NJF: Feil retning for jernbanen
Konkurransen om Sørlandsbanen er i gang. Pengene bør i stedet gå til å ruste opp spor og signalanlegg, mener Norsk Jernbaneforbund.
FORTSATT VEDLIKEHOLDSETTESLEP: Dette statsbudsjettet er for lite offensivt, mener forbundsleder Jane Brekkhus Sæthre.
Ole Palmstrøm
oystein.braathen@lomedia.no
– Regjeringen fortsetter oppsplittingen til tross for at vi har en infrastruktur som sårt trenger vedlikehold. Satsingen i statsbudsjettet for 2018 gjenspeiler ikke det som er nødvendig for å bedre punktligheten, sier forbundsleder Jane Brekkhus Sæthre i NJF, og viser til dårlig punktlighet på Østlandet de siste ukene.
• Konkurransen om persontrafikken er i gang
Ikke nok
Regjeringen foreslår å bruke i alt 7,8 milliarder til drift og vedlikehold, av dette går 2,1 milliarder til fornyelse. Også Bane NOR konstaterer at dette ikke er tilstrekkelig. Etterslepet vil øke.
– Konkurranseutsetting er å satse i feil rekkefølge i forhold til suksess for jernbanen. Både fornyelse og vedlikehold burde hatt høyere prioritet. Statsbudsjettet er ikke offensivt i det hele tatt når det gjelder å ta tak i problemene som jernbanen sliter med, mener Sæthre.
Bane NORs konsernsjef Gorm Frimannslund uttalte dette til egne nettsider torsdag:
– Det er lagt opp til en økning av fornyelsen. Det er positivt, økningen er imidlertid dessverre ikke tilstrekkelig til at vi unngår at vedlikeholdsetterslepet øker.
• Se alle våre saker om statsbudsjettet
Persontrafikken
Vilkårene i anbudet for Trafikkpakke 1 Sør, Sørlands-, Jær- og Arendalsbanen ble offentliggjort samtidig med forslag til statsbudsjett for 2018.
– De følger opp planene som ble presentert i forrige regjeringsperiode, og tror det blir billigere for staten, bedre for passasjerene og fører til økt trafikk. Hvor mye mer penger bruker vi på å organisere i stedet for å bygge nye spor, spør Sæthre, og konstaterer at kun Arendalsbanen får flere avganger ifølge kravene i trafikkpakken.
I offentliggjøringen står det at tilbyderne skal konkurrere om å ha et godt opplegg for sine ansatte. Samtidig benyttes nettokontrakt i anbudet. Det vil si at selskapet som vinner får inntektene fra passasjerene, mens myndighetene yter et tilskudd i tillegg. Ordningen skal oppmuntre til å bedre tilbudet.
– Baksiden er at det også letes etter tiltak som kutter kostnadene. De ansatte på strekningene vil oppleve mye usikkerhet framover, mener forbundslederen.
Ifølge planene lyses persontrafikken på Nordlandsbanen, fjerntogene Oslo-Trondheim samt tre tilhørende strekninger ut våren 2018. Så følger Bergensbanen og Vossebanen i desember 2018. Resten følger i 2022.
Flere private
For Bane NOR er det positivt at de nå skal få avtaler med Jernbanedirektoratet som går over flere år. Samtidig har de krav om å legge mer ut på anbud.
– Da blir deres egen kompetanse svekket, og fleksibiliteten blir dårligere. Treghet i deres system vil gå utover punktligheten. De må bruke mye ressurser på å inngå og følge opp avtaler. Bane NOR må passe seg for ikke å bli et selskap som kun skal inngå kontrakter.
Utbytte
I statsbudsjettet er det også forslag om å ta 150 millioner kroner i utbytte fra NSB.
– De fortsetter å tappe konsernet for midler selv om det står midt i en omstilling. Dessuten går NSBs kostnader i været fordi de må inngå kontrakter om materiell og billettsalg, sier Jane Brekkhus Sæthre.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.