JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

I ei blokk bak Sandakersenteret nord i Oslo har Sandaker overgangsbolig holdt til lenge. Her soner mange straffedømte den siste tiden før de skal ut i samfunnet igjen. Her har de stor frihet, men likevel under tyngende ansvar. Brudd på reglementet fører dem rett tilbake til fengsel med høyt sikkerhetsnivå.

Ni løpere på 15 etapper

En dag fikk Frank Erik, en av de fem fengselsbetjentene som jobber på Sandaker overgangsbolig, en god idé: Hvorfor ikke melde et lag på til Holmenkollstafetten 2015? I utgangspunktet tenkte han på et lag med bare ansatte, men sjefen Lars Øster gikk for et lag bestående av både ansatte og beboere. Og sånn ble det. Kreativiteten har alltid vært stor på Sandaker. Interessen var til stede, de meldte seg på i tur og orden. Da det nærmet seg 9. mai, løpsdagen, fikk de vite at laget med det fengslende navnet Sandakertigerne, skulle starte i en sein pulje – ikke før klokka 17.20. Da måtte dessverre noen trekke seg fordi de hadde gjort andre avtaler for lørdagskvelden, og laget sto igjen med ni løpere – seks beboere og tre ansatte. Men skitt au – da får noen løpe flere etapper. Det vokser ikke pyser på trær i Sandaker Overgangsbolig. Trekke laget var uaktuelt, forteller Frank Erik.

Fullt hus

Frifagbevegelse inviterer seg opp til overgangsboligen torsdag kveld, to dager før dagen, for å lodde stemningen og føle på konkurransenervene. Men stemningen er avslappet. Og noen felles trening har de ikke gjennomført. Frank Erik forteller at de har bedt hver enkelt skjøtte treningen på egen hånd. Stor frihet under ansvar her også. På lørdag noen timer før startskuddet går er det utdeling av startnummer 8273 til alle og gjennomgang av noen praktiske instrukser.

– Og så har dere vel felles drakter?

– Nei, folk stiller i de skjortene de har. Men neste år – da skal vi forberede oss bedre, sier Frank Erik.

– Den beste måten å komme i form på er å bli satt i fengsel, sier pedagogen Philip. Han har vært ansatt på overgangsboligen som miljøterapeut i fem år nå. De har 12 ansatte pluss en stilling i 60 prosent. Fem fengselsbetjenter i sivilt, resten er miljøterapeuter med ulik profesjonsbakgrunn. Men de glir sammen som et felles team – akkurat nå er det fullt på huset, det vil si 16 beboere.

– Det er umulig for meg å si hvem som er fengselsbetjent og hvem som er miljøarbeider, sier Monica som startet soningen på Ravneberget.

390 meter

Frank Erik startet karrieren på Krogsrud, en anstalt med lavere sikkerhetsnivå som ligger på Kløfta, ikke langt fra Ullersmo fengsel. Men han ville nærmere Oslo og søkte seg til overgangsboligen på Sandaker.

– Dette er et givende sted å jobbe. Her ser vi tydelig progresjon i soningen, sier han

– Og et flott sted å være også, sier Monica som for tida tar fagbrev som kokk.

Utdannelsen startet hun med på Ravneberget, og har fulgt planen sin slavisk siden. Nå jobber hun på PS-hotellet som kokkelærling. Snart er soningen over, og hun er overbevist om at denne gangen skal hun ikke tilbake til fengslet, nå er hun blitt en lovlydig borger. Jobben på hotellet får hun ikke fullrost.

– Jeg blir så godt tatt vare på, men skal også innrømme at det er noen dager jeg tenker: Hva er det jeg har startet på?

Hun smiler litt når hun tenker på sin deltakelse i Holmenkollstafetten, hun har fått den korteste etappen på 390 meter.

Tre timer på tredemølle

Per Arne og Tony er de to sprekeste av beboerne – de ligner fridrettsløpere begge to. Slanke og tilsynelatende veltrente. Tony løp tre timer sammenhengende på husets tredemølle her om dagen, tre mil sammenlagt. At det er en prestasjon utenom det vanlige, bare blåser han av. Nå har han kledd seg opp i fullt sykkelantrekk – han skal ut på tohjulstur. Stresse litt ned. Heller ikke han er synlig nervøs før lørdagens happening rundt i Oslos gater.

Også Daniel kommer innom og sjekker noe på datmaskinen – han skal løpe siste etappen, de siste sekshundre meterne hvorav 500 er inne på Bislett Stadion.

– Kan jeg ta et bilde av deg mens du løper?

– Ikke noe problem, sier Daniel. Som vil satse på journalistikken når oppholdet på overgangsboligen er over. Radiojournalistikk.

Avsluttes med pølser og brus

Klokka er 16.00 løpsdagen og Frank Erik er på vei ut. Han skal hente stafettpinnen. Inne på overgangsboligen er stemningen rolig. Numrene er utdelt, det er nå det gjelder.

– Nervøs, Monica?

– Ikke i det hele tatt.

Heller ikke Per Arne er preget av stundens alvor. Han har i tillegg også nettopp sonet ferdig sin dom. Nå er han en fri mann og er ikke spesielt lei seg for det. Oppholdet på Sandaker overgangsbolig er over. Hit skal han aldri mer. Nå er det tilbake til jobb. Men først tre etapper med Holmenkollstafett – 4,8 kilometer. Han bare smiler. Og til kvelds blir det festmat. Pølser og brus.