NTB

– Det bør foreslås regler om hvordan utviklingshemmede i norske fengsler skal kartlegges, og hvordan soninga skal tilrettelegges for denne gruppen, sier direktør for Norges Insitusjon for menneskerettigheter (NIM) Adele Matheson Mestad.

Onsdag overrakte NIMs årsmelding for 2022 til Stortingets presidentskap. Mestad mener myndighetene bør redegjøre og foreta seg lovendringer om utviklingshemmedes soningsforhold i norske fengsler.

Nær 11 prosent av innsatte har en IQ under 70, som er definisjonen på utviklingshemming. Dette ifølge en norsk forskningsstudie fra 2008.

Ifølge NIM er Kriminalomsorgen i flere tilfeller ikke kjent med den innsattes kognitive funksjonsnivå.

– Regler og retningslinjer for hvilke soningsforhold som egner seg, og for kartlegging av funksjonsnivå, er mangelfulle, sier Mestad.

Adele Matheson Mestad, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, deltok på LO Stat Kartellkonferansen 2021.

Eirik Dahl Viggen

NIM påpeker i årsmeldinga flere sårbare punkter for Kriminalomsorgen. Mestad er opprørt over den alvorlige situasjonen kvinnelige innsatte i Norge opplever.

– Den kasteballen mellom psykiatri og fengsel som mange av de sykeste fangene opplever, gjenspeiler saker i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) hvor stater blir felt for brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling. Situasjonen for de kvinnelige innsatte er svært alvorlig, sier Mestad.

Turbulent år for rettsstaten

Formålet med årsmeldinga er å gi stortingsrepresentantene en god oversikt over utviklinga på menneskerettighetsfeltet, slik at de kan styrke ivaretakelsen av menneskerettighetene.

– 2022 har vært et turbulent år på flere områder. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har ført mange mennesker på flukt, også til Norge, sier NIMs styreleder Marit Berger Røsland.

Les også: Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk

Flere saker om justismord har satt tilliten til rettsstaten på prøve, og angrepet under Oslo Pride skapte frykt og uro, påpeker Røsland.

NIM kommer nå med flere anbefalinger:

• Lovendring som fører til bedre soningsforhold

• Reparere menneskerettighetsbrudd i Fosen-saken

• Utrede behandlingsreform knytta til barn og ulovlige rusmidler

• Systematiske tiltak mot hatefulle ytringer og hets

• Tydeliggjøring av kommunenes menneskerettighetsansvar i for eksempel barnevernssaker

Flere av anbefalingene knytter seg til forhold som har vært påpekt over flere år, som i fengslene, påpeker Mestad.