TEKST OG FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

– Ikke nøl med å komme med innspill! Ok? Jeg elsker debatt, sier Arne Bernhardsen som står foran 10 deltakere på Arbeidsmiljøskolen trinn 1.

Vi er på LOs kurssenter på Sørmarka hvor Bernhardsen har vært utallige ganger tidligere og forelest om arbeidsmiljø for et stort antall tillitsvalgte og hovedverneombud fra alle forbund i fagbevegelsen. Og ikke sjelden uten en brodd mot etablerte holdninger.

– Ofte kan det være nyttig som verneombud å stille følgende spørsmål til en ansatt som sliter: Trives du i jobben, eller? For det er jo ikke sikkert at det er dette du skal drive med i resten av livet. Hvordan kan vi hjelpe folk ut av en jobb som reduserer helsa deres og over i noe som passer?

• Fagforeninger protesterer mot ulovlig innleie på Stordalen-hotell

Fra Tou til HVO

Året var 1976. Groruddøl Arne Bernhardsen startet sin yrkeskarriere på Tou Mølle i Ryfylke. Han meldte seg raskt inn i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og ble i jobben i tre år før han flyttet tilbake til Veitvet i Oslo. Han søkte ulike jobber i nærområdet før han fikk jobb på meieriet på Bredtvet. I november 1978 troppet han opp på tapperiet.

– Der var jeg en av få hvite, men det var helt i orden for meg – jeg er jo venn med alle jeg, sier han over 40 år seinere.

Året etter ansettelsen representerte han tapperiet i NNN-klubben, etter tre år ble Bernhardsen valgt til hovedverneombud.

Radikal klubb

Bernhardsen legger ikke skjul på at han politisk alltid har stått et godt stykke til venstre for Arbeiderpartiet.

– Slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet var en brytningstid. Plutselig kom det en gjeng raddiser inn i klubbstyrene som tradisjonelt hadde vært svært sosialdemokratiske. Vi innførte noe helt nytt. Nå turte noen å være opposisjonelle. Torbjørn Dahl, som seinere skulle bli forbundsleder i NNN, var SV-er og klubbleder. Ingen feminist akkurat, men ja, det ble en radikal klubb.

Raymond Johansen, dagens byrådsleder i Oslo og tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet har også jobbet på meieriet på Bredtvet, som sjåfør.

– Det var en fantastisk flott arbeidsplass. Det var kollegialt, det var et godt samhold, forteller Bernhardsen.

Lesende arbeider

Han husker sitt første NNN-landsmøte i 1989.

– Medlemsdemokrati er ikke det første jeg tenker på, sier han med et smil og husker at sakene stort sett ble banket gjennom uten altfor mye diskusjoner og innvendinger fra delegatene.

På meieriet og tapperiet begynte arbeidet å bli for ensidig. Bernhard, som han bare ble kalt, var en lesende arbeider med mange interesser. HVO-stillingen, som han karakteriserer som krydderet i jobben, tok 50 prosent av tida, men det ble totalt sett for lite innhold i jobben.

I 1991 fikk han pedagogisk opplæring hos AOF for å kjøre arbeidsmiljøkurs. En ny yrkesretning var i emning. Han fikk permisjon fra meieriet. Og ble samtidig knyttet til et NHO-prosjekt for øking av lærlinger innenfor industriell næringsmiddelproduksjon. Han valgte å slutte på meieriet og fortsatte i NHO-prosjektet i ett år til. Prosjektet var ålreit, men arbeidsgiverforeningen sto for mye politikk som han ikke synes var forenlig med hans ståsted.

• Følg oss på Facebook

Forlagsmann

LO, derimot, det lå Bernhardsens hjerte nærmere. I 1996 fikk han som vikarierende saksbehandler i arbeidsmiljøavdelingen i LO oppgaver med å utvikle deler av arbeidsmiljøpolitikken, som standardisering og regionale verneombud for LOs ledelse. Året etter var vikariatet over. Nå gikk han over til forlagsverdenen, først Tiden, så redaktør i Gyldendals arbeidslivsavdeling i 2005 hvor han skulle bli til han pensjonerte seg ved inngangen til 2018. Han syns også det er ekstra stas at han i 2003 ble spurt av LO-Aktuelt om til hvert nummer å skrive en arbeidsmiljøspalte. Denne jobben har han fortsatt.

– I de over 20 årene i forlagsverden har jeg hele tida holdt på med foredrag og arbeidsmiljøkurs, og alltid hatt nær kontakt med næringsmiddelbransjen. Særlig kjøtt- og bakerbransjen, men også fisk og havbruk, forteller han.

Bernhardsen har stått på de samme politiske grunnholdningene i hele sitt liv.

Forfatter

Men han har ikke bare vært utgiver av bøker, hans mest kjente er boka om Arbeidsmiljøutvalget. Nylig har han skrevet «Verneombudsboka for bygg og anlegg».

– Ingen andre bransjer har større risikomomenter ved seg enn bygg og anlegg. Bransjen sliter med mange arbeidsulykker. Derfor trenger bransjen ei kort, oversiktlig bok, et annet hjelpemiddel enn de store og tyngre bøkene som ofte kan være litt utilgjengelige.

Bernhardsen utviklet en skisse sammen med de regionale verneombudene. Nesten 100 prosent publiseringsstøtte har de fått fra Fondet for regionale verneombud. I tillegg har Fellesforbundet, Arbeidsmannsforbundet og LO sentralt støttet utviklinga av boka økonomisk.

– Hva gir denne boka?

– Den identifiserer hva som er de viktigste faremomentene på en bygg- og anleggsarbeidsplass, de mest kritiske områdene. Dessuten plasserer den verneombudet i organisasjonen, gir innspill på hvordan ulykker skal forebygges og gir hjelp til å granske ulykker når de har skjedd. Den er brukervennlig og har plastomslag sånn at den kan ligge på bordet i anleggsbrakka. Så er den rikt illustrert av Jhonny Bakken, maskinkjører med litt skeive, humoristiske tegninger.

Boka har et opplag på 1000. Fellesforbundet og Arbeidsmannsforbundet har fått 400 hver.

– Skulle det vise seg at denne boka har livets rett, så trykker vi gjerne opp flere. Og er andre bransjer i arbeidslivet interesserte i ei tilsvarende bok, så bidrar jeg gjerne der også, sier Arne Bernhardsen, alltid like levende opptatt av arbeidsmiljøspørsmål.

• Camilla (25) og Miriam (24) slåss for tariffavtale i Godt Brød. Kampen har vart i over ti måneder