Kriminalomsorgen
«Småindustrien» på Ullersmo har aktivisert innsatte i over 20 år
I gruppen finnes hele spennet av lovbrudd og soningslengde.
Anne-Lise (t.v.) og Kristina har mange år bak seg i verksdriften på Ullersmo. De gir et populært tilbud til de innsatte.
Kjersti Binh Hegna
Saken oppsummert
kjersti.hegna@lomedia.no
En svak eim av maling og skinnpuss henger i et opplyst verksted på avdeling Ullersmo i Romerike fengsel.
På store arbeidsbord ligger det ferdige og halvferdige håndlagde artikler i nymalt skinn, hundeseler i ulike størrelser og vesker og belter i alle mulige farger.
Innerst i rommet har de en egen systasjon, med flere symaskiner.
I taket henger en grønn kano som de innsatte har vært med å montere.
Klokka viser 11.38. Om noen minutter er lunsjen over og aktiviteten skal starte for fullt på «Småindustrien», et av flere aktivitetstilbud fengslet har.
Verksbetjent Alejandro Patricio Diez (t.h.) og verksmester Tore Bekkelund i Småindustrien på Ullersmo konstaterer at tilbudet er populært.
Kjersti Binh Hegna
Lang historie
– De innsatte trives, og jeg trives veldig godt! sier verksbetjent Alejandro Patricio Diez.
Han er ansvarlig for skinn- og lærarbeidet som foregår på verkstedet og har over 25 år bak seg i kriminalomsorgen.
Verkstedet har fungert som en arbeidsstue siden 1970, med forskjellige aktiviteter opp gjennom tidene, mens «Småindustrien» har blitt driftet omtrent som nå i rundt 20 år.
– Behovet for aktivitetstyper vil jo forandre seg etter hvor mange innsatte som trenger tilrettelagte sysselsettingsplasser, forteller verksmester i fengselet, Tore Bekkelund.
«Småindustrien» har blitt et ettertraktet tilbud blant de innsatte, og det kan tidvis være kamp om plassene.
– Det er flere som søker seg hit, enn til for eksempel det mekaniske verkstedet vårt eller trevaren. Det bråker og er så mye folk der, mens her er det mye roligere, forteller Bekkelund.
– Man får tid og ro til å tenke over sitt liv og samtidig muligheten til å lage noe med nytteverdi, legger han til.
Det som produseres her selges videre til andre fengsler rundt om i landet og fengslet har et eget utsalg der flere av artiklene fra verkstedet er utstilt. Den lille butikken er åpen for alle.
Skinn og lær er en av flere råvarer de bruker på «Småindustrien».
Kjersti Binh Hegna
Nisjeprodukter
Blant materialene rundt på bordene ligger det en bæretaske for overfallsalarm. Taskene kommer i ulike modeller, spesialsydd til sitt bruk. Blant annet produserer de en modell som kan brukes av de som ikke går med uniform på jobben, men likevel må ha med seg alarm.
– Det er verkstedets utvikling og produksjon av forskjellige skinnprodukter som har gjort oss i stand til å utvikle denne modellen.
Her vil kriminalomsorgen kunne spare mye penger, sier Diez.
Han er opptatt av å vise at det å tilby aktiviteter som gir de innsatte muligheten til å skape noe med hendene, er god rehabilitering. Samtidig som man jobber for en vennlig økonomi.
– Så noen aktiviteter betaler for andre. Jeg føler at arbeidsdriften har fleksibilitet og tillit fra ledelsen om at vi tar nødvendige valg, forklarer Bekkelund.
– Når det gjelder økonomi, så skal vi legge opp til aktiviteter som kan skape inntekt tilbake. Så i prinsippet kan vi ha utgifter i samsvar med inntekter, legger han til.
Aktivitetene på verkstedet gjør det mulig for de innsatte å avlegge fagprøve senere. Men verksmesteren er opptatt noe han mener er nesten viktigere enn arbeidserfaringen i seg selv.
– Det aktiviteten gjør for det ordinære arbeidsliv, faglig sett, er nok ikke så nyttig som det å opparbeide seg rutiner, sosialt samarbeid, mestring og unngå å bli passiv, sier Bekkelund.
Verksbetjent Kristina forteller at det som regel er rundt ti innsatte som jobber der fast med to betjenter til stede, fem dager i uken.
I gruppen finnes hele spennet av lovbrudd og soningslengde.
Ett av produktene de lager på «Småindustrien» er skinnholdere for alarmene som brukes i fengslene.
Kjersti Binh Hegna
Latteren i vaktbua sitter løst
– Vi er opptatt av den dynamiske sikkerheten, og her får de ikke sympati, men empati, sier Kristina.
Som innsatt i fengsel har man aktivitetsplikt og aktiviteten utføres ut ifra det hver enkelt er i stand til.
– Flere av dem er blitt virkelig gode på fletting altså, sier Kristina.
Selv har hun jobbet på Ullersmo i 18 år og snakker fem forskjellige språk.
Kristinas kollega, Anne Lise, har vært på Ullersmo siden 2002, hvor hun startet som vasker. I dag har hun fortsatt ansvaret for vaskeriet som ligger vegg i vegg med verkstedet, i tillegg til å være verksbetjent.
– Vi er en bra gjeng her, som er rause med hverandre. Er det mye å gjøre på vaskeriet, låner jeg et par av Kristinas innsatte. Da hiver de seg rundt uten problemer, forteller hun.
– Også får de vafler – noen ganger sjokolade òg, men de vet godt når jeg er streng, sier Kristina.
En av de innsatte ønsker å snakke med NFF-magasinet. Verksbetjentene forteller at han er «gulvgutten» på verkstedet.
– De respekterer oss og vi dem, forteller han mens han viser fram en hel pappeske med alarmtasker.
Han har blant annet ansvaret for malingen på avdelingen og har laget flere av taskene som ligger oppi boksen.
– Jeg har det veldig bra her. Jeg maler, syr belter og vasker gulv. Og noen ganger steker jeg vaflene også, sier han.
Gulvgutten på verkstedet mener det er gjensidig respekt mellom de innsatte og betjentene.
Kjersti Binh Hegna
Kjersti Binh Hegna
