Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Psykisk helse var et hovedtema på torsdagens konferanse i regi av LO Stat Ung. Til stede var flere medlemmer som har blitt syke av jobben, alt fra ansatte i statsbyråkratiet til fengselsbetjenter.

På Verdensdagen for psykisk helse, etterlyser de en langt mer offensiv holdning fra arbeidsgiver.

Tett på selvskading og angrep

Fengselsbetjent Nikolai Rosmo gikk ut fra fengselsskolen i 2010. I løpet av få år på jobb i Oslo fengsel, rakk han å komme tett på det folk på utsiden ville kalt ekstreme hendelser.

I fengselet skjedde de hyppig: Selvmord, alvorlig selvskading og angrep på medinnsatte, utagering og berserkergang. Som del av et innsatslag, stilte Rosmo seg i første linje mot det grufulle.

Fra 2017 arbeidet han i en annen høysikkerhetsavdeling: Indre Østfold, Eidsberg avdeling. Også her var det iblant intense dager. På fritiden begynte han å styre unna sammenhenger med mange folk.

– Etter å ha feiret 17. mai sammen med ungene, var jeg helt ferdig. Totalt utladet.

En julaften, etter at resten av familien har lagt seg mette og fornøyde, blir han bare sittende. Hodet er fullt av håpløshet og katastrofetanker. Etter selv å ha holdt kurs for kollegaer om hvordan man takler jobben, skjønner han at nå gjelder det ham selv.

Samme kveld bestilte han time hos legen.

Skyhøye tall på psykdom

Sommeren 2023 kom en viktig rapport fra konsulentselskapet Rambøll. På oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), hadde de lagd en undersøkelse blant mange hundre ansatte og tidligere ansatte i etaten.

Ifølge svarene, var det 9 prosent av respondentene som fylte diagnosekriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Tilsvarende tall for depresjon var 12 prosent, for angst 19 prosent, og 36 prosent viser til somatiske plager, eksempelvis med rygg, nakke og fordøyelse.

Det tolkes i sammenheng med arbeid tett på innsatte, og særlig på avdelinger med høyt sikkerhetsnivå. Det er skyhøyt over tidligere funn blant andre yrkesgrupper, inkludert i helsevesenet og politiet.

Les også: Ansatte blir syke av den brutale hverdagen i norske fengsler

28 prosent har opplevd at kolleger har blitt alvorlig skadet.

– Mange tåler tusen hendelser, men så på 1001 vippes du av pinnen, sier NFF Ung-leder Mats Gangnes.

Han etterlyser en mye klarere holdning og sterkere innsats fra arbeidsgiver for å styrke arbeidsmiljøet. Ifølge Gangnes har bemanningssituasjonen endret seg så mye de ti årene han har arbeidet i etaten, at det går på tryggheten løs. Når det ikke er nok folk på jobb, settes det inn ufaglærte vikarer.

– Så lenge du har pust og puls og førerkort, så kan du jobbe på høysikkerhetsavdeling. Det undergraver faget vårt, sier Gangnes.

Nikolai Rosmo og Mats Gangnes

Eirik Dahl Viggen

Mindre dagsakutte, om enn like alvorlige temaer, sto også på agendaen for LO Stat Ung-konferansen, som i år hadde 90 deltakere under 35 år. Avtroppende LO Stat-leder Egil André Aas forsvarte strategien om å overse det største forbundet, NTL, sitt massive nei til lønnsoppgjøret.

Het debatt om lønnsoppgjøret

Etter at store deler av arbeidstakersiden er over på en annen hovedtariffavtale, overstyrer målet om å komme tilbake til én avtale det meste for LO Stat-lederen.

– Det sentrale var å komme tilbake til én felles avtale i staten, å sitte i samme rom og forhandle sammen. Hvis ikke risikerer vi å ende opp med ulikelønn og dermed ikke ha nok kraft til å kunne stå opp for den politikken vi ønsker. En politikk som ivaretar alle, konkluderte Aas.

Deltakerne fra NTL tok ordet og fortalte at de aldri før har sett så stort engasjement om et lønnsoppgjør. Medlemmene følte seg sviktet, fortalte én, for hva er poenget med en uravstemning hvis den ikke skal ha noe å si?

Så lenge staten var villig til å være med og jobbe for én felles avtale, var det nå man hadde muligheten, framholdt Aas.

– Hadde vi ventet til 2026, ville vi ikke fått muligheten. Det var nå. I verste fall blir vi sittende med kun de lavtlønte på vår avtale. For å ivareta de godene vi har, valgte vi å godta nemndbehandling, sa en ydmyk LO Stat-leder.

– Folk følger med, det er greit for oss sentralt å ikke glemme at det er medlemmene vi er her for.

Andre temaer var organiseringsarbeid, rekruttering og likestilling. Forbundssekretær i NTL, Kirsten Helene Teige, krevde mer fyr under fagbevegelsens klimakamp.

Teige minnet om at det bare er et drøyt halvår til LO-kongressen skal vedta sin politikk på klimaområdet fram til neste kongress i 2029, et år før Norge skal være i havn med første del av klimamålene sine.

Åpenhet hjelper

Psykososialt arbeidsmiljø engasjerte deltakere på tvers av forbund.

Fra Nikolai Rosmos sterke fortelling ble det trukket paralleller til arbeidssituasjoner i barnevernet og Nav. Etter en utredning, fikk Rosmo påvist PTSD.

– Jeg er en av mange som har gått på jobb uten å ha vært klar over at jeg var syk.

Etter rapporten, har det blitt mer oppmerksomhet rundt problemene i kriminalomsorgen. Selv har han bidratt inn i informasjonsarbeidet til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).

– Jeg vil stå fram med dette siden det er så mange kollegaer som er berørt. Kanskje det kan løfte aksepten for å snakke om det.

Ifølge Rosmo finnes det fortsatt en machokultur som gjør at man ikke snakker om psykiske lidelser på jobben. Likevel blir det mer åpenhet.

– Man snakker om å «møte veggen» og være sykmeldt. Men man må erkjenne at man er utsatt. Bemanningsmangelen skaper en engstelse for at noe skal inntreffe. Å gå med dette stresset daglig, med vold og trusler, bidrar til resultatene i den rapporten.

Åpenheten har blitt større, ifølge fengselsbetjenten, men det er en utfordring at mange ikke har den kunnskapen som trengs for å forstå at man selv har symptomer på en potensiell PTSD.

Statsbudsjettet 2025: – Defensivt budsjett for kriminalomsorgen