JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fritt for fangene i frigangsboligen

Her soner Norges ti heldigste innsatte

På frigangshjemmet i Trondheim har innsatte egen mobiltelefon og internett på rommet.
FØLGE MED: – Vi merker godt når det er noe. Vi merker det på mimikken, kroppsspråket og øynene. Da må vi være våkne og spørre, sier Vibeke Frøyland som har jobbet på frigangshjemmet i tolv år.

FØLGE MED: – Vi merker godt når det er noe. Vi merker det på mimikken, kroppsspråket og øynene. Da må vi være våkne og spørre, sier Vibeke Frøyland som har jobbet på frigangshjemmet i tolv år.

Ole Palmstrøm

katharina@lomedia.no

– Vi er de ti heldigste innsatte i hele Norge, sier Arild Karlsen og tørker seg med en sammenbrettet serviett i hver munnvik.

Tromsøværingen har nettopp spist en porsjon forloren hare med brun saus og poteter. Han smiler. Når vi møter han har den tidligere fiskebåtrederen snart sonet ferdig dommen og skal hjem til kona i Tromsø. Men først skal han og sju andre – fem innsatte og to fengselsbetjenter – på skitur en hel helg i Trollheimen.

– Tenk for en avslutning. Dette er en fantastisk gjeng og en fantastisk plass, sier han.

Tredobling av vold mot ansatte i Oslo fengsel

Innsatte senker skuldrene

Plassen Karlsen snakker om er Trondheim fengsel, Avdeling Kongensgate. Og gjengen det er snakk om er sju fengselsbetjenter og inspektør Vibeke Frøyland som leder frigangsavdelingen. Hun har jobbet i kriminalomsorgen siden hun startet som fengselsbetjent 21 år gammel. Hun liker å jobbe med endring og har sett mange fanger forandre seg etter at de kom inn dørene på frigangshjemmet.

– Vi har god kontakt og kan sette oss ned å prate med innsatte. Når de kommer hit, er de tøffe. Men det tar ikke lang tid før de senker skuldrene og slapper av. Her får de tillit og et annet forhold til fengselsbetjentene. De blir tatt på alvor og lyttet til, sier Frøyland.

Frigangshjemmet reddet kokken

En av dem som har fortalt mye til inspektøren er kokken Finn Hagen.

– Vibeke er fantastisk. Jeg kan snakke med henne om alt. Hun har forbud mot å pensjonere seg. Hadde det ikke vært for at jeg fikk lov til flytte hit, hadde jeg dukket under. Det er jeg sikker på. I Verdal fengsel var det mye hyling i gangene. Jeg klarte ikke å slappe av, sier Hagen og smiler til Frøyland som kunne gått av med pensjon for to år siden.

UT I DET FRI: Skituren til Trollheimen blir innsatte Arild Karlsens siste helg i fengsel. Her i samtale med fengselsbetjent Tommy Røen (til høyre) som blir med på fjellturen.

UT I DET FRI: Skituren til Trollheimen blir innsatte Arild Karlsens siste helg i fengsel. Her i samtale med fengselsbetjent Tommy Røen (til høyre) som blir med på fjellturen.

Ole Palmstrøm

Teksten fortsetter under bildet.

Vinni i lotto

Med ti innsatte og sju ansatte i turnus er det god tid til å prate sammen. Ofte skjer det utenfor frigangshjemmet. Fengselsbetjent Tommy Røen liker å ta innsatte med på tur. Med gratisbilletter fra fotballaget Rosenborg og håndballaget Byåsen kvinner er de ofte på hjemmekampene. To ganger i uka svetter de på treningssenteret. Og hele året bruker de naturen i nærområdet. Men de årlige høydepunktene er skituren i Trollheimen og kanoturen i Femunden. Da kommer ansatte ekstra tett på domfelte.

– Vi sover i samme telt. Vi sliter sammen og velter i kano sammen. Midt på natta koser vi oss rundt bålet, og da gråter noen litt, sier Røen.

– Å få komme hit, som innsatt eller ansatt, må jo være som å vinne i lotto, sier Røen.

Siste stopp i soningsløpet

Straffedømte sender søknad for å få plass på frigangshjemmet. På dagtid må de gå på jobb eller skole. Avdeling Kongensgate er siste eller nestsiste stopp i soningsløpet. De aller fleste har sonet deler av dommen i fengsel. Etter en periode på frigangsavdelingen, løslates de eller soner hjemme med fotlenke eller samfunnsstraff.

– Vi har innsatte med alle typer dommer: narkotika, vold, sedelighet og forvaringsdømte, sier Frøyland.

Jevnlig tar de urinprøver og promilletester. Frihet under ansvar gjelder. Det er heller ingen restriksjoner for hva innsatte kan ha på rommet, bortsett fra at alt må være lovlig. De har mobiltelefon og internett.

– Det var en kjempekamp å få gjennom at innsatte skulle ha internett. Det hjelper oss. Vi har mye bedre tid nå som de kan sjekke og ordne det de trenger på nettet selv, sier Frøyland.

Teksten fortsetter under bildet.

ER SAMMEN: Fengselsbetjent Åse By spiser forloren hare til middag sammen med innsatte Finn Hagen.

ER SAMMEN: Fengselsbetjent Åse By spiser forloren hare til middag sammen med innsatte Finn Hagen.

Ole Palmstrøm

Pappa har det fint i fengsel

Innsatte får permisjon en helg i måneden. Da besøker de ofte familien. Men barn, kjæreste og kone kommer også til frigangshjemmet. Finn Hagen husker da sønnen på 15 år kom på besøk. Sønnen var bekymret for faren. Han hadde sett amerikanske serier og filmer om fengselslivet og trodde betjentene brukte våpen.

– Da sønnen min kom på besøk hit, ble han så overrasket at han tok et bilde og sendte til en kamerat i England. Se hvor fint pappaen min har det i fengsel. Jeg så at sønnen min lettet hundre kilo da han så hvor bra det var her, sier Hagen.

Les også:

Se bilder og video fra fengselsopptøyer i Trondheim fengsel

Fengsel i det fri

Et slaveri fra 1835

Bygningen er opprinnelig oppført i en etasje omkring 1835 som del av Slaveriet til Skansevakta i Trondheim.

Huset ble brukt til utsalgssted for matvarer og annet til soldater og bolig for slaveriansatte.

Senere ble det bygget en etasje til.

Fra 1970-årene har den vært frigangshjem.

Interiøret er fullstendig ombygget, men eksteriøret er godt bevart.

Kilde: Statsbygg

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Et slaveri fra 1835

Bygningen er opprinnelig oppført i en etasje omkring 1835 som del av Slaveriet til Skansevakta i Trondheim.

Huset ble brukt til utsalgssted for matvarer og annet til soldater og bolig for slaveriansatte.

Senere ble det bygget en etasje til.

Fra 1970-årene har den vært frigangshjem.

Interiøret er fullstendig ombygget, men eksteriøret er godt bevart.

Kilde: Statsbygg