NTB

– Jeg synes det er skuffende. Det betyr ikke at vi mener at det ikke skal være konkurranse, men vi mener at det følger så mange rabattstrukturer og andre ting som gjør at innkjøpsprisene blir veldig forskjellig, sier fungerende leder for forbrukerpolitikk Olav Kasland i Forbrukerrådet.

Han mener konsekvensen er at det blir vanskeligere for mindre aktører å komme inn på markedet, og at de store kjedene får for stor fordel.

Kasland argumenterer for at mye av rabattene går til kjedene og ikke til forbruker.

– Rabatter og avtalene som blir inngått som en del av forhandlingene, er uoversiktlige og gir enda mer makt til de tre store kjedene. Vi mener det svekker konkurransen.

– Risiko for høyere priser

Regjeringen på sin side, mener at et forbud mot forskjeller i innkjøpspris kan gi høyere priser.

– Regjeringen har vurdert forslaget om forbud mot forskjeller i innkjøpspriser grundig og konkludert med det er stor risiko for at det kan gi høyere matvarepriser. Vi legger derfor bort forslaget, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding.

Forslaget ble sendt på høring, og i høringsrunden har de fleste vært kritiske, opplyser hun.

– Flere påpekte at et forbud kan svekke dagligvarekjedenes insentiver til å forhandle fram lavere pris fra leverandørene, noe som igjen kan føre til høyere matvarepriser, sier hun.

Også LO-forbundet NNN, som organiserer arbeiderne i mat- og drikkevareindustrien, var skeptiske til lovforslaget.

Valgte å lytte til argumenter mot forslaget

Det ble også trukket fram at forslaget kunne gi dagligvarekjedenes egne merkevarer en konkurransefordel.

– Høringsrundene har gitt saklige og gode argumenter mot forslaget. Vi har valgt å lytte til disse, sier Myrseth.

Næringsministeren viser også til at Konkurransetilsynet siden 2017 har kartlagt innkjøpsprisene som de tre største dagligvarekjedene får fra utvalgte leverandører.

Forskjellene har blitt betydelig mindre siden da, noe som reduserer behovet for regulering, ifølge Myrseth.