobbe, og målte både før og etter jeg skulle jobbe på kursen. Men jeg hadde ikke nok låser til sikringene, så jeg fikk ikke låst av, sier han.
Det gikk bra i de første tre husene. Men på det fjerde huset fikk han plutselig støt mellom to fingre mens han jobba.
– Da hadde maleren funnet ut at, hmm, nå forsvant strømmen her. Så hadde han gått og skrudd på sikringen. Da fikk jeg støt, sier Skjervold.
Vegard Skjervold er ungdomsleder i EL og IT, og utdannet elektriker. Da han var lærling fikk han støt.
Leif Martin Kirknes
Senskader
Han sa fra til montøren som hadde ansvaret om at han nå hadde fått støt.
Montøren ble litt oppgitt, ettersom han skjønte at nå måtte de legge fra seg verktøyet og dra til sykehuset, minnes Skjervold.
– Så dro vi dit og så fikk jeg EKG og oppfølging, sier Skjervold.
EKG er en hjerterytmemåling. Noe av problemet med å få støt, eller strømgjennomgang som det kalles på fint, er at det kan komme senskader.
– Det er derfor viktig å oppsøke helsepersonell. Hvis noe skulle skje, selv om det går bra der og da, uka etter, neste år, så kan skadene plutselig komme senere. Det er derfor det er viktig å sjekke med en gang at hjertet er riktig, sier Skjervold.
En kan også blant annet få nerveskader som lammelser, nummenhet og redusert følsomhet.
Frykter mørketall
Skjervold mener det er viktig at bedriftene og deres ansatte vet hvordan en skal oppføre seg ved strømgjennomgang.
At det ikke er fastlegen som gjelder, men akutten.
I tillegg finnes det en egen app en kan bruke nå uhellet er ute, appen Strømulykke.
NHO Elektro slår også alarm. De mener noe må gjøres. At de unge troner såpass høyt mener de er alvorlig.
– Bransjen kan ikke akseptere at unge arbeidstakere utsettes for farlige situasjoner uten god oppfølging av bedriften, ifølge fagsjef for HMS Erik Remo i NHO Eelektro.
NHO Elektro frykter at mørketallene er store. Mange ulykker blir ikke rapportert, noe som er et krav fra DSB.
– Meldeplikten er viktig for å kunne se trender, samt til dokumentasjon hvis vedkommende får senskader. Vi må få på plass en kulturendring i bransjen der elsikkerhet er en den absolutt høyeste prioritet. Ingen skal måtte regne med å få strømgjennomgang i arbeidslivet, meddeler Remo.
Hva gjør du hvis du, eller andre, får strøm?
Dette sier Helsenorge:
Det er viktig at du straks fjernar personen frå det som gir dei straum. Det kan du gjere ved å dra ut støpselet, slå av hovudbrytaren eller kople frå hovudsikringa.
Unngå å ta direkte i kroppen til den som har kontakt med det som fører straum. Då kan du sjølv få straum i deg.
Du kan i staden ta tak i kleda, eller bruke eit tøystykke for å dra personen til deg. Du må ikkje ha fuktige hender eller ta tak i våte klede.
Etter at du har fjerna personen frå det som fører straum, er det ikkje farleg å ta i kroppen deira.
Viss personen hang fast på grunn av straumgjennomgangen bør dei ha medisinsk tilsyn.
Les mer hos Helsenorge
Dette sier DSB:
Alle som har vært utsatt for en strømulykke må først og fremst ta kontakt med helsevesenet. Dette er viktig, både av medisinske, og trygde- og arbeidsrettslige årsaker.
Hvis en person blir skadet i en ulykke forårsaket av strøm skal skaden meldes til DSB.
Informasjon om strømulykker som meldes inn blir brukt til statistikk og som grunnlag for DSBs informasjon og holdningsskapende arbeid.
Strømulykker som skjer i arbeidstiden eller på en arbeidsplass skal i tillegg meldes til arbeidstilsynet og politiet, avhengig av alvorlighetsgraden.
Ytre og indre forbrenninger, hjerte- og pusteproblemer og nyresvikt er noen eksempler på skader du kan få.
Noen skader kan også oppstå en stund etter ulykken. Slike senskader kan være psykiske plager, nerveskade, eller muskel- og skjelettlidelser.
Les mer hos DSB
Skjervold er enig at det kan være store mørketall.
– Jeg kjenner flere elektrikere som har fått strømgjennomgang flere gangen og som ikke har dratt til legen. Fordi de mener det er for tidkrevende å gå fra arbeidet, eller fordi det har skjedd på slutten av arbeidsdagen når de skal hjem og derfor dropper det, sier han.
Men det er både farlig og idiotisk å la være å sjekke helsa etter et slikt arbeidsuhell, mener han.
Det er viktig å lære de nye montørene hva som kan skje og hva en skal gjøre, legger han til.
Holdninger og kultur
Han tror mange av de eldre montørene tenker at «en karamell ha aldri skadet noen».
– Da er det vanskelig å si til de eldre montørene som førsteårslærling at du har fått støt og vil på sykehuset, nå de kanskje svarer «nei, det går bra». Da skal du ha bra selvtillit for å stå imot, sier Skjervold.
NHO Elektro er også klar for å brette opp ermene. For å snu utviklingen må skoler og lærebedrifter ta ansvar, mener de.
– Fagopplæringen må bli bedre, og sikkerhetsrutiner må være i fokus fra dag én. Strømulykkeappen, som gir viktig informasjon om forebygging og riktig håndtering av elulykker, er et skritt i riktig retning. Men teknologi alene løser ikke problemet – det handler om holdninger og kultur, ifølge Remo.
Nå: 0 stillingsannonser