Morten Hansen

morten@lomedia.no

For Jernbanepakke 4 har vært en markør i skillet mellom venstre- og høyresiden i norsk politikk – og det har vært skrevet og sagt mye om direktivene som vil bestemme mye om hvordan norsk jernbane skal se ut framover.

– Jernbanen skal frakte folk rundt i landet, ikke penger ut av landet, og ved å tvinge gjennom en pakke som ikke lengre har flertallet på Stortinget bak seg, lovfester ikke bare regjeringen høyrepolitikk med anbud, privatisering, rasering av arbeidsforhold og stadig flere direktører på millionlønninger for all fremtid, de gir også blaffen i at de nettopp har tapt et stortingsvalg, sier Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt.

Siste: Jernbanepakke 4 må vente på Liechtenstein

(Saken fortsetter under bildet)

Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt.

Jan-Erik Østlie

Nytt flertall

Han leder et part som får flere representanter inn på Stortinget, og sammen med de andre partiene på venstresiden vil de danne et flertall mot jernbanepakken – et flertall som dannes litt for sent.

For Regjeringen Solberg viser til avstemningen tidligere i år. Da viste avstemningen i Stortinget et flertall på én representant.

– Å tvinge gjennom jernbanepakke 4 er dypt udemokratisk, fra en regjering som nettopp har tapt et stortingsvalg og bryter med historisk presedens, sier Moxnes.

Han stiller seg i rekken av politikere på venstresiden som mener det samme. Både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har sendt brev til regjeringen, hvor de har bedt den trekke behandlingen jernbanepakken i EØS-komiteen. Umusikalsk og udemokratisk har vært gjennomgangstonen.

– Dette er ikke ny politikk, dette er å gjennomføre noe landets øverste forsamling faktisk har vedtatt, har avtroppende statsminister Erna Solberg svart.

Solberg om EUs fjerde jernbanepakke: – Tradisjon for å gjennomføre stortingsvedtak

Jernbanereformen

Hun har ledet en regjering som har forandret i norsk jernbane. Fra å ha ett selskap som har tatt seg av all persontrafikk, NSB, er det nå en rekke selskaper som operer på jernbanen.

Siden den gang har det blitt en rekke selskaper, både private og statseide, som jobber i, på og rundt jernbaneskinnene.

I 2015 vedtok Stortinget den såkalte jernbanereformen. Fra 2016 er både persontrafikk billettsalg, eierskap til tog og vedlikehold av jernbanen spredt på mange direktørhender. Til og med gamle NSB har sluttet å eksistere.

Jernbaneverket ble til Jernbanedirektoratet og Bane NOR – som igjen er splittet opp. De som jobber ute i spret jobber nå i selskapet Spordrift. Norske tog AS, Mantena AS og Entur er blitt skilt ut som egne selskaper fra Vy, som er det som før het NSB.

I tillegg driver Go Ahead Norge og svenske SJ med persontrafikk, mens togvedlikehold og renholdet om bord i togene utføres av flere selskaper.

Jakter smutthull: NJF-lederen håper og tror at det fins smutthull i EUs jernbanereform

Demokrati

Men dette har ikke skjedd uten motstand. Siden 2016 har ansatte på jernbanen, og Nei til EU kjempet en hard kamp for å stoppe endringene. Demonstrasjoner, politiske streiker og fanemarkeringer utenfor Stortinget har blitt gjennomført.

Juridiske betenkninger og leserinnlegg på leserinnlegg har blitt skrevet. Uten at det har hjulpet.

– Dette bryter med historisk presedens. sier Moxnes.

Han bruker postdirektivet som eksempel. Da de rødgrønne varslet EØS-komiteen om at Norge vurderte reservasjon mot postdirektivet, så unnlot en å sette i gang prosesser som skulle binde fremtidige stortingsflertall.

– Slik fikk et nytt flertall høsten 2013 anledning til å endre politikk – akkurat slik demokratiet er ment å fungere. Nå må regjeringen våkne, forholde seg til at de har tapt valget og utsette behandlingen slik at folkeflertallets vilje kan gjennomføres, sier Rødt-lederen.