Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

«Ofte er luften på cellen tykk av sigarettrøyk som da velter direkte på oss betjenter, uten at vi har sjans til å unngå inhalering av røyken. Har veldig vanskelig for å forstå at dette kan være akseptabelt med tanke på arbeidsmiljø i 2018. (...) Etter min mening er det åpenbart at denne formen for passiv inhalering av sigarettrøyk over tiår er skadelig for helsen.»

Dette skriver fengselsbetjent Halvor Jønsi (62) i en avviksmelding i juni 2018.

Saken fortsetter under bildet.

Halvor Jønsi (62) fengselsbetjent i Oslo fengsel

Eirik Dahl Viggen

Han fikk til svar fra daværende fengselsleder at fengselet snart skulle bli røykfritt, så det ble ikke gjort noe mer med avviksmeldingen.

Innen få måneder innførte fengselet røykestopp. Det vil si, ikke helt. Ledelsen mente totalnekt ville være for inngripende. Innsatte skulle få lov til å røyke under lufting.

Metallbokser ble skrudd opp utenfor hver celle, til oppbevaring av tobakk. De innsatte fikk utdelt lighter ved hver lufting. Resultatet ifølge Jønsi var at de tok med seg tobakken ut på lufting, rullet 15 røyk og røkte fem.

De ti som var igjen, smuglet de med seg inn på cella igjen for å røyke resten av døgnet.

– Det var som å sette ei flaske sprit foran en alkoholiker og si at dette skal du ikke røre, vi kommer tilbake i morgen tidlig.

Ledelsen presiserte gjentatte ganger at Oslo fengsel er røykfritt innendørs. Men med tobakk på cella, og lighteren innelåst på utsiden, fant de innsatte nye måter å tenne opp på. De lagde små kortslutninger med hjelp av ledninger, batterier og såpevann, og tente sigarettene med gnistene som oppsto. Røykinga fortsatte.

– Å høre ledelsen si gang på gang at vi har røykeforbud og røykfritt innemiljø opplever jeg som en provokasjon, sier Jønsi.

VELFERD: Oslo fengsel delte ut lightere til innsatte under koronakrisen.

Ole Palmstrøm

Rett til rein luft

Alle arbeidstakere har ifølge tobakksskadeloven krav på et røykfritt arbeidsmiljø.

Arbeidsrom, spiserom, korridorer, trappeoppganger, toalett og heiser på arbeidsplassen skal ifølge Arbeidstilsynet være frie for røyk.

Men det er et unntak som gjør denne saken ganske komplisert.

De innsatte kan ha mulighet til å røyke «i beboelsesrom i institusjon som erstatter bolig». Det omfatter også fengselsceller. Det stiller likevel store krav til «boligene», siden røyken ikke må sive ut til røykfrie områder i institusjonen.

Slik det er nå, er det ikke mulig å kombinere de to hensynene, mener Halvor Jønsi. Røyken sprer seg.

Les også: Britisk forsker hyller norsk kriminalomsorg: – Dette er noe hele verden kan lære av

Kriserøyking

Koronakrisa endret spillereglene i Oslo fengsel. Ledelsen presiserte at det ikke er lov til å røyke i fengselet, men røyking i tidsrommet 21–07 skulle ikke følges opp. De innsatte fikk utdelt lightere på cella så de skulle slutte å tenne seg en blås med kortslutning.

– Når du deler ut lighter for å unngå kortslutning, er det samme som å si «sett i gang og røyk», sier Jønsi.

På avdelinga hans, med 44 plasser, anslår han at 90 prosent av de innsatte røyker. Tobakksrøyken stiger ifølge Jønsi opp mellom de åpne etasjene.

ÅPNE ETASJER: Planløsningene i Oslo fengsel gjør det vanskelig å hindre røyk i å spre seg. (arkivfoto fra Oslo fengsel)

Ole Palmstrøm

Røykekultur

Før røkte Jønsi mye, ikke minst etter han fikk seg jobb i fengsel på 1990-tallet. Både på Ila og Skien fengsel, så Oslo fengsel fra 1996.

