Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Skal jeg være ærlig, blir vi motarbeidet av Bane Nor. Om det er fordi vi er en reell konkurrent til deres virksomhet, kan jeg ikke svare på, sier Petter Eiken.

Han er styreleder i Oslofjord Logistikk som bygger en godsterminal på Kopstad utenfor Horten. På det 400 mål store området som ligger like ved E18 og Vestfoldbanen, ønsker selskapet å bygge en godsterminal. Målet er å få et knutepunkt for godset som går på vei, bane og sjø.

– Terminalen ligger tett på to viktige ferdselsårer, i tillegg til at det er rimelig nærhet til Horten havn. Det åpner for mange muligheter, sier Eiken.

Kolonialvarer på skinner

En av mulighetene er et samarbeid med blant annet Asko. Norges største distributør av kolonialvarer har lagre i Vestby og Rygge – på andre siden av Oslofjorden. Her planlegges det en elektrisk ferge, som kan få varene videre til Horten havn og godsterminalen på Kopstad.

– Derfra kan vi ta oss av varestrømmen videre til Stavanger og Bergen. Det er gjort økonomiske analyser som viser at det er lønnsomt. Det er snakk om gode godsvolumer, sier Eiken.

Han mener det er på tide å tenke utradisjonelt rundt godstrafikken i Norge. Det er lurt å gå bort fra Alnabru som hovedknutepunkt for all godstrafikken i Norge, ifølge Eiken.

– Det er et innestengt område trafikkmessig, i tillegg til at det er få muligheter til å utvide. Når godsmengden øker, tror jeg vi er nødt til å tenke mer desentralisert, sier han.

Han påpeker at den nye terminalen vil åpne for mer effektiv omlasting og bruk av enda lengre godstog.

– Kort sagt; økt produktivitet.

I tillegg ønsker Oslofjord Logistikk å utnytte arealene ved å bygge et verksted for togmateriell. Eiken påpeker at det også her er behov for økt kapasitet.

Han viser til at en del av verkstedproduksjonen allerede i dag skjer i Sverige på grunn av manglende kapasitet. Et nytt verksted langs Vestfoldbanen vil være i direkte konkurranse med virksomheten til Bane Nor. I dag er alle verkstedlokalene eid og leid ut av Bane Nor.

– For det første gjør dette det mulig å hente verdiskapning tilbake til Norge hvis vi kan tilby effektive anlegg. Vi opplever at det er mange som ønsker konkurranse på dette området. Mange etterlyser en verkstedeier som har bedre evne til å kommunisere med kundene om behov og løsninger enn det Bane Nor klarer.

– Ser bare hindringer

Det har ikke vært like lett å få gehør for planene. Spesielt ikke fra Bane Nor. Det er her følelsen av å bli motarbeidet kommer inn. Eiken påpeker at planene er avhengige av velvilje fra så vel politikere som fra Bane Nor og Jernbanedirektoratet. Så langt er det lite velvilje å spore, ifølge ham.

– De ser hindringer, ikke muligheter. Jeg mener de glemmer samfunnsoppdraget og gjemmer seg bak teknikken.

For et av behovene som må på plass er tilgang til jernbanen. Så langt er det gitt klarsignal for tilknytningsspor fra nord. Men for å få prosjektet gjennomførbart trengs det et tilknytningsspor fra sør også.

– Det problematiseres rundt det å ha godstog på et høyhastighetsnett, og at det allerede er kostnadsoverskridelser på Vestfoldbanen. Slik vi opplever det, er det største problemet er at man ikke har tradisjon for å samarbeide med næringslivet. De klekker ut ideer internt og er i liten grad åpen for å ta imot innspill utenfra, sier Eiken.

Les også: Bussjåfør Jonny reagerer på at firmaet som var dårligst på sikkerhet vant anbud

Lær av veibyggerne

Eiken etterlyser større åpenhet for at andre kan ha gode tanker og tenke nye løsninger.

– Det å bruke 40–50 millioner kroner og la private ta resten av risikoen er smart. En sørlig avgreining vil koste i underkant av 60 millioner.

Eiken mener jernbanen kunne ha lært mer av vei. Han påpeker at diskusjonen med Vegvesenet har vært mye mer smidig.

– Med dem diskuterer vi hva staten må bidra med og hva vi må bidra med for å finne en løsning. Det er mye mer fruktbart, sier Eiken.

Stine Strachan, kommunikasjonssjef i Bane Nor Eiendom, skriver i en kommentar til NJF Magasinet:

– Helt generelt kan vi si at vi har gode samarbeid med private terminaler rundt omkring i Norge og er glade for mer gods på bane.

– Ord må gå over i handling

Selv om Norsk Jernbaneforbund tradisjonelt har kjempet for statlig eierskap på jernbanen, er de positive til det private initiativet i Horten. Forbundsleder Jane B. Sæthre slår fast at det største problemet for gods på bane, er mangel på samarbeid og samordning mellom næringslivet og de som beslutter utbygging av infrastruktur. 

– Vi er for lengst kommet til det punktet hvor ord må gå over i handling. Vi er utålmodige med tanke på å legge til rette for det grønne skifte, sier Sæthre.

Hun konstaterer at arealer, samarbeidspartnere og tilgangen til gods er på plass.

– Da må vi bare komme i gang, sier Sæthre.

Forbundslederen mener planleggingen i statlig regi tar for lang tid. I tillegg tar hun tilbakemeldingene fra transportselskapene på alvor. De sier at dialog mellom transportørene og de som planlegger infrastruktur i beste fall er dårlig.

– Hvis staten ikke involverer bredere, får vi gjort for lite. Vi tror det er riktig å tenke litt nytt. Vi må bort fra utredninger og over til handling. Da får vi se på løsninger hvor staten også ser på de private initiativene som kommer opp, sier Sæthre.

Hun er klar på at Jernbaneforbundet helst ser at staten står som eier av infrastrukturen på jernbanen. Men hun konstaterer at når det kommer til gods på bane er det offentlige lite offensive.

– Det er nok sånn at godstog og konteinere ikke har en stemme i valg. Det vises i prioriteringene. Da må det tenkes nytt og annerledes.

Les også: Selv 23-åringen merker nattskiftet på kroppen: – Jeg blir mer sliten, trøtt og tung i hodet