KATHARINA DALE HÅKONSEN (tekst)

katharina@lomedia.no

I dag feirer Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund 100 år. Dagen før landsmøtet åpner, markeres jubileet med boklansering, debatter og kulturinnslag. Østfold Kulturværste hadde laget et spesialbestilt innslag til NFF, og satte med det tonen for jubileumsfeiringen.

Jubileumskonferansen til fengselsforbundet åpner med lanseringa av «En stille revolusjon». Boka handler om samspillet mellom forbundet og kriminalomsorgen de siste 100 årene.

– Jeg håper medlemmene leser boka for da vil de forstå at de har all grunn til å være stolte av jobben de gjør, sier Jan-Erik Østlie, forfatter av boka «En stille revolusjon» om Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbunds (NFF) hundreårige historie.

Boka lanseres på jubileumskonferanse til forbundet mandag 18. juni, der tidligere forbundsleder Geir Bjørkli samtaler med forfatteren om boka.

• Dette blir det debatt om på NFF-landsmøtet

Jan-Erik fikk hakaslepp i fengsel

Østlie fikk øynene opp for kriminalomsorgen første gang han gikk inn porten til Oslo fengsel for nitten år siden. Forfatteren skulle lage en reportasje til medlemsbladet og trodde han var forberedt på hva som møtte han. Han hadde tross alt sett sin andel amerikanske fengselsfilmer.

– Jeg fikk hakaslepp. Jeg trodde fengselsbetjentene var store og tøffe, med armene godt dekorerte med sjømannstatoveringer – de med anker og teksten «I love Anita». Men så opplevde jeg at fengselsbetjentene var akkurat som deg og meg.

PÅ JUBILEET: – Boka handler om hvordan NFF har bidratt til å utvikle kriminalomsorgen til en bedre etat, sier Jan-Erik Østlie som blir bokbadet av Geir Bjørkli, NFFs forbundsleder fra 2006–2014.

Frank Holtschlag / nyebilder.no

Brukte et år på å skrive om 100 år

Etter første møte har det blitt mange turer innenfor murene og mange møter med fengselsansatte, spesielt i perioden 2000 til 2010 da han var fagredaktør for medlemsbladet til NFF. Til slutt ble han spurt om å skrive historien til NFF. Fra august 2016 og et år fram i tid, tok han fri fra redaktørjobben i LO Media og dedikerte seg fullt og helt til skrivearbeidet. Han leste medlemsbladet fra første prøvenummer i 1921 til siste utgivelse, memoarene til avdøde fengselsdirektører og side opp og ned om fengsel og friomsorg.

– Å skrive en hundre års historie er svært. Det var et gedigent lerret å bleke. Det var jeg nok ikke 100 prosent forberedt på.

Boka er skrevet på et kalenderår. Østlie tok nesten ikke ferie, jobbet ofte lange dager og helger.

– På et lite kontor i Møllergata 10 med utsikt til Oslos styggeste bakgård, barrikaderte jeg meg. Jeg følte meg nesten som en fange på ett års dom.

Men i motsetning til innsatte hadde han ingen seng på cellekontoret.

– Jeg kunne gå hjem og legge meg i min egen seng når arbeidsdagen var over. Akkurat det bør ikke undervurderes.

• Rolf B. Wegner har skrevet bok om fengselsbygningen og fangene som satt der

Fra tukthus til kriminalomsorg

Arbeidet med boka startet med å dykke dypt ned i hvordan det stod til i fengselsvesenet før 1918, en tid da ansatte var voktere uten lov til å snakke med innsatte. Det var fengselsdirektørens privilegium.

– Det var slavetilstander for innsatte og ansatte i fengsel for hundre år siden. Lønna var elendig, og arbeidstida var ugunstig. Det ble nesten sett på som mindreverdig å jobbe i fengsel.

Han forteller at vokterne ofte kom rett fra gata, og at langt fra alle hadde rent rulleblad. Skolelysene søkte seg i hvert fall ikke til fengsel. Men hundre år er lang tid. Veldig mye har endret seg. Østlie peker på opprettelsen av fengselsskolen som den kanskje viktigste årsaken til at utvikling gikk fra slaveri og tukthus til fengsel og kriminalomsorg.

– Skolen startet i det spede i 1937, og i dag er utdannelsen blitt ganske profesjonell. Uten KRUS hadde ikke fengselsbetjentene hatt verktøykassa for å snakke med fangene og jobbe med endringsarbeid, sier Østlie.

En av pådriverne bak opprettelsen av fengselsskolen var NFF. I boka har han sett på samspillet og interaksjonen mellom forbundet og utviklingen i kriminalomsorgen og hvordan NFF har bidratt til å dra kriminalomsorgen i en mer human retning.

– Forbundet har ryddet vei og blitt lyttet til. Men ikke uten kamp og til tider harde diskusjoner. De har presset på myndighetene, sentrale departement og lokale fengselsledere. I dag kan Norge skryte på seg en god kriminalomsorg. Det kan vi blant annet takke NFF for, sier Jan-Erik Østlie.

• Asle Aase er innstilt som ny leder av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund

• Tommy Fredriksen ønsker fortsatt å bli Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbunds neste leder
• Farukh Qureshi kjemper fortsatt om ledervervet i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund