KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen halvere støtten til frivillige aktører innen kriminalomsorgen og bruke pengene – ti millioner kroner – på velferdsobligasjoner.

Målet er å sikre mindre tilbakefall til kriminalitet i aldersgruppen 18-30 år.

• Ap-politiker vil jobbe for å øke budsjettene til kriminalomsorgen

Må samarbeide med investorer

Å etablere et pilotprosjekt ved bruk av velferdsobligasjoner ble enstemmig vedtatt i Stortinget i 2015. Kort fortalt er det en flerårig resultatbasert kontrakt mellom det offentlige, leverandører av sosiale program og private investorer. Når resultatene er oppnådd, betaler staten. Ordningen skiller seg vesentlig fra i dag hvor frivillige aktører finansieres over statsbudsjettet. Denne støtten går ofte til den daglige driften. Om Stortinget vedtar å innføre velferdsobligasjoner, blir frivillige aktørene og andre kandidater nødt til å hente inn private investorer for å finansiere den daglige driften. Og når – eller hvis – resultatet oppnås, får investorene tilbakebetalt investeringen.

• Regjeringen gjør helomvending og sikrer støtten til to frivillige aktører i kriminalomsorgen

Komplisert å måle resultat

Sommeren 2015 dro statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet på seiltur med Nettverk etter soning. En av organisasjonen som trolig får kutt i statsstøtten til neste år.

Brein-Karlsen innrømmer at det kan være problematisk å måle resultat.

– Vi må måle straffefrihet. Vi må undersøke hvordan det har gått med tidligere domfelte etter fem-ti år og se om de har begått ny kriminalitet eller ikke. Deretter får aktørene betalt ut fra resultat, sier Brein-Karlsen.

Han understreker at kuttene til de frivillige organisasjonene ikke er basert på misnøye.

– Det er mange frivillige aktører som har gjort en god jobb over mange år. Det er ikke motvilje mot dem. Men vi har et behov for å gjøre stramme prioriteringer, sier justispolitikeren som mener ordningen er en fin mulighet til at flere organisasjoner får tilskudd.

– Jeg har veldig tro på velferdsobligasjoner, sier Brein-Karlsen.

POSITIV: Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) har stor tro på velferdsobligasjoner.

Ingrid Styrkestad

Ingen kommersialisering av kriminalomsorgen

– Agderforskning påpeker at velferdsobligasjoner er en kompleks ordning. Vil ikke innføring av velferdsobligasjoner fører til mer byråkrati?

– Jeg tror ikke det. Jeg har tro på at det vil fungere. Organisasjonene må ta på seg forpliktelser, og det er bra, sier statssekretæren.

– Er det en kommersialisering av kriminalomsorgen?

– Det er det i hvert fall ikke. Velferdsobligasjoner er en ordning for å finne nye og innovative måter å drive tilbakeføringsarbeidet på.

Brein-Karlsen vil ikke si hvilke aktører regjeringen ser for som søkere på velferdsobligasjoner.

Fortvilet mor

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å kutte støtten til For Fangers Pårørende (FFP) med mer 40 prosent. Daglig leder Hanne Hamsund i FFP er usikker på om velferdsobligasjoner er egnet finansieringsmodell for FFP.

– Det må ikke bli slik at det bare er det som kan telles og måles som anses å ha en samfunnsmessig verdi, sier Hamsund.

FFP jobber for å bedre livskvaliten til en vanskeligstilt gruppe.

– Vi er ofte de eneste pårørende snakker med om sin situasjon. Verdien av økt livskvalitet kan være vanskelig å måle. Det er for eksempel vanskelig å sette en prislapp på verdien av å gi hjelp til en fortvilet mor som trenger å noen å snakke med fordi sønnen akkurat er blitt satt i fengsel.

KRITISK: Hanne Hamsund i FFP mener det er vanskelig å måle sosialt arbeid.

Erlend Dalhaug Daae

Skeptisk

Hamsund forstår at regjeringen trenger å stille krav til organisasjoner som mottar midler, men er skeptiske til at forutsigbare driftsmidler blir kuttet til fordel for en ressurskrevende finansieringsmodell basert på investorer og dokumenterbare, tellbare resultater som passer bedre for noen typer virksomhet enn andre.

– Om forslaget til kutt vedtas, vil det gjøre arbeidet med å skaffe finansiering nærmest uoverkommelig. Det vil helt konkret gå ut over vårt direkte arbeid for pårørende av innsatte.

NFF: – Et kutt som rammer de svakeste

Leder Rita Bråten i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) mener frivillig sektor spiller en viktig rolle for å forhindre ny kriminalitet.

– Vi ser at dette er nok et kutt som vil ramme innsatte og de svakeste i samfunnet, sier Bråten.

NFF-lederen påpeker at regjeringen sier at frivillige organisasjoner har en sentral rolle i rehabiliteringen av domfelte og synes det er underlig at samme regjering ikke satser på frivilligheten. Bråten stusser også over at regjeringen velger å finansiere organisasjonene gjennom velferdsobligasjoner og spør: – Vil ikke velferdsobligasjoner føre til mer byråkrati?

• NFF: – Budsjettet er en styrt nedbygging av kriminalomsorgen

MER PAPIRARBEID: NFF-leder Rita Bråten spør om ikke velferdsobligasjoner vil føre til mer byråkrati.

Ole Palmstrøm

NTL: – Dette er det offentliges oppgave

Tillitsvalgt Hanne Nordhaug i NTL NAV er langt mer skeptisk til ordningen enn statssekretæren. Hun er ikke glad for at velferdsobligasjoner foreslås opprettet som et pilotprosjekt, noe som innebærer at ordningen er i ferd med å bli en del av den ordinære driften.

– Jeg mener at det offentlig skal løse denne type oppgaver, sier Nordhaug.

Hun er kritisk til å finansiere velferdsobligasjoner ut i fra et finansielt mål. Hun tror det vil innebære at en tilpasser tjenester og prioriteringer ut fra hvor lette det er å oppnå gode resultat som gir økonomisk gevinst. Nordhaug er også redd for at velferdsobligasjoner fører til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

– Man risikerer at ansatte går på prestasjonsbaserte arbeidsavtaler eller at det blir benyttet enkeltmannsforetak som underleverandører hvor de som utfører arbeidet ikke får betalt for jobben de gjør, sier Nordhaug.

RAMMER ARBEIDSTAGERE: Hanne Nordhaug er redd velferdsobligasjoner vil føre til dårlige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte.

Ole Palmstrøm

Les også:

• Kutter statlige budsjetter med 1,7 milliarder kroner neste år

• Etter fire år med trange budsjetter forventer KDI-direktøren ytterligere kutt