I SELVLYSENDE DRESS?: – Jeg visste ingenting om hva samfunnsstraff var. Jeg trodde jeg skulle gå i selvlysende dress langs motorveien å plukke søppel. Men det var nok nesten som å komme inn på et Nav-kontor, sier Anders.
Ole Palmstrøm
En straff med mening
Han opplevde fengsel som meningsløst. Så ble «Anders» dømt til samfunnsstraff.
yngvil@lomedia.no
Det fungerte for ham.
– Det gikk bra med meg til slutt, i alle fall foreløpig, sier Anders. Han har to narkotikadommer. Nå studerer han på universitetet. Han ønsker ikke stå fram med navn, men vil dele sin historie.
Først i fengsel
Så hvordan havnet Anders i de kriminelles rekker?
– Jeg ble skadd i en ulykke, og begynte med selvmedisinering mot smerter - hasj. Jeg brukte selv, og begynte å selge – som mange andre.
Han ble tatt for salg, og fikk atten måneder fengsel.
– Fengsel gjorde ingen nytte for meg. Jeg telte dagene. Du blir låst inn, spiser, ser på TV. Man blir litt lei de TV-kanalene. Det var meningsløst. Det var ytterst få fengselsbetjenter som brydde seg om noe som helst. De burde hatt noen dager i fengsel under utdanningen, kjent på hvordan det er å være innelåst.
Anders hadde ikke fullført videregående skole, i likhet med 30 prosent av alle som soner fengsel eller samfunnsstraff.
– Man får noen tilbud, men motivert til å gjøre noe? Det var ikke så mye av det. Jeg fikk gjennomført videregående. Det er nok av tid til å gjøre lekser i fengsel.
* Les også: Samfunnsstraff virker best for ressurssterke
Etter fengsel
– Man blir «oppgradert» etter fengsel. Hvor var jeg «hjemme»? Det var i det kriminelle miljøet jeg følte anerkjennelse. Jeg var god til å organisere – det fikk jeg anerkjennelse for der. Det er på en måte lettere «å lykkes» i det miljøet enn i det virkelige samfunnet. Det var lett å gli tilbake. I fengselet blir man veldig klar over at man er kriminell. Jeg føler jeg fikk lite hjelp i fengsel til å endre meg. Samtidig ønsket jeg å gjøre noe ordentlig. Og jeg hadde meldeplikt.
Det vokste fram noen nye tanker i fengselet. Han begynte på universitetet.
– Jeg ble reddere for å gjøre lovbrudd etter fengselssoningen. Sånn sett var fengsel preventivt. Jeg ble mer forsiktig. Samtidig med studiene var det lett å tjene ekstra penger på narkotikasalg. Det fungerer dårlig. Man må gjøre enten eller, men det er veldig skummelt å bevege seg inn i «normale» kretser. Det var tryggere i det gamle miljøet.
Så ble han tatt igjen.
I selvlysende dress langs motorveien?
– Da fikk jeg samfunnsstraff. Jeg visste ingenting om hva det var. Jeg trodde jeg skulle gå i selvlysende dress langs motorveien å plukke søppel. Men det var nok nesten som å komme inn på et Nav-kontor. «Hva skal vi gjøre nå da?», spurte rådgiveren meg. De var flinke, flinke til å se hva kunne jeg brukes til. Ikke bare måkes inn i en bås som i fengselet. Jeg drev for eksempel med leksehjelp for skoleelever. I friomsorgen fikk jeg valgmuligheter: De spurte «hva syns du om det?» Jeg følte derfor mer at jeg fikk en sjanse med samfunnsstraffen, jeg fikk verdi. De så på meg som et menneske det var verdt å investere i. Jeg fikk en mulighet til å gjøre noe fornuftig, og jeg fikk motivasjon til å fortsette på den fornuftige veien.
– Det er ikke alle som passer til å jobbe på friomsorgskontor, der som andre steder. Noen var kanskje litt for unge for en sånn jobb også. Men de fleste jeg møtte i friomsorgen var veldig menneskelige. De fikk meg ikke til føle meg stigmatisert, ikke som en kriminell. Jeg var kanskje litt for flink til å overbevise dem om hvor bra alt gikk med meg, mens jeg i virkeligheten var jeg ganske usikker inni meg.
Det normale er skummelt
– Jeg vet at hvis jeg går tilbake til det gamle livet, får jeg «jobb» med en gang. Men jeg ser at det ikke er noe alternativ for meg. Jeg vil jobbe med mennesker, gjerne som lærer. Det har jeg erfaring i.
Da han holdt på som verst, hadde han dataundervisning for ansatte i offentlig sektor.
– Det er som sagt mye skumlere å gå den andre veien – til det «normale» livet. Det er mye usikkerhet: Er det noen der som vil ansette meg? For den kommer jo fram, bakgrunnen min.
De så på meg som et menneske det var verdt å investere i.
Anders, tidligere dømt til samfunnsstraff, om friomsorgen
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin