Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Gjennom Østerdalen og Gauldal går en av landets eldste jernbanestrekninger; Rørosbanen. Den ble åpnet i 1877, og var landets første stambane – den første banestrekningen som bandt sammen to landsdeler.

Men i løpet av de 146 årene som har gått har Rørosbanen mistet litt av glansen. Det er for eksempel ikke veldig mange stortingspolitikere som snakker om banen. Bortsett fra når det viser seg at den er høyst nødvendig.

Høsten 2023 ble Ranklev bru ved Ringebu tatt av flom og Dovrebanen stengt. Plutselig var Rørosbanen eneste togstrekning som kunne frakte folk og gods mellom sør og nord i Norge.

Det var ikke første gang at Rørosbanen reddet en viktig del av norsk transport på jernbanen. Ti år tidligere, våren 2013, skjedde mye av det samme.

– Noen av oss har snakket om Rørosbanen lenge. Vi har tatt til orde for fornying og utvikling, men veldig lite har skjedd.

John Lars Skjefte bor i Ålen, et av stoppestedene på linjen. Han har levd ved, og jobbet på, banen i mange år. Den pensjonerte banemontøren konstaterer at det har skjedd et stemningsskifte i hvordan banestrekningen blir omtalt. 

Kollapset under ekstremværet: Randklev bru gjenåpnes før sommeren

Beredskap og næring

For snart 20 år siden var det flere som tok til orde for å legge ned Rørosbanen. Siden den gang har banestrekningen mellom Hamar og Støren blitt stadig viktigere.

Men tilstanden er det fortsatt så som så med. Rørosbanen har ramlet inn og ut av Nasjonal Transportplan (NTP). 

– Vi har i mange år hatt et ønske om å bygge tre til fire krysningsspor på Rørosbanen for å øke kapasiteten både innen gods- og persontrafikken sør – nord. I tillegg er elektrifisering av Røros- og Solørbanen viktig for operatørene, sier Skjefte.

Han påpeker at det er flere grunner til at dette burde vært gjort for lenge siden. Det mest umiddelbare er å ha et alternativ til Dovrebanen. Men han mener miljø, beredskap og næringsutvikling er faktorer som tilsier økt satsing på banestrekningen. 

– Godstrafikken er på samme måte som persontrafikken avhengig av punktlighet. I Østerdalen går mye tømmer til Sverige og dette er en fornybar ressurs og vil derfor vedvare også i fremtiden. Lange godstog trenger lengre krysningsspor, sier Skjefte.

Regjeringen snudde: Nå får Rørosbanen nye togsett

– Burde vært gjort allerede

På Elverum sitter daglig leder i Stora Enso Skog, Stig Hellerud. Selskapet er en stor aktør i norsk skognæring. Hver dag sender de tre tømmertog til morselskapets fabrikker i Sverige.

Hellerud sier selskapet har etterlyst vedlikehold og kapasitetsforbedring på Rørosbanen i mange år. Uten å bli hørt.

– Vi får beskjed fra Bane Nor og Jernbanedirektoratet om å finne tiltak som kan øke kapasiteten. Men det er ikke vi som kan løse det. Det er det myndighetene som må gjøre. Det er behov for krysningsspor, tilsvingerspor ved Elverum og Kongsvinger, og ikke minst generelt vedlikehold og fornying, sier Hellerud. 

Tilsvingerspor kan sammenlignes med påkjøringsrampene på de store veiene. I tillegg til at godstrafikken slipper å kjøre omveier og dermed sparer tid, frigjør tilsvingersporene kapasitet på jernbanen. Kapasitet som kunne vært brukt av andre tog.

– Sett over den tidsperioden infrastrukturen skal vare er det ikke snakk om mye penger. Det er snakk om investeringer som over tid vil være lønnsomme. Jeg har problemer med å skjønne at det ikke er gjort allerede.

STAMKUNDE: Hver dag sender Stora Enso Skog tre tømmertog ut av landet. Administrerende direktør Stig Hellerud slår fast at fornying og forbedring av Røros­banen er lønnsomme investeringer.

Morten Hansen

Skuffet og frustrert

Hellerud påpeker at Stora Enso, i likhet med andre selskaper i regionen, er avhengige av en velfungerende jernbane. Å sende tømmeret på bil er ikke et alternativ.

– Med det volumet vi har, er alternativene ikke mulig – langt mindre ønskelig, påpeker Hellerud.

Manglende investeringer og fornyinger har gjort at det ikke er plass til flere tog på Rørosbanen. Hellerud påpeker at trafikkøkningen som har kommet på grunn av en stengt Dovrebanen, gjør at banestrekningen blir mer slitt.

Han frykter både for kapasiteten og punktligheten i framtida.

– Da er det skuffende å se at det som tidligere lå inne i Nasjonal transportplan om bygging av krysningsspor nå bare blir omtalt i diffuse ordelag, sier Hellerud. 

Han er frustrert over det han mener er lite langsiktig tenkning. Hellerud understreker at investeringer på jernbanen er lønnsomt i det lange løp.

– Men vi sitter med et inntrykk av at å investere på Rørosbanen, og Solørbanen som går mellom Elverum og Kongsvinger, blir sett på som en byrde, sier Hellerud.

En fin strekning å jobbe på

Men det er ikke bare godset som skal fram på Rørosbanen. Roar Heggelund har vært konduktør på strekningen i 15 år.

Da SJ tok over var han redd han måtte jobbe på en annen strekning. Heggelund fikk fortsette. Han var en av de heldige, ifølge ham selv.

– Det er en veldig fin strekning å jobbe på. Kunne ikke vært bedre, slår han fast.

Han trekker fram kontakten med kundene som. På Rørosbanen er det mange stasjoner hvor toget kun stopper ved behov.

– Det gjør at jeg må snakke med hver eneste passasjer. Det synes jeg er en fin ting, understreker Heggelund.

DRØMMEJOBBEN: Roar Heggelund har fine arbeidsdager på Rørosbanen. Han håper månedene etter uværet Hans får flere til å forstå at banestrekningen må satses på.

Morten Hansen

Både han og de reisende merker at banen er blitt mer attraktiv etter at Dovrebanen ble stengt. Både på godt og vondt. Flere tog på banestrekningen gir flere stopp.

– Samtidig har den økte trafikkmengden gitt litt fortgang i utbedringer på banen. Gamle sviller blir raskere byttet ut nå som tyngre tog kjører her.

Og flere tyngre tog skal det bli. Det ser Heggelund fram til.

De gamle togene er små og lette. Det gjør at det er trangt om plassen på de mest populære strekningene og passasjerene merker hver eneste ujevnhet på skinnegangen.

– Med de togene som kom for et par år siden, ble det en helt ny hverdag. Men fortsatt har vi noen gamle tog igjen. Vi gleder oss til at de blir faset ut, sier Heggelund.

Men nye og moderne tog løser ikke det største problemet på Rørosbanen: Mangelen på plass. Også konduktøren har krysningsspor høyt oppe på ønskelisten.

– Det er langt mellom stedene hvor togene kan møtes. Derfor kan det fort bli lange stopp og venting på kryssende tog. Det behovet er spesielt stort nå. Og vi merker oss at flere har fått det med seg. Mange snakker om Rørosbanen og krever at den blir opprustet. Så får vi se om det skjer noe. Det spørs vel når brua på Dovrebanen er på plass. Da blir det vel stilt igjen.