Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Den nye regjeringa vil øke antall soningsplasser i fengsel. De vil opprettholde en desentralisert struktur for fengsler og friomsorgskontorer. Men hva skal folk holde på med i fengsel utenom å snekre og sy? Regjeringsplattformen fra Hurdal lover en gjenreising av programvirksomheten, det vil si det strukturerte arbeidet med å bryte ut av kriminelle livsmønstre.

– Dette høres veldig bra ut, sier sosialkonsulent i Bodø fengsel, Cecilie Dundas, om regjeringas ambisjoner.

De siste årene har hun måttet kutte ut gruppesamtaler og gått ned til en-til-en-opplegg. Det, forteller hun, gjør at tilbudet når ut til langt færre innsatte.

FLERE SKAL SETTES INN: Regjeringa lover flere fengselsplasser. Men det krever bedre innholdsarbeid og flere stillinger.

Eirik Dahl Viggen

Bodø fengsel satset stort på programvirksomhet

Bodø fengsel var i si tid ivrig med å satse på kriminalitetsforebyggende programmer. Noen eksempler er gruppeprogrammet Ny start, som fra 2000-tallet ble innført for å bidra til livsendring. Senere fylte de verktøykassa med opplegg som Sinnemestring, National Substance Abuse Program (NSAP) og Brottsbryte.

Men fengselet måtte kutte ut programvirksomheten i 2018 grunnet personalmangel. De må nemlig være to instruktører på hver gruppe.

Av fengselets to sosialkonsulenter er bare Cecilie Dundas utdannet gruppeinstruktør. Flere av fengselsbetjentene har denne opplæringa, men kan av bemanningshensyn ikke tas ut av turnusen. Dundas har derfor bare hatt individuelle samtaler de siste årene.

Aktuelt: 73 prosent av fengselsansatte mener både rusarbeid og psykisk helsetilbud har blitt dårligere

– Med gruppeprogram når vi fram til flere. Istedenfor 4–5 individuelle løp per år, kunne tallet vært firedoblet, sier Dundas på telefon fra fengselet.

Hun har jobbet på høysikkerhet i Bodø fengsel siden 2012, med fartstid i kriminalomsorgen fra 1998. Hun drev i flere år med opplæring av nye programinstruktører ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus).

KREVENDE: Bodø fengsel har en høysikkerhetsenhet for opptil 56 mannlige innsatte. I 2021 har de ansatte varslet i media om underbemanning og innsatte med store psykiatriske behandlingsbehov.

Sofie Breivik

Dundas mener effekten av programmene blir større ved at deltakerne kan dele erfaringer, støtte og motivere hverandre.

– Gruppene er også bra for miljøet på avdelinga, de fungerer bedre sammen i hverdagen og får positive ting å snakke om.

Rehabilitering klar til restart

Dundas håper å få fortgang i gruppeprogrammene igjen.

– Det krever at Krus setter i gang å lære opp instruktører. Så må det lages noen gode ordninger på anstaltene og i friomsorgen, slik at ansatte kan delta uten at det blir en belastning for kollegene, med god forankring i ledelsen.

I praksis betyr det mer penger til stillinger, så folk får tid til å dra på kurs.

Aktuelt: Jurister vil ha krafttak mot isolasjon og tvangsmiddelbruk i fengslene

– De innsatte trenger både at det praktiske er på stell når de skal ut, men de trenger også at hodet er på plass. De må være bevisst på hvordan de skal tenke annerledes for at det om skjedde den gang ikke skal skje igjen.

I programmene jobber de med å bli bevisst hva det er som opprettholder kriminalitet. Gjennom å bli bevisst hvordan man selv tolker situasjoner, kan man stoppe seg selv i destruktive tankebaner, og isteden tenke konsekvenser, risiko, ofrenes perspektiv. Målet er å lage seg et meningsfullt liv.

Fikk du med deg denne? Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

Et spørsmål om liv og helse

Gruppeprogrammene de brukte i Bodø fengsel var utviklet blant annet ved Brøset regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

– Programmene bygger på et optimistisk framtidsfokus. Tanken er at man kan endre seg gjennom omlæring og kognitiv psykologi. Vi skal bidra til at de får troen på egne ressurser, at de kan klare det og få til endring, sier Dundas.

– Det oppleves frustrerende å ikke få holde på med det i den utstrekning vi gjerne skulle når vi ser hvilken effekt de har.

Ap/Sp-regjeringa vil også avvikle praksisen med at barn under 18 år blir fengslet i voksenfengsler. De vil utvide ungdomsenhetene og forbedre overgangen til vanlig fengsel etter den innsatte fyller 18.