– I Oslo fengsel ble det røyka over alt den gangen. Både av innsatte og ansatte. På vaktrommet hadde vi askebegeret mellom oss. Hele fengselet var en røyksky.

Det gikk i Petterøes Blå rullings og Prince, rundt 20 om dagen. Det var helt til han ble far til en liten gutt. Han husker en gang han sto ute på verandaen da sønnen, da ett år gammel, skraper på vinduet og vil ha kontakt med pappa. Pappa må bare røyke ferdig først. En dag plukker gutten opp en legokloss som ligner en sigarett. Et leketøy. Ettåringen er tydelig fascinert av pappas røyking.

– Jeg følte litt på det, så jeg bestemte meg for å slutte.

Det tok et år. Nå tåler ikke Jønsi lukta lenger. De ansatte ser ut til å ha stumpet røyken, men ikke de fengslede.

Irritasjonen har bygget seg opp. Etter å ha opplevd lite respons fra ledelsen og vernetjenesten, ønsket Jønsi å involvere kollegaene. I sommer sendte han ut to fellesmailer om at det røykes som aldri før tross all info om at fengselet er røykfritt.

– Jeg poengterer også uærligheten ved gang på gang å snakke om et røykfritt fengsel når alle vet at det ikke er sant.

En kollega advarte ham mot å rope for høyt. Kollegaen mente de risikerer nedstengning og flytting av arbeidsplasser ut av byen.

Les også: Her sonet 12 kvinner blant 246 menn. Nå har kvinnene kjempet fram en egen kvinneavdeling

Ledelsen: – Balansekunst

Fengselsleder i Oslo fengsel, Nils Leyell Finstad, svarer følgende per epost:

«Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ønsker røykfri kriminalomsorg. Det er ikke lov å røyke innendørs i Oslo fengsel. Brudd gir normalt rask reaksjon.»

Nils Leyell Finstad, fengselsleder i Oslo fengsel

Privat

Slik forklarer Finstad hvorfor det likevel kjennes røyklukt inne i fengselet:

«KDI åpnet for dispensasjon fra røykeforbudet for å kompensere for tiltak knyttet til Covid-19. Vi har hatt store utfordringer med manipulering av elanlegget for å tenne røyk, med reell fare for tap av liv og brann. Statsbygg satte foten ned, og vi oppfattet dette som et varsel om mulig stengning. Vi opprettholdt regelverket knyttet til røykeforbud og reaksjon på brudd, minus brudd på forbudet på natt under pandemien, og tillot fyrtøy på cella. Etter dette er det slutt på manipulering av elanlegget.

Engasjementet er prisverdig og det er sterkt beklagelig at det har blitt noe mer røyklukt, særlig på natt. Vi har vært ærlig i saken under pandemien, med en åpen kommunikasjon om de ulike hensynene og balansekunst.

Ledelsen i Oslo fengsel vil ikke kutte tilgang til tobakk fullstendig nå, men avvente utviklingen. Vi ønsker å legge til rette for det som er lovlig røyking, forutsatt at innsatte tar hensyn når det røykes utendørs.»

Allergisk reaksjon

Halvor Jønsi har fått påvist allergiplager av fastlegen, også av sigarettrøyk. Han bruket allergimedisin hver dag året rundt.

– Jeg har forståelse for at nyansatte som selv ikke røyker vil unngå å gå i klinsj. Siden jeg snart er pensjonist, passer det for meg nå å ta opp dette.

– Tar de kravet ditt på alvor?

– Nei. Alle som jobber i fengselet skjønner at det er én vei til å få et røykfritt arbeidsmiljø, nemlig å fjerne tobakken helt.

Innsatte burde tilbys alternativer som røykeplaster og snus, mener han. Rett til røykfritt arbeidsmiljø ble slått fast med tobakksskadeloven i 1973. Da var Jønsi 15 år gammel. Nå er han bekymret for den yngre generasjonen som begynner på jobb i fengselet i den sure eimen.