Fengselsbetjent «frikjent» av arbeidsgiver etter selvmordsforsøk
Selvmordsforsøket i Ålesund fengsel høsten 2022 ble ikke stoppet før nødetatene ankom. Det var riktig av fengselsbetjentene å ikke gripe inn før, ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet.
Ålesund fengsel med plass til 27 innsatte opplevde et selvmordsforsøk i september 2022.
Jan Erik Østlie
edv@lomedia.no
Ei natt i september 2022 prøvde en innsatt i Ålesund fengsel å ta sitt eget liv.
Da det pågående selvmordsforsøket ble oppdaget, valgte fengselsbetjentene på vakt å ikke gå inn på cella. Isteden tilkalte de nødetatene. Personen ble sendt på sykehus og overlevde.
– Vi har aldri vært i tvil om at vi gjorde det rette den kvelden. Jeg ville aldri i livet åpnet den døra uten tilstrekkelig hjelp til stede ut fra den informasjonen og dokumentasjon som forelå.
Det sier en av fengselsbetjentene som var til stede til NFF-magasinet.
Vurderingen hans riktig vurdering, ifølge et brev fra Kriminalomsorgsdirektoratet som ble kjent denne uka.
Ansattes sikkerhet først
«Nattvakter i fengsler med lav bemanning er ikke forpliktet til å gå inn på celle om natten selv om det er fare for liv og helse, dersom de ansatte etter en konkret vurdering mener at dette ikke kan gjennomføres uten å sette seg selv i fare», skriver KDI nå 15 måneder etter hendelsen i et brev som er sendt til Kriminalomsorgen region vest og som referert i Sunnmørsposten onsdag.
– Konklusjonen er slik jeg har forventet. Hendelser som dette kan dukke opp når som helst. En fengselsbetjent på jobb kan ikke være usikker på om han eller hun skal risikere livet, sier fengselsbetjenten.
Ledernivåene har likevel vært uenige.
Fengselsbetjentene fikk støtte av den lokale fengselsledelsen, men Kriminalomsorgens region vest mente i sin rapport høsten 2022 at betjentene burde ha grepet inn, ut fra plikten til å redde liv.
Havnet under etterforskning
Politiet startet etterforskning mot fengselsbetjentene for å se om de hadde brutt hjelpeplikten. De risikerte tiltale.
Fengselsbetjenten vi har snakket med ble representert av LOs juridiske avdeling, takket være sitt medlemskap i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF). Han har opplevd saken som svært belastende og ønsker ikke å stå fram med navn.
I januar for et år siden ble saken henlagt «etter bevisets stilling». Likevel endret ikke Kriminalomsorgens region vest mening i saken.
Da NFF-medlemmet etter 38 år i etaten gikk av med pensjon høsten 2023, hadde han ikke fått noen form for oppreisning eller ny forklaring fra region vest.
– Det var ikke noen god følelse å gå av med pensjon med en slags anklage hengende om at vi hadde handlet uriktig, sier han.
Han savner en sterkere kritikk fra KDI av hvordan regionkontoret håndterte saken.
Har endret instruksen i ettertid
Ketil Schreiner Evjen, regiondirektør i Kriminalomsorgen region vest, mener det aldri har vært noe poeng for regionledelsen å klandre de enkeltansatte som var på vakt den natta.
– Vi har i ettertid av hendelsen møtt fengselet og invitert de involverte. Vi ville da klargjøre våre vurderinger om hjelpeplikten, skriver Evjen i en e-post til NFF-magasinet.
Han har stor forståelse for at hele saken har vært belastende for alle involverte.
– I denne situasjonen var det beskrevet en innsatt som var bevisstløs, og våre vurderinger bygget på den beskrivelse som fengselet ga. Jeg har samtidig forståelse for at man har kort tid til å vurdere framgangsmåte i en så akutt situasjon, sier Evjen.
Ålesund fengsel har etter hendelsen endret sin instruks. Før sto det at man ikke skulle åpne celledøra nattetid unntatt ved fare for liv og helse. Her har Ålesund fengsel nå tilføyd at man heller ikke skal åpne celledøra hvis man da utsetter seg selv for fare.
– De ansatte skal stå trygt i dette, sier Evjen.
– Her risikerte de ansatte tiltale når de tok hensyn til egen sikkerhet, kan dere leve med det?
– Det er viktig for oss at reglene er så klare og så godt kjent at man ikke kommer i den situasjonen og ikke blir stilt personlig ansvarlig, sier Evjen.
– Trengs det en norm for minstebemanning i fengslene om natta?
– Det er vanskelig å svare på siden behovet vil variere lokalt ut fra sammensetningen av innsatte. Det er likevel ikke tvil om at tilstrekkelig bemanning er svært viktig både for å kunne håndtere hendelser og for at ansatte skal oppleve at dette er trygt. Jeg er derfor glad for at det pågår et arbeid som ser på nattbemanning, sier Evjen.
NFF: – Et umulig dilemma for den enkelte
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund mener hele saken viser at det er for få folk på jobb til å gripe inn mot selvmordsforsøk om natta.
– Det må være tre på dør, og det er det mange fengsler som ikke har. Det må tilføres ressurser, fastslår NFF-nestleder Tommy Fredriksen.
Mange medlemmer opplever å havne i skvis mellom hensyn til egen sikkerhet og til egen samvittighet.
– Det er et umulig dilemma som garantert fører til belastningsskader. Det skal ikke være betjentene som betaler prisen med egen helse. Det må samfunnet i form av ressursøkning, sier nestlederen.
Ifølge NFF bør ingen fengsler ha færre enn tre tilgjengelige ansatte til å åpne ei celledør. Er det færre, kan anstalten ifølge forbundet ikke ha innsatte som utøver en potensiell sikkerhetsrisiko eller som er i faresonen for selvskading.
Urolig for sikkerheten
LO-advokaten som har bistått NFF-medlemmet under politiets etterforskning gjorde et poeng av at de ansatte var for få til å gripe inn uten å forlate vakta i fengselet. Hadde de gjort det, ville resten av anstalten vært uten tilsyn. Fengselet kunne i verste fall blitt overtatt av innsatte.
– Livet går videre, men jeg tenker på mine kollegaer som fortsatt er på jobb, sier fengselsbetjenten.
– Det er en øyeåpner at du risikerer å bli stilt til rettslig ansvar, selv når fengselet er underbemannet. Konsekvensen kan bli at folk vegrer seg for å gå på nattevakt. Jeg tror mange er i tenkeboksen.