Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

jan.erik@lomedia.no

– Stengingen påvirker ikke forholdene her på B2. Vi fortsetter som før, sier rådgiver og karriereveileder Hilde Bolle.

Åpen dag med juleaktiviteter, salg av produkter, servering av kaffe og fargerike muffins, fortellinger fra innsatte for skoleklasser, lærere og andre interesserte har vært planlagt en stund.

Målet er å åpne dørene til samfunnet rundt, og la de innsatte selv fortelle sine historier for ulike grupper i lokalsamfunnet. 

Fengsel som mulighet

B2 er navnet på kvinnefengselets avdeling med lavere sikkerhetsnivå. Den ligger på Kalbakken øst i Oslo med ordinær kapasitet på 19 kvinnelige innsatte.

Avdelingen prioriterer innsatte i frigang, forberedelse til rusbehandling i institusjon (Stifinner'n) og innsatte som er i avslutningsfasen av en lang straff.

Avdelingen samarbeider med andre offentlige instanser i forberedelsen mot løslatelse.

Nå før jul ønsket fengselet og Nav, som de samarbeider tett med, å vise fram noen positive sider med å sone her. 

– Det er jo få som kjenner til dette unike samarbeidet, der vi gir gode tilbud til kvinnelige innsatte for å klargjøre dem for et liv med videre utdanning eller jobb etter endt soning, sier Bolle.

TRIO. Marit fra Kriminalomsorgen, Hilde Bolle ved Grønland voksenopplæring Bredtveit og Tone Bremnes fra nav

Jan-Erik Østlie

I frisørsalongen Cup and Cut kan folk bli lærlinger i både frisør- og baristafaget.

På kjøkkenet tar seks nyutdanna baristaer imot bestilling fra de rundt 30 gjestene som har tatt turen innom avdelingen.

Under de åpne dagene har flere fra Nav, Røde Kors, voksenopplæringen og tre klasser fra Bjerke videregående skole vært på besøk. 

B2 er en liten avdeling og alle innsatte har deltatt både i forberedelsen og i gjennomføringen av arrangementene.

Ravneberget fengsel: May Liz og Mia Mari hadde ikke noe annet valg enn å bli venner i fengsel

Innsatte forteller

«Berit», en av de innsatte, er i 50-åra og soner en straff på 2, 5 år. Hun sonet først sammen med 40 andre kvinner på Ravneberget fengsel. 

– Der delte jeg rom, og det var for meg overveldende å bli fengslet. Det var som å bli satt 50 år tilbake i tid. Jeg fikk tilgang til saksdokumentene i saken min, men det skulle ta 80 dager. Vi var 40 damer i røde uniformer, og betjentene hadde uniformer. Det skapte en avstand mellom oss. Vi ble veldig sårbare der, forteller Berit foran interesserte besøkende. 

Selv hadde hun familie og venner på utsiden, men i fengselet møtte hun mange uten nettverk. Det gjorde inntrykk.

Da hun ble overflyttet til Bredtveit avdeling B2 i sommer, var det en brå overgang.  

– Jeg hadde en følelse av at jeg sjekket inn på et resorthotel på Granca. Jeg fikk rom med balkong, forteller hun.  

– Her har vi innsatte gode muligheter til skolering og jobb, og jeg føler meg både sett, hørt og respektert. 

Det siste er viktig, sier hun.

Nå har Berit nylig tatt yogainstruktørkurs og har også skrevet en diktsamling som skal utgis i bokform før jul. 

– Det er fint å være her og det er samhold og vi innsatte får en stor grad av ansvar og blir behandlet som voksne mennesker. Det føles bra. 

Hun mener fortsatt at det er altfor dårlige soningsforhold for de 200 kvinnene som i dag sitter i norske fengsler. 

– De er en minoritet i kriminalomsorgen og burde blitt behandlet. Jeg har tenkt å kjempe for kvinnene i norske fengsel også når jeg selv er ute, sier Berit.

Statsbudsjettet: Tålmodigheten tynnslites på Bredtveit kvinnefengsel

MØRKT: Mørke skyer og usikkerhet rundt Bredtveit fengsel

Jan-Erik Østlie

Fasaden falt

«Anne», en annen innsatt, er i slutten av 40-åra.

– Da jeg kom inn var jeg i en livskrise og ble dømt for bedrageri og mistet alt jeg hadde bygd opp over mange år. Jeg kom til Bredtveit med to kofferter og prøve å holde på fasaden, selv om jeg hadde det vondt inni meg, sier hun. 

Her måtte hun lære seg å re-sosialisere seg og ta imot hjelp. Det var en til da ukjent erfaring for den tidligere driftige businesskvinnen. 

– Det var tøft, men jeg følte meg hele tiden sett og ivaretatt her. Det er også et godt miljø blant de innsatte, forteller hun. 

Med hjelp av en veileder, studerer hun journalistikk innefra fengselet. 

– En dag har jeg lyst til å jobbe i mediene og skrive om barn og unges oppvekstvilkår og deres utfordringer, sier hun. 

Selv om det er mørke skyer over fremtiden til hovedfengselet, er de ansatte og innsatte ved B2 optimistiske før jul.  

«Prisonmade»

Gjennom sysselsettingen i fengselet, legger Kriminalomsorgen til rette for at innsatte får opplæring og dokumentasjon av den praksisen de får.

Men både kriminalomsorgen og samarbeidspartnerne har merket innstramninger i budsjettene den siste tiden, så alt er ikke rosenrødt framover.

I storstua denne dagen gikk også salget av ulike produkter som innsatte har laget i som varmt hvetebrød. Mange benyttet anledningen til å kjøpe meningsfylte julegaver via vipps. 

JULESTEMNING: Mens hovedhuset ved Bredtveit fengsel fikk beskjed om at det skal stenges var det julestemning og gode samtaler mellom besøkende og innsatte og ansatte ved B2

Jan-Erik Østlie

Håper på videreføring

Det var Nav som hadde stilt opp med baristakurs og der også kundebehandling var en del av kurset.

Ifølge rådgiver Tone Bremnes, har Nav også sørget for at flere har fått anleggsgartnerkurs, kurs i lift og truck, hundekurs og andre relevante og etterspurte arbeidsrelaterte kurs.

Ettersom hovedfengselet nå legges på is, så vil anleggsgartnertilbudet og kanskje også grønnsakshage prosjektet stoppe opp. Men de vil fortsatt få muligheten til arbeidstrening i andre fag.

Ikke minst har de tegning og kunstfag, samt at de nå også vil gi lavterskeltilbud i digital kompetanse.

Onsdag 6. desember holder de åpen gudstjeneste i Grorud Kirke der også de innsatte får mulighet til å vise fram sin kunst og produkter for lokalsamfunnet.

Anne og Berit håper mange kommer.